Hopp til innhold Hopp til meny Gå til søkesiden

Akershus i vekst

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.2019 er det 624 055 innbyggere i Akershus, en økning på 10 029 fra 2018, dvs.1,6 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,1 prosent i 2018. Området som blir den nye Viken fylkeskommune fra 01.01.2020 fikk en befolkningsvekst på 1,1 prosent i 2018 - ca.13 600 personer. Østfold hadde en vekst på 0,7 prosent og Buskerud 0,5 prosent. For den nye Viken fylkeskommune viser prognosene at befolkningen vil øke fra 1 213 800 i 2018 til 1 452 000 i 2035, en vekst på 19,6 prosent. Befolkningsveksten gir utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.


Fylkesordfører Anette Solli.
Fylkesordfører Anette Solli. Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune

Fylkesordføreren har ordet


Les mer

Akershus er attraktiv og vokser, mange vil bo og jobbe i vår region. Det er veldig positivt. Vi har et spennende næringsliv med mange jobbmuligheter, gode lokalsamfunn og regionale byer med et bredt tilbud. Det skal vi fortsette å legge til rette for, og samtidig sørge for en vekst som gjør at folk trives og som ivaretar våre kultur- og naturverdier og miljøet.

Jeg er stolt over den jobben som gjøres for å gi ungdom i Akershus et godt og dekkende tilbud innen videregående opplæring. Over flere år har det vært en stadig økning i andelen som fullfører og består videregående opplæring. Det var også tilfelle for skoleåret 2017-18, der 86,7 prosent av elevene fullførte og bestod.

Akershus har flest elever i den videregående skolen i landet, og vi skal legge til rette for å ta imot flere elever i framtiden. Fylkestinget har nylig vedtatt store og viktige saker om utbygging av flere av våre videregående skoler, og bygging av nye skoler. Over tid er det gjort et systematisk arbeid for å planlegge framtidens skolestruktur, der vi har etablert et godt samarbeid med kommuner for å få til sambruk og samlokalisering. De videregående skolene skal være en lokal arena og spille en rolle for lokalsamfunnet.

Kollektivtrafikken er i sterk vekst med et stadig bedre tilbud. I 2018 var det en økning i kollektivtrafikken i Akershus på 4,9 prosent. Ruter gir et viktig bidrag til fylkeskommunens arbeid mot et bærekraftig Akershus og har en ambisiøs miljøpolitikk som plasserer selskapet i europeisk førstedivisjon. Ruter er i full gang med å kvitte seg med fossile drivstoff i løpet av 2020, og på vei til utslippsfri transport i 2028.

Og kollektivtilbudet skal bygges ut. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang. I 2018 ble vinnerne av arkitektkonkurransen om stasjonene presentert.

Vi bidrar til et mangfoldig kulturliv i fylket, der vi blant annet har innsats på talentutvikling innen dans, film, teater og musikk, publikumsutvikling og kulturnæring. Ett eksempel er etableringen av et nytt fast dansekompani, som har hatt sine første forestillinger for publikum, og som også er en motor for talentutvikling.

Alt dette, og mere til, skal vi ta med videre i Viken fylkeskommune fra 1. januar 2020. Viken skal vise vei. Et stort fylke gir store muligheter til å videreutvikle våre tjenester til befolkningen, ta på oss nye oppgaver og være en viktig pådriver for samfunnsutviklingen.

 

Oslo 31. mars 2019

 

Anette Solli

Fylkesordfører (H)


Lukk artikkel
Fylkestinget i Akershus.
Fylkestinget i Akershus. Foto: Marius Vannum, Akershus fylkeskommune

Fylkestinget 2015 - 2019


Les mer

Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden 2015-2019.

Fordelingen på politiske partier er som følger:

Høyre (H) 14 medlemmer
Arbeiderpartiet (Ap) 14 medlemmer
Fremskrittspartiet (FrP) 5 medlemmer
Venstre (V)  3 medlemmer
Miljøpartiet De Grønne (MDG) 3 medlemmer
Senterpartiet (Sp) 2 medlemmer
Kristelig Folkeparti (KrF)  1 medlem
Sosialistisk Venstreparti (SV) 1 medlem

 


Lukk artikkel
Foran fra venstre: Tonje Brenna (A), fylkesordfører Anette Solli (H), Solveig Schytz (V). Bak fra venstre: Øyvind Solum (MDG), Gjermund Skar, (SV), Gunnar Melgaard (H), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), Morten Vollset (Sp), Vibeke Limi (FrP).
Gruppelederne, fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Foran fra venstre: Tonje Brenna (A), fylkesordfører Anette Solli (H), Solveig Schytz (V). Bak fra venstre: Øyvind Solum (MDG), Gjermund Skar, (SV), Gunnar Melgaard (H), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), Morten Vollset (Sp), Vibeke Limi (FrP). Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune

Dette mener politikerne


Les mer

Gruppelederne gir her sine tanker om det politiske arbeidet i 2018, kommenterer viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Helt først i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar.

Gunnar Melgaard (H)

2018 har vært et år med en del utfordringer ved etableringen av ny Viken fylkeskommune. Motstanden mot Viken fra enkelte partier har vært stor og preget av omkamp i 2018. Etter at Stortinget for tredje gang opprettholdt sitt forslag om nye fylker har arbeidet og klimaet mellom politikerne i Østfold, Buskerud og Akershus vært meget godt. Det arbeides godt i administrative og politiske arbeidsgrupper for å få etablert Viken fylke til 1. januar 2020. Akershus har også i 2018 hatt framgang og er stadfestet som det fylket med best resultater i den videregående skolen, på gjennomføring og bestått. Det er grunn til å takke lærerne for vel gjennomført enda et skoleår. Atter en gang kan vi konstatere økning i kollektivtrafikken i Akershus. Den årlige økningen er på ca. 5 prosent, som gir vårt kollektivselskap en del utfordringer. Det politiske miljøet etterlyser flere tverrgående ruter.

Tonje Brenna (Ap)

2018 var et travelt år for både ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte i Akershus. Vi har etter beste evne forsøkt å forberede det nye fylket, samtidig som vi har fortsatt med å utvikle politikk og løsninger for Akershus. Jeg vil takke alle som har kommet med innspill, forslag og tatt kontakt i året som gikk. Vi setter enorm pris på engasjementet. Uten kontakt med folk som benytter seg av eller jobber med våre tjenester, er det umulig å fatte gode politiske vedtak. I 2018 jobbet vi utrettelig med bedre løsninger for trafikk, klima, miljø og utdanning. Det skal vi fortsette med også i 2019.

Vibeke Limi (FrP)

I snart 12 år har FrP vært med på å styre Akershus. Vi gleder oss derfor over at dette fylket skårer best på det meste. Vi har overordnede miljømål for alt vi gjør, vi har gitt befolkningen et mye bedre kollektivtilbud, vi har de beste og sikreste veiene i landet og vedlikeholdsetterslepet er mer enn halvert. Viktigst er elevenes prestasjoner, flest som gjennomfører og består, beste karakterer samt gode tiltak for dem som trenger det. Miljøarbeidere, psykologisk team, og en helsesøsterordning det står respekt av. På kultur, frivillighet og folkehelse har vi også breddet ut og gitt folk bedre og flere muligheter. Talentsatsingen for unge er vi særlig stolt over, enten de velger teater, skriving, musikk eller dans. Dette er noe å ta med seg inn i Viken!

Solveig Schytz (V)

Akershus er et fylke i vekst, og stor vekst i kollektivtrafikken og utvidelser og bygging av nye videregående skoler krever store investeringer. Vi har Norges beste videregående skole og det ønsker vi å fortsette med. Sterk vekst i kollektivtrafikken og satsingen på bygging av gang- og sykkelveier og innfartsparkering har vært viktige prioriteringer også i 2018. Vi vil legge til rette for at det skal være enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. I 2018 har vi vedtatt ny klima- og energiplan og videreutviklet arbeidet med bærekraftrapport, klimaregnskap og klimabudsjett for Akershus. Vi har også hevet ambisjonene i klima- og miljøpolitikken og vedtatt mål om at Oslo og Akershus skal bli verdens første storbyregion med bare utslippsfri transport. Alt dette tar vi med oss inn i arbeidet med etableringen av nye Viken fylkeskommune.

Øyvind Solum (MDG)

Selv om vi stemte mot fylkeskommunen Viken, vil vi gjøre vårt når den først ble vedtatt. Vi er glade for at FNs bærekraftmål blir styrende, sammen med vårt forslag om klimabudsjett med skjerpede ambisjoner. Det skal minst bygge på FNs klimamål, og at vi skal arbeide mot en global temperaturstigning med et mål om maks 1,5 grader. Klimabudsjettet skal omfatte både fylkeskommunens egen virksomhet og hele Viken-samfunnet. Vi er glade for at vi fikk gjennom forslaget om at det skal arbeides for et mer bievennlig fylke. Vi har også kommet nærmere en utfasing av gummigranulat i kunstgressbaner, og vi har satt fokus på skatteparadis. Vi har tatt opp klimatilpasning og matsikkerhet, og mener at fylkeskommunen bør ta et større ansvar her.

Morten Vollset (Sp)

2018 har vært et hektisk år. Forberedelser til nye Viken fylkeskommune har tatt tid, både for oss politikere og de ansatte. Samtidig har fylkeskommunen opprettholdt sin aktivitet og jobbet med nødvendige investeringer og oppgraderinger innen blant annet videregående skole og samferdsel. Budsjettet for 2018 innebar også et løft for kulturlivet og frivilligheten. I skrivende stund er vi i gang med det siste året før Viken er etablert. Det kan bli utfordrende. Egen fylkeskommune skal holdes i gang og sammenslåingen skal planlegges videre. Derfor vil vi i år rette en særlig stor honnør til våre dyktige fylkeskommunale ansatte. Dere gjør en formidabel jobb - hver eneste dag. Innbyggerne får et godt velferdstilbud og vi politikere får godt forberedte beslutningsgrunnlag. Vi i Sp vil også framover jobbe det vi kan for best mulig tjenester nær folk og kjempe imot sentralisering.

Lars Salvesen (KrF)

Akershus er godt rustet til å møte framtiden. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har en kompetent arbeidsstyrke. Vi som bor her, har i stor grad ressurser og frihet til å styre våre liv etter egne ønsker. Akershus og Oslo hadde den største folketallsveksten i 2018. Disse to fylkene stod for vel halvparten av den samla veksten i Norge. Akershus er et godt fylke å bo i. Slik skal det også være for framtidige generasjoner. Klimaendringene stiller oss overfor store utfordringer de neste tiårene, og et grønt skifte vil endre rammebetingelsene for arbeidslivet.

Gjermund Skaar (SV)

I det nest siste året med Akershus, så handler det meste om hva som skal skje når vi legger ned Akershus og etablerer Viken fylkeskommune. Akershus er for det meste et ganske samstemt fylke. Vi har like utfordringer, sterk befolkningsvekst, press på samferdsel og kollektivt, og kommuner som jobber hardt med å holde tritt med at mange flytter til vår region. Dette gjelder ikke hele Viken. Når Akershus sine videregående skoler merker press, og det bygges ut, så er det andre skoler i Viken som opplever nedgang i søkertall. Dette vil skape egne problemer for framtiden. Politisk er dette spennende, selv om det ikke er en god idé å slå sammen fylkene til Viken.


Lukk artikkel
Foto: Melkeveien AS

Framtiden i Viken fylkeskommune


Les mer

Viken fylkeskommune fra 2020

Fra 01.01.2020 opphører Akershus fylkeskommune som eget forvaltningsnivå og blir en del av Viken fylkeskommune sammen med Østfold og Buskerud. Den framtidige Viken fylkeskommune har pr. 01.01.2019 i overkant av 1,2 millioner innbyggere. Det vil være 51 kommuner i Viken i 2020. Den nye fylkeskommunen vil drive 58 videregående skoler med nesten 41 000 elever, ha 5 339 km fylkesvei og drive et omfattende kollektivtilbud gjennom Ruter AS, Brakar AS og Østfold Kollektivtrafikk. Den nye fylkeskommunen vil også ha en omfattende aktivitet innenfor tannhelse og på kulturområdet.

Det er vedtatt at den nye fylkeskommunen skal styres etter en parlamentarisk modell. Regionreformen skal styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester. Regionreformen gir mulighet for å samle og legge oppgaver som bør ses i sammenheng regionalt til ett folkevalgt organ og en administrasjon.

I februar 2018 ble det foreslått en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene fra 01.01.2020 av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen. Utvalget har blant annet foreslått at fylkeskommunene bør få flere oppgaver innen næringsutvikling, integrering, forskning, samferdsel, klima og miljø, kultur og utdanning, samt få flere virkemidler til regional samfunnsplanlegging. Hvilke nye oppgaver fylkeskommunene faktisk får, bortsett fra overføring av ansatte i Statens Vegvesen og oppgaver på kulturminnefeltet, samt enkelte oppgaver innenfor friluftsliv, folkehelse og næring, er ennå ikke besluttet.

«Viken viser vei» er vedtatt som visjon for Viken fylkeskommune, og det er vedtatt at styringen skal baseres på FNs 17 bærekraftsmål. Det er besluttet at nytt hovedkontor skal bygges i Sandvika i Bærum, og at 25 prosent av arbeidsplassene skal lokaliseres til Nedre Glomma.

Planer og strategier for Viken fylkeskommunen skal vedtas av fylkestinget som velges høsten 2019. Det er følgelig ikke mulig å si noe nå om hvilke planer som vil bli vedtatt for Viken. Det er igangsatt arbeid med kunnskapsgrunnlag for å få vedtatt en regional planstrategi i desember 2020.

 

 

Akershus Fylkeskommune
FNs bærekraftsmål

 

Befolkningsutvikling i Viken

Akershus fylkeskommune har utarbeidet en egen befolkningsprognose (se Akershusstatistikk 5/2018), mens Østfold og Buskerud benytter SSBs framskrivinger. I dette avsnittet kombineres tall for Akershus fra fylkeskommunens egen prognose (middelsalternativet), med tall for Østfold og Buskerud fra SSB (alternativ MMMM). I prognosetallene er også tall for Jevnaker, Lunner og Svelvik kommune tatt med (tall fra SSBs MMMM).

Prognosene viser at befolkningen i Viken vil fortsette å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester.

Folketallet i Akershus har økt mer enn for landet samlet i mange år. Pr. 01.01.2019 er det 624 055 innbyggere i Akershus, en økning på 10 029 fra 2018, dvs.1,6 prosent. Befolkningen i Oslo økte med 1,1 prosent i 2018.

Området som blir den nye Viken fylkeskommune fra 01.01.2020 fikk en befolkningsvekst på 1,1 prosent i 2018 - ca.13 600 personer. Østfold hadde en vekst på 0,7 prosent og Buskerud 0,5 prosent.

Fylkeskommunen oppdaterte sin befolkningsprognose høsten 2018. Befolkningen i Akershus er forventet å øke fra ca. 614 000 pr. 01.01.2018 til ca. 770 000 i 2035, dvs. med ca. 25 prosent eller ca. 156 000 nye innbyggere. For området som blir den nye Viken fylkeskommune viser prognosene at befolkningen vil øke fra 1 213 800 i 2018 til 1 452 000 i 2035, en vekst på 19,6 prosent.

Figuren under viser at prognosen tilsier at det vil bli vekst i alle aldersgrupper, men det er eldrebefolkningen som vil vokse mest relativt sett.

Kilde: Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus 2018-2035 (middelsalternativet) og SSBs befolkningsframskriving for Østfold, Buskerud, Jevnaker, Lunner og Svelvik (alternativ MMMM)

I perioden 2005-2012 var det en sterk vekst i nettoflytting inkludert innvandring til de tre Viken-fylkene. Det var i stor grad nettoinnvandring som skapte denne veksten. Fra 2012 sank nettoinnvandringen, men samtidig økte den innenlandske nettoflyttingen til Akershus. Nettoflyttingen har variert noe fra år til år, men den økte innenlandske nettoflyttingen til Akershus har dempet fallet i nettoflytting til regionen.

Prognosene viser noe fallende fødselsoverskudd og nettoflytting inkludert innvandring til Østfold, Akershus og Buskerud fram mot 2035.

Kilde: SSB og Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose for Akershus 2018-2035

Den vedvarende befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

 

Klima og miljø

Viken fylke skal i løpet av bare vel 30 år utvikle seg til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Samtidig skal gode bomiljøer utvikles og naturforhold bevares og forbedres. Byer og tettsteder i fylket skal bygges ut og transportløsninger samordnes slik at økt transportbehov ikke fører til økt veitrafikk. Dette vil kreve utvikling av innovative løsninger og målrettet samarbeid av alle samfunnsaktører, offentlige som private. Fylkeskommunen vil måtte styrke sin rolle som samfunnsutvikler.

I Viken vil innsatsen for reduserte klimagassutslipp være en viktig del av miljøpolitikken. Ifølge siste, offentlige statistikk med fylkesfordelte tall for de tre Viken-fylkene skyldes rundt 66 prosent av slike utslipp mobile kilder. Dernest kommer landbruket med 11 prosent. For å nå målet om et lavutslippssamfunn innen 2030, må det tilrettelegges for økt kollektivbruk, sykkel og gange. Dette vil innebære endret arealbruk og riktig utvikling av infrastruktur og kollektivtilbud. Målet vil ikke kunne nås uten en rask omlegging til alternative drivstoff, som biogass, elektrisitet og hydrogen.

Hovedstadsregionen er ledende på fossilfri og utslippsfri transport i Europa, og et ambisiøst mål er at all transport skal være utslippsfri innen 2030, som verdens første hovedstadsregion.

 

Videregående opplæring

Det er 58 videregående skoler i Viken med 40 834 elever i skoleåret 2017-18. Akershus skiller seg ut med en høy andel elever i studieforberedende utdanningsprogram og lav andel i yrkesforberedende (64/36). I Østfold er forholdstallet 55/45 og i Buskerud 48/52. Det er 7 637 lærlinger. Østfold og Buskerud har en langt høyere andel lærlinger enn Akershus. I forhold til antall elever er antall lærlinger i Akershus ca. 13 prosent, i Buskerud ca. 23 prosent og i Østfold ca. 26 prosent.

Andelen som gjennomfører videregående opplæring etter fem år har vært økende i all tre fylkene. I Akershus har 83 prosent av de elevene som startet i 2012 gjennomført videregående opplæring. For Buskerud og Østfold er det henholdsvis 77 og 75 prosent. Det er høyere gjennomføringsgrad på studieforberedende utdanningsprogram. I Akershus gjennomførte 91 prosent av elevene som startet i 2012, i Buskerud 87 prosent og i Østfold 89 prosent. På yrkesfaglige studieprogram gjennomførte 70 prosent av de elevene som startet i 2012 i Akershus, i Buskerud 66 prosent og i Østfold 61 prosent. Det er imidlertid flere i denne gruppen som har fortsatt utdanningen ut over fem år.

Alle tre fylker har langsiktige, politiske planer på utdanningsområdet, forankret i lokale analyser med tilhørende tiltak. De konkrete tiltakene varierer noe mellom fylkene, men samtidig er det store likheter. Det er en felles målsetting at alle elever og lærlinger skal bestå sin utdanning med best mulig resultat.

Antallet 16-18-åringer i Viken (inklusive Jevnaker, Lunner og Svelvik), som er 46 300 i 2018, vil ifølge prognose fram til 2035 nå en topp i 2027 med ca. 50 200, og vil deretter gå noe ned. Dette er en økning på ca. 3 900. I Akershus er antallet 16-18-åringer jevnt økende i hele perioden, men når en topp i Buskerud og Østfold i årene 2026-2028.

Både i Akershus og Østfold er det planlagt betydelige økte investeringer i nye skoleanlegg. I perioden 2019-2022 er det budsjettert med samlede investeringer i skoleanlegg og idrettshaller på nesten 2,2 milliarder kr i Østfold og nesten 3,9 milliarder kr i skoleanlegg i Akershus. I Østfold er det nedgang i antall 16-18-åringer i denne perioden, og behovene er først og fremst knyttet til oppgradering av anlegg og forberedelse for senere elevtallsvekst. Akershus har en betydelig økning i 16-18-åringer som gjør det nødvendig med økt elevkapasitet. I Buskerud er det ikke like omfattende investeringsplaner i denne perioden og det er heller ikke vekst i antall 16-18-åringer, som går noe ned i 2020 og 2021 og er tilbake på 2018-nivå i 2022.

 

Transport

Reisevaneundersøkelser viser at innbyggerne i Viken beveger seg mest og foretar flest reiser innenfor sitt nærmiljø. De store reisestrømmene på tvers av dagens fylkesgrenser går inn mot Oslo, og foretas med tog eller bil. Bilandelen i det framtidige Viken er totalt sett høy. Dagens reisemønster viser at det er viktig at Viken fylkeskommune har et tett samarbeid med jernbanesektoren (staten). Tendensen til mange korte, lokale reiser tilsier at det er mulig å få flere til å gå og sykle. Kollektivtilbudet er i dag mest fokusert på arbeids- og skolereiser. Med mål om lavere biltrafikk bør kollektivtilbudet tilpasses og i større grad bli et reelt alternativ også for fritidsreiser. Bosettingsmønsteret i Viken, samt enkelte reisebehov, tilsier at bilen vil spille en viktig rolle i mobilitet også framover, og det er derfor nødvendig å legge til rette for framkommelighet og sikkerhet for bilen der det er det beste transportalternativet.

Innenfor transport skjer det en rask teknologisk utvikling. Digitalisering av transportsektoren er i full gang og manifesterer seg i apper for billettkjøp/reiseplanlegger med sanntidsinformasjon. Prioritering i lyskryss for å sikre framkommelighet for buss og informasjon om anbefalt reiserute og kø for bilister er andre eksempler på digitale løsninger som gir bedre mobilitet.

Fylkeskommunen har et transporttilbud bestående av kollektivtilbud planlagt og gjennomført i regi av Brakar, Ruter og Østfold kollektivtrafikk (jf. sak til fellesnemda 18/171 Eierskap og organisering av kollektiv infrastruktur i Viken). Fylkeskommunen har også ansvar for skoleskyss: Pr. i dag er det totalt 50 000 elever som har skoleskyss besørget av de tre fylkeskommunene. Videre har de tre fylkene samlet i dag ca. 21 250 TT-brukere. I tillegg har fylkeskommunene ansvar for drosjer gjennom løyveforvaltning. Dette ansvaret kan bli endret gjennom endret regulering av drosjemarkedet, men også i framtiden vil fylkeskommunen ha stor betydning for taxitilbudet særlig i distriktene hvis ordningen med mulighet for tildeling av eneretter blir etablert.

Fylkeskommunen har ansvar for investering, vedlikehold og drift av fylkesveier. Forvaltningen av dette ansvaret er inkludert tilrettelegging for kollektivtrafikk, innfartsparkeringer, framkommelighet for bil, sykkel og gående. Statens vegvesen har gjennom Sams vegadministrasjon i stor grad forvaltet dette. Fra 1.1.2020 overføres denne administrasjonen (ca. 300 årsverk i Viken) fra Staten til fylkeskommunene.

Fylkeskommunen har gjennom sitt ansvar en stor påvirkning på innbyggernes mulighet til å reise. Fylkeskommunen rår gjennom ansvaret i samferdselssektoren også over sentrale virkemidler for regional utvikling og for påvirkning på oppnåelse av FNs bærekraftsmål.

 

Kultur

Viken fylke vil få et rikt og mangfoldig kulturliv. Som basis for kulturpolitikken i de tre fylkeskommunene ligger UNESCOs konvensjon fra 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Kulturpolitikken er videre forankret i kulturlov, biblioteklov og andre sentrale føringer. Satsingene i dagens tre fylkeskommuner er noe forskjellig, det er ulike måter å jobbe og løse oppgavene på. Det er likevel mer som forener enn som skiller dagens tre fylkeskommuner, og det finnes også felles satsinger, for eksempel gjennom Viken filmsenter AS, hvor både Akershus, Buskerud og Østfold er inne på eiersiden.

Når fylkeskommunene slås sammen, vil Viken fylke ha tre teatre, et profesjonelt orkester, to distriktsoperaer og syv institusjoner for visuell kunst. I fylket er det en rik folkemusikk- og folkedanstradisjon, og Viken vil ha store festivaler som Glogerfestspillene og Norges største jazzfestival på Kongsberg. Videre vil Viken ha et profesjonelt dansekompani og unike scener for dans, som Landsdelsscenen for dans i Ål.

I Viken blir Den kulturelle skolesekken en stor produsent av profesjonelle forestillinger innenfor alle kunstuttrykkene. Viken fylkeskommune skal ivareta og videreutvikle tilbudet i Den kulturelle skolesekken som favner nærmere 195 000 elever på i overkant av 600 skoler.

Kunsten har en sentral rolle i det moderne samfunnet, gjennom å gi et mangfold av opplevelser og stimulere til kritisk refleksjon. Viken fylkeskommune vil selv ha en betydelig kunstsamling som må forvaltes og formidles videre.

Folkebibliotekene vil fortsatt være en viktig møteplass for innbyggerne i Viken, både som en arena for kulturopplevelser og som arena for livslang læring. I 2018 svarer 54 prosent at de har besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året, og i 2017 hadde folkebibliotekene i Viken nærmere 4,5 millioner besøk.

Demokrati og ytringsfrihet er bærende elementer i samfunnsutviklingen. Dette kommer tydelig til uttrykk i kulturmeldingen som påpeker at «Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypperste kvalitet inspirerar, samlar og lærar oss om oss sjølve og omverda».

En fortsatt satsing på kultur vil være viktig for Vikens ambisjoner om å oppfylle bærekraftsmålene. Et rikt og mangfoldig kulturliv vil bidra til å skape gode og inkluderende lokalsamfunn, gode levevilkår og minske forskjeller mellom innbyggerne i fylket.

Som en del av regionreformen overføres en rekke oppgaver innen kulturminnevernet fra statlig til regionalt nivå. Viken fylkeskommune vil få et betydelig utvidet ansvar for oppfølgingen av automatisk fredete kulturminner, kirkegårder og kirkesteder fra middelalder, middelalderruiner, profane trebygninger fra middelalder, fartøyvern og fredete bygg i statlig eie. Dette representerer en utfordring for fylkeskommunen i forhold til rutiner, kompetanse og kapasitet, men gir også større mulighet til å se kulturminner som en viktig ressurs i samfunnsutviklingen.

 

Fysisk aktivitet og friluftsliv

I lys av FNs bærekraftsmål blir det viktig å bidra til å oppfylle regionale og nasjonale mål for fysisk aktivitet, og å bidra til god helse. Fylkeskommunens bidrag for å nå målene skjer hovedsakelig gjennom å bedre rammebetingelsene for befolkningens muligheter for fysisk aktivitet. Fylkeskommunen kan også som samfunnsutvikler bidra til godt tverrfaglig samarbeid og en mest mulig optimal og samordnet virkemiddelbruk.

Deltagelse i organisert idrett er høy i hele det framtidige Viken, men som i landet for øvrig er befolkningens fysiske aktivitetsnivå som helhet likevel for lav. En viktig strategi for Viken fylkeskommune vil være å støtte opp om frivillige lag og foreningers arbeid for økt fysisk aktivitet hver dag og hele livet. Både den organiserte og egenorganiserte.

Et av fylkeskommunens viktigste virkemidler for å øke mulighetene for fysisk aktivitet er tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spillemidler). Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet rapporterte i 2017 at anleggsdekningen for de tre fylkene, og spesielt Akershus og Østfold, er blant de laveste i landet. Å legge til rette for flere gode idretts- og friluftsanlegg, især for egenorganisert aktivitet og kortreist friluftsliv, bør derfor bli en sentral satsing i Viken. Satsing på nærmiljøanlegg, som virker både sosialiserende og aktiviserende, vil også være viktig i dette arbeidet. Fokus på og oppfølging av bærekraftsmål som fremmer kunnskap om energi- og arealeffektive idrettsanlegg blir grunnleggende.

I Viken forventes behov for å ivareta attraktive natur- og turområder å bli stort på grunn av økende press på attraktive arealer. Ved Oslofjorden, i skog og fjell, men først og fremst i og rundt byer og tettsteder. Oppfølging av FNs bærekraftsmål om å ivareta naturressurser og bærekraftig utvikling av attraktive byer og samfunn blir derfor sentralt for aktivt liv i fylket.

 

Næringsutvikling

De største næringene i Viken er kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, helse og omsorgstjenester, bygg- og anleggsvirksomhet. I forhold til andre fylker har Viken en sterk spesialisering innen varehandel, transport, lager og distribusjonstjenester. Fylket har også en stor teknologiindustri og er overrepresentert innen helse- og omsorgstjenester.

Østfold, Akershus og Buskerud sto for 19 prosent av verdiskapingen i landet i 2017 - samme andel som i 2015. Som for de fleste andre fylkene er det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, bygg- og anleggsvirksomhet og eiendomsdrift som bidro til den største delen av veksten i verdiskapingen i fylket.

Viken har høy vekst i folketallet. Østfold, Akershus og Buskerud er blant de få fylker i landet hvor befolkningsveksten bunner i høy innflytting fra andre deler av landet, fødselsoverskudd og netto innvandring. Netto innflytting fra andre deler av landet er økende - særlig fra Oslo.

Sysselsettingsandelen er høyere enn landsgjennomsnittet i de mest sentrale delene av Viken, men også i de minst sentrale delene, som i indre Buskerud. I de minst sentrale delene av Viken er arbeidsledigheten lav. I de fleste kommunene i Viken er andelen unge voksne som har tatt videregående eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. I de Oslo-nære kommunene er det en svært høy andel av de yrkesaktive som har høyere utdanning, og det er store forskjeller innad i Viken i andelen høyt utdannede i de enkelte kommunene.

 

Tannhelse

Det er god tannhelse blant barn og unge i Akershus, men også på dette området er det store variasjoner mellom kommunene. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i overkant av 157 000 innbyggere mottar tannhelsetjenester. Befolkningsveksten fører til at antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn øker, og gir behov for å utvide kapasiteten ved klinikkene.

Tannhelsetjenesten blir en betydelig tjenesteyter i Viken fylkeskommune og tannhelsetjenesten må videreføre det gode tjenestetilbudet som Akershus har i dag. Det er viktig å tilby lett tilgjengelige og brukervennlige tjenester av høy kvalitet for innbyggerne.

 

Økonomi og finansiering

Basert på vedtatte økonomiplaner 2019-2022 vil Viken fylkeskommune få årlige brutto driftsbudsjetter på ca. 16 milliarder kr og samlede investeringer i perioden 2019-2022 på ca. 14,5 milliarder kr (eksklusiv bompenger).

Investeringsbehovene i Viken vil være sterkt økende de nærmeste årene, spesielt knyttet til behovet for både økt kapasitet og oppgradering av videregående skoler, men også investeringer i samferdsel. Dette betyr at lånegjelden vil øke, og finansutgiftene vil utgjøre en større andel av driftsutgiftene.

Isolert sett trekker økt befolkning, flere elever i videregående skoler og flere kollektivpassasjerer i retning av økte driftsutgifter. Høringsuttalelse til forslag til nytt inntektssystem kan tyde på at Viken fylkeskommune vil få reduserte frie inntekter, og det er også forventninger om effektivisering av administrative kostnader. Pr. dato er det også usikkerhet med hensyn til inntekter fra energisektoren. I sum kan dette bety at driften må effektiviseres og investeringsprosjektene vurderes kritisk når budsjettet for Viken skal vedtas.


Lukk artikkel