1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Fylkeskommunens historie

Dagens fylkeskommune fikk sin form så sent som i 1976. Men denne formen ble til på grunnlag av en historisk utvikling gjennom flere hundre år.

Vikingtid: Fylker for forsvar

I vikingtida var Norge delt inn i fylker og skipreider, mindre områder som skulle stille et skip med mannskap til forsvar av landet.

Dansketid: Len og amt

I dansketida ble fylkene først til len, med en lensherre som øverste embedsmann. I 1662 ble det bestemt at len skulle erstattes med det tyske ordet amt. Amtene måtte ta utgifter til en del samfunnsinteresser.

1837: Formannskapslovene og Amtstinget

Norges løsrivelse fra Danmark og Grunnloven i 1814 førte til større åpenhet for lokalt folkestyre i Norge. Men det tok mange år og utredninger før Stortinget omsider samlet seg om Formannskapslovene av 1837. De ga bestemmelser om amtskommunen og etablerte en folkevalgt representasjon: Amtstinget.

Et viktig ansvar for amtsformannskapet var å kontrollere bruken av amtets penger - den skatten amtet krevde inn av landkommunene. For øvrig var ikke amtsformannskapet oppgaver klart lovregulert, men det tok seg av viktige fellesoppgaver som veier og sykehus. Politi- og fengselsvesen, jernbaneutbygging og lokalt skolevesen på grunnskolenivå var også med på amtets budsjetter. Senere kom noen skoler på videregående nivå.

1918: Fra amt til fylke

I 1918 ble betegnelsene amt og amtsting forandret til fylke og fylkesting.

1961: Egne lover

I 1961 vedtok Stortinget en egen lov om fylkeskommuner.

1964: Fylkesordføreren ble leder for fylkestinget

Herredsstyrene, og fra da av også bystyrene, fikk velge representanter til fylkestinget i forhold til kommunens innbyggertall. Men fremdeles var det kommunene, ikke folket, som valgte representanter til fylkestinget. Fylkesordføreren ble leder for fylkestingsmøtene.

1976: Fylkeskommunen fikk en helt ny plass i det lokale selvstyret

På denne tiden vokste det fram ønsker og visjoner om å styrke lokaldemokratiet. Fylket hadde vært styrt av embedsmenn i mange hundre år, og selv om demokratiet nå var gjennomført både på kommune- og fylkesplan var det fortsatt en statlig embedsmann, fylkesmannen, som satt på toppen som leder av administrasjonen. I forbindelse med valget i 1976 ble det gjennomført tre vesentlige endringer:

  • Fylkesmannen ble skilt ut med egen administrasjon, og det ble opprettet en stilling for en fylkesrådmann som skulle lede fylkeskommunens administrasjon.
  • Fylkestinget ble valgt ved direkte valg, samtidig med kommunevalget.
  • Fylkesskatten ble opprettet, dvs. direkte skattlegging til fylkeskommunen.

Hensikten var å styrke den politiske styringen av fylkeskommunen og samtidig skille ut den statlige delen av fylkesadministrasjonen, bl.a. kontrolloppgavene.

2002: Helsereformen 1

Sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud ble flyttet fra fylkeskommunen til staten.

2004: Helsereform 2 og nye oppgaver

Fylkeskommunens ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.

Samtidig med de to helsereformene fikk fylkeskommunen nye ansvarsområder. Den viktigste endringen var at fylkeskommunen i større grad skulle være en "ledende regional utviklingsaktør". Det betyr først og fremst at fylkeskommunen skal sitte i førersetet for samfunnsutviklingen i fylket, og søke samarbeid og partnerskap med kommuner og andre instanser for å fremme en positiv utvikling i fylket. Men det betyr også mulighet for å søke samarbeid ut over fylkesgrensene og landegrensene. Østlandssamarbeidet er et eksempel på det. Her samarbeider åtte fylker om felles interesser.

2010: Forvaltningsreformen

Fra 1.1.2010 ble det gjennomført en forvaltningsreform, som hadde som mål å styrke det regionale nivået. Fylkeskommunene ble tilført en rekke nye oppgaver, bl.a. ble store deler av det tidligere riksveinettet overført til fylkeskommunen som fylkesveier.

I tillegg fikk fylkeskommunen nye oppgaver innen folkehelsearbeid, næringsutvikling, fagskoler og friluftsliv-, fisk- og viltforvaltning. Fylkeskommunen ble også regional vannmyndighet.

2015-2020: Regionreformen

Stortinget vedtok i 2015 å gjennomføre en regionreform. I 2017 vedtok Stortinget at antallet fylker skal reduseres fra 19 til 11 innen 01.01.2020. I vedtaket ble det også bestemt at Akershus, Buskerud og Østfold skal slås sammen til Viken fylkeskommune.

 

 

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet