1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Klimafulltreffer i Den kulturelle skolesekken

Klimaforsker Svein Tveitdal og forfatter Sigbjørn Mostue har i to år satt naturvern og klimaproblematikk på agendaen for ungdom i Akershus. Den kulturelle skolesekkens produksjon «Håp eller katastrofe» setter spor.

–Vi føler oss både skremte og hjelpeløse, sier Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole.

De har nettopp vært med på 50 minutter med foredraget «Håp eller katastrofe», og påfølgende 30 minutter på overtid hvor elevene fritt stilte spørsmål. 

–Men vi blir også motiverte til å gjøre endringer i hverdagen som kan gjøre en forskjell. Som enkeltindivider på 20 år har vi ikke den aller største påvirkningskraften, men om alle gjør litt, går det i alle fall riktig vei!

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole ble både skremt, motivert og engasjert av «Håp eller katastrofe»-foredraget.

Med utgangspunkt i litteraturen

«Håp eller katastrofe» tar utgangspunkt i Sigbjørn Mostues prisvinnende trilogi «I morgen er alt mørkt» – en beksvart dystopi som skildrer hvordan en global katastrofe oppleves av to norske tenåringer. Via dette forteller en av våre mest anerkjente klimaforskere, Svein Tveitdal, om fremtidens store utfordringer, sammen med forfatter Mostue. 

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Tidligere FN-direktør Svein Tveitdal er en svært anerkjent klimaforsker.

–For oss har det vært fantastisk å være på turné med denne produksjonen i to år. Det aller beste har vært engasjementet vi opplever hos de unge etter at foredraget er over. De kommer med spørsmål etter spørsmål, og vi går ofte langt over tiden dersom omstendighetene tillater det, sier Tveitdal.

–Jeg tror at veldig mange forfattere som skriver dystopiske bøker gjør det fordi de ønsker å peke på en utvikling de ønsker å rope et varsku om i sin egen tid, sier Mostue.

Og dette varskuet kommuniseres svært tydelig både gjennom Mostues bøker og i «Håp eller katastrofe»-foredraget. 

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Sigbjørn Mostue leser fra sin trilogi «I morgen er alt mørkt».

Foruroligende utvikling

Svein Tveitdal er tidligere direktør for FNs miljøprogram (UNEP), og har vært tett på miljøutfordringene i mange år. 

–Den brutale sannheten er at hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen som foregår nå, med global oppvarming og at naturen forsvinner, kan vi mot slutten av dette århundret få en virkelighet som bare kan beskrives med science fiction. 

CO2-nivåets utvikling
CO2-nivåets utvikling

–Det har alltid vært variasjoner i temperaturen på kloden vår. Vi ser en helt klar sammenheng mellom temperatur og CO2-innhold i atmosfæren. Men for 200 år siden kom den industrielle revolusjonen. Fra da ser vi en stor endring på veldig kort tid i sammensetningen av atmosfæren. CO2-innholdet har gått stadig oppover. Hvis det fortsetter som det ser ut nå, går vi mot en temperaturøkning på fire grader i dette århundret, og det er kjempefarlig. Det må stoppes!

–Grunnene til at vi ser denne utviklingen, er hovedsakelig forbrenning av olje, gass og kull, industriprosesser og avskoging. Så pass på skogen, uansett hvor dere er! oppfordret Tveitdal og Mostue. 

Mot en ubeboelig klode?

Vi har nå flere flommer, flere branner, mer tørke og mer ekstremvær – og snart er Nordpolen trolig uten snø og is. Alt dette på grunn av en temperaturøkning på én grad.

–Hvis vi når fire graders oppvarming, vil denne utviklingen gå helt amok, sa Tveitdal.  

–Jordkloden har vært gjennom fem såkalte masseutryddelser. Ved enkelte av dem ble så mye som 80-90 % av alt liv på kloden utslettet. Den forrige skjedde for ca. 60 millioner år siden, da dinosaurene døde. Da var det en asteroide som traff. Men nå sier stadig flere forskere at vi er inne i den sjette store masseutryddelsen. Denne gangen er det vi menneskene som er årsaken. Det verste er at utryddelsen av dyr, fugler og fisk går like raskt nå som da dinosaurene forsvant for 60 millioner år siden, sa Mostue.

–Og for hver art som forsvinner, dess svakere blir naturen. Og vi er en del av naturen; alt vi omgir oss med, alt vi trenger, kommer fra naturen. Så hvis naturen raser sammen, raser vi med. Vi gjør noe, men ikke nok, og ikke raskt nok, var Mostues budskap.  

–I historisk perspektiv skjer endringene nå i et lynraskt tempo, men det går akkurat så sakte at vi mennesker rekker å venne oss til det og ikke oppfatter alvoret. Og husk at hvis alle skal leve som oss i Norge, med vårt forbruk, trengs 2,7 jordkloder! 

Oppvåkning i kommende generasjoner

Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal har, heldigvis, gjennom de to årene på turné i Den kulturelle skolesekken merket et økt engasjement blant de unge.

–Ikke minst med skolestreiken for klima i mars. 1,5 millioner elever streiket i 123 land. Dette betyr noe. FNs generalsekretær har sagt at når så mange barn engasjerer seg, betyr det også at FN er nødt til å handle enda mer og få til enda bedre avtaler. Angela Merkel sier også at dette betyr noe, sa Tveitdal.

–Jeg blir skikkelig inspirert, og håper at engasjementet holdes oppe!

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Det store flertallet av elevene ved Follo folkehøgskole svarte at de er bekymret for klimaendringene.

Jannicke Olsen Birkeland og Elise Friestad fra Follo folkehøgskole ble aller mest overrasket over hvor fort den negative utviklingen går. 

–Å se de enorme endringene som har skjedd bare i løpet av de siste årene, gjør at man innser hvor stort problemet faktisk er. Selv om man ikke kjenner på det i hverdagen, skjønner man alvoret når man får fakta på bordet som vi fikk her. 

–Ble dere overrasket av noe dere fikk høre?

–Ja, litt. For meg var det mest sjokkerende hvor mange dyrearter som har dødd ut de siste årene, og hvor fort det skjer. I verste fall er det krise når vi passerer 50. Men mye av det Tveitdal og Mostue sa, har jeg også visst om fra før, sier Friestad.

-Og da Sigbjørn Mostue skisserte en fremtid der vi må sitte og fortelle barnebarna våre om hvor fine dyr elefanter hadde vært, satte det virkelig en støkk i meg, sier Birkeland. 

Forfriskende faktabasert

–Hvordan er det å få denne typen opplegg fra Den kulturelle skolesekken, versus for eksempel en teaterforestilling eller konsert?

–Vi syns det er veldig bra. Dette er en ganske kreativ skole, så da er det godt å få inn forfriskende og faktabasert informasjon om relevante problemstillinger fra det virkelige livet. Det blir jo litt «boblete» på en slik folkehøgskole. Det er godt å bli påminnet om hva som faktisk skjer rundt omkring i verden, mener Friestad og Birkeland, som begge har et miljøengasjement med seg fra før. 

–Her på skolen har vi vegetardager og fiskedager, og det syns vi er veldig fint at vi får til. Det er ikke så vanskelig som man kanskje tror å unngå kjøtt noen dager. 

–Jeg bryr meg ganske mye om miljøet, likevel havner det litt i bakhodet innimellom. Men det går ikke an å tro at alt kommer til å ordne seg og sitte stille og bare la det skje. Du må ta i et tak selv også, sier Friestad.  

Løsningene foreligger – men iverksettes de?

Mostue og Tveitdal avsluttet seansen med å understreke at det finnes håp. Løsningene innbefatter å slutte med olje, kull og gass, krypskyting, regnskoghogst og overfiske. Man må spre informasjon, og gi tilgang til prevensjon for å begrense befolkningsveksten. Vindkraft og solkraft er allerede de billigste løsningene energimessig, og vil være nøkkelfaktorer.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Sigbjørn Mostue

–Hvis vi skal klare togradersmålet, må 80 % av de kjente olje- og gassreservene få bli liggende. Dette er en kjempeutfordring, både politisk og økonomisk. Drivkreftene i dette bildet tenker veldig kortsiktig. Så løsningene er her, men de er krevende å få gjennomført, sa Tveitdal.

–Skal vi stoppe på 1,5 graders oppvarming, må vi halvere verdens utslipp på 12 år. Til tross for dette, setter vi fortsatt global utslippsrekord år etter år. 

Mostue og Tveitdal formidlet også at det kommer til å skje svært mye innen teknologisk utvikling de kommende år, som kan hjelpe oss med å ta vare på naturen og jordkloden.

Men vi er avhengige av å begynne , og maksimalt engasjement fra generasjonene som kommer etter oss. 

 

Produksjonen er utviklet av Svein Tveitdal og Sigbjørn Mostue i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Akershus og Den kulturelle skolesekken i Buskerud. 

 

 

 

Les flere artikler

Marius Lien, Elisabeth

Slik blir 17. mai på Eidsvoll

16.05.2019

Les hele artikkelen

Fra venstre: Hans Kristian Solberg, daglig leder Akershus barne- og ungdomsråd, Vibeke Limi, leder av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse, Tone Runsjø, Akershus teaterråd, Linda Elizabeth Gray, Akershus kunstforening, Runar Sveen, Akershus idrettskrets, Jon Olsen, Akershus musikkråd, Marit Sørlie, Voksenopplæringsforbundet.

Frivillighetskonferanse om Viken   

14.05.2019

Les hele artikkelen

Bjørkebadet på Bjørkelangen.

Rekordtildeling på 167 millioner til Akershus

14.05.2019

Les hele artikkelen

Solveig Schytz, leder for hovedutvalg for samferdsel og Thomas Sjøvold, ordfører i Oppegård kommune, tester de nye sykkelparkeringsplassene på Rosenholm stasjon.

Sykkelhotell åpnet på Rosenholm stasjon

10.05.2019

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet