1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Utdanning og videregående opplæring

På denne siden finnes statistikk om generell utdanningsnivå, om formelle kompetansekrav, og om elever og lærlinger. Statistikkene er utarbeidet for Viken.

I Viken vil det være stor variasjon i befolkningens utdanningsnivå og muligheter for livslang læring på lokalt nivå. De store lokale forskjellene har sin historiske bakgrunn i ulike delregionale læringskulturer og tradisjoner. Viken er det fylket i Norge som har den støreste forskjellen i befolkningens utdanningsnivå i de ulike kommunene. 

Utgangspunkt

FN bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Kunnskapsgrunnlaget for Viken inneholder flere fakta om situasjonen i Viken.

En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis. Utdanningens betydning for levekår og livssjanser har økt de siste tiårene. Utdanning er viktig som inngangsbillett til arbeidsmarkedet, og dermed tilgang til inntekt, bolig og andre levekårsgoder. De siste årene er de sosiale forskjellene mellom personer med høy og lav utdanning blitt større. Dette gjelder blant annet økonomiske vansker, betalingsproblemer og boligsituasjon. Utdanningsnivået i befolkningen er en av de bakenforliggende påvirkningsfaktorene for helsetilstanden.

Vurdert ut fra KMDs ni nøkkelindikatorer for regional utvikling vil Viken bli et norsk gjennomsnittsfylke.[1] På utdanningsområdet vil imidlertid Viken ligge under gjennomsnittet for de norske fylkene, målt ved de to nøkkelindikatorene a) andel av befolkningen med høyere utdanning og b) andel unge voksne med fullført videregående skole eller høyere utdanning. På disse indikatorene er det kun fylkene med ‘gamle’ universitet (Oslo, Vestland (med Bergen), Trøndelag (med Trondheim) og Rogaland) som havner over landsgjennomsnittet blant de nye fylkene.

Utdanningsnivå i befolkningen

I Viken vil det være stor variasjon i befolkningens utdanningsnivå og muligheter for livslang læring på lokalt nivå. De store lokale forskjellene har sin historiske bakgrunn i ulike delregionale læringskulturer og tradisjoner, og representerer en vedvarende utfordring for utdanningssystemet og betingelsene for livslang læring i det nye fylket.

Viken vil bli det fylket i Norge som har den største forskjellen i befolkningens utdanningsnivå i de ulike kommunene. Det er store ulikheter i utdanningsnivået i den yrkesaktive delen av befolkningen i kommunene, og forskjellene i utdanningsnivå mellom Buskerud, Østfold og Akershus har vedvart, selv om fordelingen i Akershus er i ferd med å nærme seg Østfold og Buskerud. Stadig større andel av arbeidsplassene som krever lang, høyere utdanning samles i Oslo.

Tabellbanken har en tabell som viser utdanningsnivå i befolkningen i kommuner i Viken pr 2018.

Akershus fylkeskommune
Andel av befolkningen (25 år og eldre) med høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning. 2017.

 [1] KMD (2018), Regionale utviklingstrekk 2018. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

[-]

De formelle kompetansekravene varierer mellom de ulike næringsregionene internt i de tre fylkene. Dette gjenspeiler de regionale forskjellene i den lokale næringsstrukturen. I Asker og Bærum har mer enn 2/3 av alle stillingene krav om at den ansatte har høyere utdanning. I Follo, Hurum, Røyken, Lier, på Nedre Romerike og i Kongsbergregionen retter et tilsvarende krav seg til mer enn halvparten av alle sysselsatte.

I den andre enden av skalaen ser vi at i Indre Østfold, Midt-Buskerud og kommuner i Hallingdal har næringslivet en struktur som tilsier at fullført utdanning til og med videregående skole er tilstrekkelig for å fylle mer enn 3 av 5 stillinger i det lokale arbeidslivet.

Disse forhold er videre belyst i en tabell i tabellbanken. Tabellen viser de formelle kompetansekravene i de ulike næringsregionene i Viken 2017. De ulike kravene er gruppert som:

- yrker med krav til høyere utdanning
- tjenesteytende yrker med krav til fullført videregåede skole
- håndverks- og produksjonsyrker med krav til fagutdanning (VGS)
- ufaglærte yrker (ingen krav utover grunnskole)

Gå til tabellen her.

[-]

Viken er et stort skolefylke, med over 42 000 elever fordelt på 58 fylkeskommunale videregående skoler. I tillegg kommer over 8 500 lærlinger og lærekandidater. Det er også 18 private videregående skoler i Viken.[1] 

Akershus fylkeskommune
Bildet illustrerer lokaliseringen av videregående skoler i Viken

Arbeidet med å få flere til å fullføre videregående opplæring er viktig for å gi alle ungdommer mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Årsakene til frafallet komplekse, og det må derfor jobbes på mange ulike arenaer for å forebygge frafall. Arbeidet må starte allerede i barnehagen og fortsette gjennom hele skoleløpet. Frafallet i videregående skole henger også sammen med elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det er store forskjeller i gjennomføringsgrad mellom gruppen som har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning og gruppen som har foreldre med høyere utdanning (utover videregående skole).

Flere bør fullføre og bestå

Selv om stadig flere fullfører videregående opplæring, er det fortsatt mange som ikke fullfører med studie- eller yrkeskompetanse. Det er derfor fremdeles et mål at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom ikke fullfører skolen.

I et folkehelseperspektiv er det særlig de som ikke oppnår kompetansebevis det er viktig å rette innsatsen mot. Dette er en gruppe som har økt risiko for å ikke delta på sentrale samfunnsområder som i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Det er funnet en sterk sammenheng mellom dårlig selvrapportert helse, manglende videregående opplæring og risiko for å motta medisinske og ikke-medisinske stønader i tidlig voksenliv. Risiko for å bli ufør er også høyere for grupper som ikke har utdanning over grunnskolenivå, samtidig som helseproblemer kan være årsaken til å ikke gjennomføre et utdanningsløp.

En person regnes som å ha fullført videregående opplæring, når eleven eller lærlingen har oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev. Fylkesvise tall for gjennomføring beskriver andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år - på allmenfaglig studieretning. Serien starter fra femårsperiode 1994-1999. Du kan endret utvalget av variabler hvis du for eks. vil se på antall elever, yrkesfaglig studieretning, andre år, bare kvinner, eller på fullføringsgrad. Andelen elever som fullfører videregående skole i de tre fylkene har økt over tid, men at prosentandelen varierer en del mellom fylkene. Det er fleste elever som fullfører i Akershus, etterfulgt av Buskerud og Østfold.

Hvis man utvider tidshorisonten for gjennomføringen til ti år, så er situasjonen bedre. I Østfold er det mange som går yrkesfag, og dette vises i økt andel som fullfører. 

 

 

[1] Skoleporten.no

[-]

Fire universiteter, fire vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap og en statlig høyskole holder til i Oslo og Viken. I tillegg er det en rekke private utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere utdanning.[1]

I 2018 var det 21 601 studenter registrert ved høyere utdanningsinstitusjoner lokalisert i Viken. Kvinneandelen blant studentene var 63,2 prosent. 77 803 personer var studenter ved tilsvarende skoler i Oslo, og her var kvinneandelen 60,7 prosent.[2]

Antall studenter ved læresteder i Oslo og Viken har økt i hele perioden fra 2006 til 2018 og kvinneandelen har vært ganske stabil i perioden sett under ett. Kunnskapsgrunnlag "Vi i Viken" har flere fakta om situasjonen i Viken. 

Regionale samarbeid om etter- og videreutdanning

Internasjonale undersøkelser av læring i arbeidslivet har vist at arbeidstakere ikke nødvendigvis opplever at de mangler formalkompetanse, men at de opplever at erfaring verdsettes dårlig. Samtidig er det nå fagarbeidere og håndverkere som angir at de opplever størst endring i arbeidsinnholdet (mer kompliserte arbeidsoppgaver, størst læringspress på arbeidsplassen). Dette innebærer at etter- og videreutdanning, også innen fagskolesystemet kan bli viktigere i framtida.

Enkelte av de regionale høyskolene/nye universitetene er allerede sentrale etter- og videreutdanningsinstitusjoner – ikke bare i form av det tradisjonelle EVU-kurstilbudet (etter- og videreutdanning), men også gjennom produksjonen av bachelor- og masterkandidater som allerede har betydelig arbeidserfaring. 

Vi ser at OsloMET, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold i stor grad er EVU-institusjoner i den forstand at de rekrutterer store deler av studentmassen blant folk som allerede er etablerte i arbeidslivet, som har hatt til dels lang arbeidslivserfaring, og som tar høyere utdanning som del av egen videre karriereutvikling. Mange av disse ferdige kandidatene er allerede etablerte med egen familie, blir igjen i studieregionen etter at de er ferdig utdannet – og har små problemer med å re-etablere seg i meningsfylte jobber igjen. Kompetanseløftet deres innebærer ingen stor fare for kompetanselekkasje ut av regionen.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dep/kd/org/etater-og-virksomheter/underliggende-etater/statlige-universiteter-og-hoyskoler/id434505/

[2] SSB tabell 03814

[-]

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet