1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Klima, miljø og energi

Denne temasiden gir informasjon om nøkkeltall, indikatorer og aktuelle dokumenter som angår klima, energi, miljø og bærekraftrapportering i Viken. Se informasjon under de enkelte temaoverskriftene.

Norges viktigste nasjonale føring for oppnåelse av FN bærekraftsmål 13 er at vi har signert og ratifisert Parisavtalen. Norge har også lovfestet utslippsmål gjennom klimaloven som trådte i kraft i 2018. Loven skal bidra til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn ved at «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990»[1]. I Norge ser vi konsekvenser av klimaendringene allerede i dag. I havet blir vannet surere, og temperaturøkningen har konsekvenser for fisk og liv i vannet.[2] Ulike arter forflytter seg, og trekkfuglene kommer tidligere tilbake om våren.  Vi kan vente mer nedbør, flere regnflommer og mer skred – både jordskred og snøskred.[3]

Man kan dele klimagassutslipp inn i direkte og indirekte utslipp. I statistikkgrunnlaget som er tatt inn i på denne Viken-nettsiden beskrives kun direkte klimagassutslipp. Direkte klimagassutslipp er begrenset til utslipp som skjer innenfor et bestemt geografisk område som en by, kommune, eller fylke.  Indirekte utslipp er utslipp fra produksjon og transport av varer og tjenester utenfor det geografiske området hvor varen eller tjenesten forbrukes. Summen av de direkte og indirekte klimagassutslippene refereres ofte til som klimafotavtrykk.[1] For å nå målet om et lavutslippssamfunn må klimafotavtrykket per innbygger reduseres til 1,5 tonn CO2 -ekvivalenter.

Ved omstilling til et lavutslippssamfunn er det viktig å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp. Ved å være bevisst at både direkte og indirekte utslipp reduseres samtidig unngår vi også tiltak som fører til at utslippene våre blir «eksportert» til steder utenfor egne fylkes- og landegrenser.  Generelt sett kan man regne at det indirekte utslippet er flere ganger høyere enn det direkte klimagassutslippet, og det utgjør en betydelig del av klimagassutslippene fra en virksomhet eller innbygger.  

FN har 17 mål for bærekraft. Målene skal brukes som hele verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse mål vil bli brukt aktivt i det videre arbeidet med utviklingen av kunnskapsgrunnlag for Viken fylkeskommune. I fylkeskommunes statistikbank ligger tall for indikatorer til FNs 17 mål.

 

[1] Lov om klimamål § 4 andre ledd

[2] I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland, I. Haddeland, H. Hisdal, S. Mayer, A. Nesje, J.E.Ø. Nilsen, S. Sandven, A.B. Sandø, A. Sorteberg og B. Ådlandsvik (Red.). (2015)  Klima i Norge 2100.  Miljødirektoratet, Rapport nr. 2/2015.

[3] https://www.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/ (26.05.19)

[-]

Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten i atmosfæren som omgir jorden. Klimagassene holder igjen varmestråler som kommer fra sola og medfører at de ikke reflekteres tilbake til verdensrommet fra atmosfæren. De ulike gassene har forskjellig klimapåvirkning pr. vektenhet gass. Karbondioksid (CO2) har for eksempel mindre klimapåvirkning enn metan (CH4), men har til gjengjeld lenger levetid i atmosfæren. For å sammenligne de ulike gassenes effekt på global oppvarming brukes et sett vektingsfaktorer «Global Warming Potensial» (GWP), for å omregne alle gassenes effekt til CO2-ekvivalenter (Wikipedia.no, snl.no).

Klimagassutslipp i Viken (2009-2017)

(HENVISE TIL NYTT interaktivt EXCELARK - kommer snart)

Miljødirektoratet publiserte nye tall for klimagassutslipp i mars 2019 for årene 2009 - 2017, se miljødirektoratet Du finner også alle klimagassutslippstall for kommuner i statistikkbanken i Viken fylkeskommune. 

I 2017 er de direkte utslippene i Viken beregnet til 4,28 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Dette er en nedgang på 449 000 tonn, eller 9,5 prosent, siden 2009. Etter 2011 har utslippene gått ned hvert år. Selv om utslippene har gått nedover, er denne nedgangen liten sammenlignet med nedgangen som er nødvendig i tiden som kommer for å være i tråd med Parisavtalen.[1]

Direkte utslipp fordelt på befolkningstall sank fra 4,4 til 3,8 tonn per innbygger i perioden, noe som tilsvarer en nedgang på 14,5 prosent. Denne nedgangen er større enn nedgangen for totale utslipp, ettersom befolkningen i Viken økte med 11,5 prosent (127 000 personer) i samme periode.  

Nivået på, og utviklingen i, klimagassutslipp kan knyttes til en rekke faktorer som næringsfordeling (fordi ulike næringer har ulikt nivå på utslippene), utvikling i infrastruktur, teknologi, menneskelig adferd og livsstil, lovreguleringer (som forbud mot fyringsolje) og befolkningsendringer.

Transportsektoren utgjør den desidert største kilden til klimagassutslipp i Viken, og da særlig veitrafikken, som alene sto for 42,6 prosent av utslippene. Personbiler sto for over halvparten av disse utslippene (55 prosent). Samtidig bidrar utvikling innen blant annet motorteknologi og elektrifisering – særlig blant personbiler – til en rask reduksjon av klimagassutslipp fra dette segmentet. Fra 2009 til 2017 gikk utslippene fra veitrafikk ned med 461 000 tonn CO2 -ekvivalenter. Dette tilsvarer 93 prosent av den samlede nedgangen i utslipp fra Viken i perioden.

Det var også en nedgang i klimagassutslipp fra industri, olje og gass i fra 2009 til 2017, mens utslipp fra annen mobil forbrenning økte. Økningen i annen mobil forbrenning kan i stor grad knyttes til salg av avgiftsfri diesel til bruk i anleggsmaskiner, skogsmaskiner, landbruksmaskiner og til forsvaret. For de andre sektorene var det kun mindre endringer.  

På nettsiden til norskeutslipp.no finnes mer informasjon om utslipp fra bedrifter i Akershus for enkelt år. 

 

Utslipp fra noen utvalgte kilder, Viken - 2009-2017, tusen tonn CO2-ekvivalenter

Kilde

2009

2011

2013

2015

2016

2017

Veitrafikk 2 284 2 237 2 202 2 163 2 044 1 822
Luftfart 216 242 259 258 261 265
Sjøfart 154 154 154 161 176 183
Dieseldrevne motorredskaper 212 309 311 417 458 423
Jordbruk 470 464 461 494 497 503

 

 

[1] Aamaas, B (2019) Parisavtalens konsekvensar for klimagassutslepp i nye Viken fylke. CICERO Senter for klimaforskning

[-]

Statistikk over klimagassutslipp i kommunene gis ut av Miljødirektoratet. Den siste statistikken ble publisert 14. mars 2019 på Miljødirektoratets hjemmeside. Metoden er forbedret, og utslipp er beregnet på nytt for alle kommuner og kilder for årene 2009, 2011, 2013, 2015, 2016 og 2017. Tidligere tall og nye tall for kommuner og fylker kan derfor ikke sammenlignes. I den nye statistikken er nå fylkestallene (i motsetning til tidligere) summen av de kommunale utslippene.

Nytt fra 2019 er tall for utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer. Det er beregnet tall for alle kommuner for årene 2010 og 2015.

Hovedkategorier og utslippskilder

Klimagassutslippene for kommuner og fylker har 9 hovedkategorier som ytterligere er fordelt på 35 utslippskilder. Kildeinndelingen følger den som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet, men er mer aggregert. I SSBs nasjonale utslippsstatistikk er det til sammenligning 77 ulike kilder. 

De 9 hovedkategoriene er:

  1. Industri, olje og gass
  2. Energiforsyning (avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning)
  3. Oppvarming (fossil oppvarming fra næringsbygg og husholdninger, samt vedfyring)
  4. Veitrafikk (personbiler, varebiler, tunge kjøretøy, busser)
  5. Sjøfart (bulkskip, cruiseskip, fiskefartøy, gasstankere osv.,  passasjerbåter, Ro Ro last, stykkgodskip)
  6. Luftfart (innenriks luftfart og utenriks luftfart i kommunens luftrom, dette beregnes fra rutefly og helikoptre under landing og take-off-faser)
  7. Annen mobil forbrenning (dieseldrevne motorredskaper, snøscooter)
  8. Jordbruk (fordøyelsesprosesser husdyr, gjødselshåndtering, jordbruksarealer)
  9. Avfall og avløp (avfallsdeponigass, biologisk behandling av avfall, avløp)

Tabellbanken i Viken fylkeskommune inneholder alle disse utslippstallene for kommunene. Alle tabeller i statistikkbanken kan eksporteres til excel, slik at man selv kan bearbeide tallene til relevante tabeller eller figurer.

Data om veitrafikk

Mye av klimagassutslippene fra veitrafikk i den enkelte kommune skyldes gjennomfartstrafikk, særlig på hovedkorridorene E6 og E18. Det er nå mulig på miljødirektoratets hjemmesider (under fanen tilleggsinformasjon om veitrafikken) å få informasjon om:

  • Utslipp fra kjøring både innenfor og utenfor kommunens grense for kommunens innbyggere, etter type kjøretøy (2009 - 2017)
  • Kommunespesifikke utslippsfaktorer (g CO2-ekv/km), etter kjøretøy (2009 - 2017)
  • Opphav til kjøring i kommunene i prosent (2016)
  • Kjøring med personbil og varebil fordelt på drivstofftype, i prosent (2009 - 2017)
  • Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og kjøring som har stopp eller start i kommunen (intern trafikk), i prosent (2016).
Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og kjøring som har stopp eller start i kommunen i prosent for de tre kommunene i Akershus med størst klimagassutslipp fra veitrafikk (2016), kilde Miljødirektoratet
Drammen Bærum Ullensaker Skedsmo Sarpsborg
Gjennomfartstrafikk 37,9 33,6 65,8 67,5 29,9
Intern trafikk 62,1 66,4 34,2 32,5 70,1

[-]

Akershus

Akershus fylkeskommunes bærekraftrapporter bygger på fylkeskommunens klimaregnskap. Klimagassutslipp fra Akershus fylkeskommunes virksomhet tilsvarte 58 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2018. Dette er en økning med 5 prosent fra året før. Temaene i bærekraftrapportering dekker kollektivtransport, fylkesveier, fylkeskommunale bygg og annen fylkeskommunal virksomhet. I tillegg omtales fylkeskommunens øvrige satsinger for å redusere klimagassutslipp med ulike tiltak. Det nye fra 2018 er at man også omtaler luftforurensing og arealbruksendringer. 

Bærekraftrapport 2018 - ble lagt fram til fylkestinget den 25.11.2019

Bærekraftrapport 2017 og Bærekraftrapport 2016 

 

Buskerud

Buskerud fylkeskommune bestilte en "Bærekraftsrapport for Buskerudssamfunnet" fra Asplan Viak. Rapporten ble publisert 23.3.2018. Rapporten tar utgangspunkt i FN 17 bærekraftsmål og har prioritert totalt 46 mål innenfor økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. 

[-]

 Regional plan for klima og energi i Akershus og handlingsprogram ble vedtatt av fylkestinget 18.juni 2018. 

Hovedmålet er at direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55 prosent innen 2030 og med 85-90 prosent  innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991. Hovedmålet vil kreve at klimagassutslippene fra de fire satsingsområdene for direkte klimagassutslipp reduseres med følgende prosentandeler innen 2030:

  • Transport: 50 %
  • Stasjonær forbrenning: 90 %
  • Avfall og avløp: 80 %
  • Landbruk: 20 %.

Nasjonale rammebetingelser og regulatoriske virkemidler er viktige for å nå målene. Det er også betydelige kostnader forbundet med en overgang til et lavutslippssamfunn, og det vil kreve at både stat, fylkeskommune og kommuner må bidra i form av finansiering. For å finansiere deler av tiltakene i handlingsprogrammet er klima- og miljøfondet til fylkeskommunen et viktig virkemiddel.

Fylkeskommunen og kommuner i Akershus har samarbeidet om utvikling av et felles sett med indikatorer, som brukes i oppfølgingen av denne regionale planen. Indikatorene er gruppert i sektorvise grupper (som over), og indikatorer for direkte utslipp er også tatt med. Dette arket viser målformuleringen, navnet på indikatoren og kilde til informasjonen som skal brukes i oppfølgingen. Det andre arket er et mer utfyllende dokument som viser hvordan vi rapporterer på indikatorerne. Det inneholder i tillegg noen kommentarer til indikatorene.  

[-]

Østfold fylkeskommunes Regional plan for Klima og Energi 2019-2030 ble vedtatt i fylkesutvalget 28. november 2019.

Last ned planen her.

Hovedmål i planen er disse:

  • Innen 2030 skal klimagassutslippene i Østfold være redusert med 80 % sammenlignet med 2016.
  • Innen 2030 skal det produseres minst like mye energi i Østfold som det forbrukes, gjennom økning på minst 3000 GWh ved produksjon av fornybar energi, energi- effektivisering, og økt fjernvarmeproduksjon.
  • Innen 2040 skal all energiproduksjon og -bruk i Østfold være fossilfri eller avfallsbasert. Innen 2050 skal det ikke slippes ut mer klimagasser i Østfold enn det bindes (netto null).
  • For å bidra til det globale lavutslippssamfunnet innen 2050 skal Østfold redusere forbruk og redusere klimafotavtrykket på varer og tjenester vi kjøper

[-]

KLIMA ØSTFOLD er et kommunalt samarbeidsprosjekt som setter fokus på grønn balanse i Østfold. Nettverket ble etablert i 2012. I 2019 var det tilsammen 17 kommuner, fylkeskommunen og fylkesmannen i Oslo og Vikeni  som dro i flokk med klare mål for øye: Å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra – kommuner såvel som innbyggere. 

Les mer her.

Tiltaksområdene er som følger:

- areal og transport
- energi og bygg
- forbruk og avfall
- kunnskap og informasjon
- klimasmart Landbruk Østfold.

[-]

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet