1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Klima, miljø og energi

Denne temasiden gir informasjon om nøkkeltall, indikatorer og aktuelle dokumenter som angår klima, energi, miljø og bærekraftrapportering i Akershus. Se informasjon under de enkelte temaoverskriftene.

Her presenteres nøkkeltall for klimagassutslipp totalt, og fra veitrafikk og energibruk for seg. Tallene beskriver status og utvikling over tid, og er nyttig i oppfølgingen av: Regional plan for klima og energi i Akershus, bærekraftsrapportering i Akershus fylkeskommune, Regional plan for areal og transport i Oslo og Akerhus, samt tjenesteproduksjon i regi av Akershus fylkeskommune. 

Tall for klimagassutslipp er publisert på www.miljodirektoratet.no, på både kommune og fylkesnivå. Det samme tallgrunnlaget er lagt inn i Akershus fylkeskommunes statistikkbank. Siste oppdaterte tall om klimagassutslipp er fra 2017. Der det i tallene om mobilitet står "K" i teksten, betyr det at tallene også finnes på kommunenivå.

Tabellen under viser at klimagassutslipp per innbygger i Akershus har en nedadgående trend. 

Klimagassutslipp       

 2014 

 2015 

 2016

 2017

 2018

Klimagassutslipp totalt, 1000 tonn CO2-ekvivalenter
(Kilde: Miljødirektoratet)
- 1783 1772 1692
Klimagassutslipp per innbygger totalt, tonn CO2-ekvivalenter - 3,1 3,0 2,8
Klimagassutslipp fra transportsektoren (lette og tunge kjøretøy) 
1000 tonn CO2-ekvivalenter (Kilde: Miljødirektoratet)
- 1086 1010 901
Transportsektorens andel av klimagassutslipp
(lette og tunge kjøretøy)
- 60% 57% 53%
Klimagassutslipp per innbygger fra veitrafikk
(lette og tunge kjøretøy), tonn CO2-ekvivalenter
- 1,8 1,7 1,5
Andel fossilfri energi i bussdrift (Akershus) (Kilde: Ruter) 39% 47% 48%
Andel fossilfri energi til drift av båter/ferger i kollektivtrafikken (Oslo og Akershus (Kilde: Ruter) 10 % 7 % 9 %

 

Veitrafikkindeksen viser at trafikken på veiene i Akershus har økt hvert år, men i 2018 var trafikkmengden på veiene 1,3 prosent lavere enn året før. Det er særlig trafikken med tunge kjøretøy som øker, mens trafikken med lette kjøretøy har vist en uendret eller nedadgående trend. Antall kollektivreisende, og lengden på kollektivreisene per 1000 innbyggere har også økt jevnt de siste årene. 

 

Mobilitet              

2014

2015

2016

2017

2018

Antall personbiler i Akershus (SSB 07849) (K) 315651 323763 331895 343119 352716
Kjørelengde i mill. km, personbiler i alt (alle typer drivstoff) (SSB 12576) (K) 4324 4407 4475 4577 4735
Andel elbiler av alle personbiler (SSB 07849) (K) 2,5% 4,2% 5,9% 8,4% 11,5%
Andel nyregistrerte lette biler som er nullutslippsbiler pr. år (OVF) 39% 45% 55%
Veitrafikkindeks for Akershus (SVV) 1,4 1,7 1,3 1,4 -1,3
Antall passeringer i bomringen i Bærum (en retning)
(Fjellinjen as)
68500 67100 66727 66379 64347
Andel av el- og hydrogenbiler i passeringer i bomringen i Bærum
(Fjellinjen as)
4,0% 6,2% 8,5% 11,3% 18,1%
Antall kollektivreiser (regionbuss, båt, tog) i Akershus, mill.
(Ruter) (RP ATP OA)
80 83 89 93 97,6
Antall reiser med kollektivtransport per 1000 innbyggere,
(SSB 11822) - tallene er for regionbuss og båt
- 88777 95273 101654 104342

Passasjerkilometer (pkm) per innbygger med bybuss og
regionbuss i Oslo og Akershus (SSB 06669)

722 998 1038 1037 1061

Antall innfartsparkeringsplasser for biler i Akershus (AFK),
(per lokasjon og delregion)

9322 9399 9700 9726 9998

Antall innfartsparkeringsplasser for sykkel i Akershus (AFK),
per lokasjon og delregion

6876 6967 7750 8380 9131

Veitrafikkindeksen, viser hvor mye trafikk det er på veiene. I Akershus er det 76 tellepunkter for dette. I tellepunktene blir trafikken registrert kontinuerlig, hver time gjennom hele året. Tallene er gitt som endring i prosent i forhold til samme tidsperiode året før. 

Statistikk- og tabellbanken for Akershus fylkeskommune har mange flere tall om samferdsel, blant annet årsdøgtrafikk (ÅDT) med tungtrafikkandel for faste NIVÅ-1 tellepunkter i Akershus.   Vegkart inneholder bl.a. data om strekningsvise trafikkmengder (ÅDT) for de aller fleste veiene, og statistikken viser også tungtrafikkandelen.

 

Energi                               

 2014

2015

2016

2017

2018

Utslipp av CO2 knyttet til energibruk (g/kWh) i fylkes-
kommunens skolelokaler (SSB 12153), g/kWh
- 5 3 3 1
Nettoforbruk av el-kraft, GWh (husholdninger og jordbruk) Akershus (SSB 08312) (F) 4135 4394 4531 4617

Utslipp av CO2 knyttet til energibruk i kommunale bygninger i Akershus finnes også i statistikkbanken i SSB, (tabell 12190 og 12150), g/kWh. 

Flere årsserier og flere nøkkeltall om klima og energi finnes i statistikkbanken i Akershus fylkeskommune.

Flere av statistikkhefter i Akershus inneholder fakta og artikler om klima, energi og miljø.

 

Om Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Oslo kommune leder et arbeid med utviklingen av indikatorsett for oppfølgingen av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Disse indikatorer kommer til å bli gruppert i to hovedgrupper: arealindikatorer og transportindikatorer. Arealindikatorene rapporteres på kommunenivå, med analyser knyttet til prioriterte vekstområder/grønne grenser slik de er angitt i kommuneplan, gangavstand fra knutepunkt eller kommunen som helhet. Transportindikatorene koordineres mot indikatorsettene i Oslopakke 3 og byvekstavtalen for Oslo og Akershus. En aktuell indikator er for eks. trafikkmengde eller byindeks i Oslo og Akershus for lette kjøretøy. En annen er tilfredshet med kollektivtilbudet. Man kommer også til å følge parkeringspolitikk i kommuner. 

 

Indikatorer om vannkvalitet

Fylkeskommunen koordinerer arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i elver, innsjøer og kystområder i fylket. Informasjon om dette finner du i regional plan for vannforvaltning i Glomma og Vest-Viken. Nettsiden vannportalen.no  gir informasjon om vannforvaltning og vannregioner, vann-nett.no om vann generelt, og miljostatus.no om miljøpåvirkning mv. 

De aller fleste husstander i Akershus (91 prosent) er tilknyttet enten private eller kommunale vannverk som er rapporteringspliktige eller godkjente av Mattilsynet. I Østfold er andelen 87, i Buskerud 96, og for hele landet er andelen 88. Alle vannverk som forsyner minst 50 fastboende eller minst 20 husstander, leverer vann til næringsmiddelvirksomhet, helseinstitusjon, eller skole/barnehage skal være godkjent av Mattilsynet og rapportere om vannkvaliteten etter krav i drikkevannsforskriften.

Følgende tabeller i SSB gir informasjon om kvaliteten på drikkevann og avløpstjenesten i kommunene:

  • Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste (SSB 11794)
  • Intestinale entrekokker:  Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater, prosent (SSB 11786)
  • E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk  med tilfredsstillende prøveresultater, prosent (SSB 11786)

[-]

 Regional plan for klima og energi i Akershus og handlingsprogram ble vedtatt av fylkestinget 18.juni 2018. 

Hovedmålet er at direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55 prosent innen 2030 og med 85-90 prosent  innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991. Hovedmålet vil kreve at klimagassutslippene fra de fire satsingsområdene for direkte klimagassutslipp reduseres med følgende prosentandeler innen 2030:

  • Transport: 50 %
  • Stasjonær forbrenning: 90 %
  • Avfall og avløp: 80 %
  • Landbruk: 20 %.

Nasjonale rammebetingelser og regulatoriske virkemidler er viktige for å nå målene. Det er også betydelige kostnader forbundet med en overgang til et lavutslippssamfunn, og det vil kreve at både stat, fylkeskommune og kommuner må bidra i form av finansiering. For å finansiere deler av tiltakene i handlingsprogrammet er klima- og miljøfondet til fylkeskommunen et viktig virkemiddel.

Fylkeskommunen og kommuner i Akershus har samarbeidet om utvikling av et felles sett med indikatorer, som brukes i oppfølgingen av denne regionale planen. Indikatorene er gruppert i sektorvise grupper (som over), og indikatorer for direkte utslipp er også tatt med. Dette arket viser målformuleringen, navnet på indikatoren og kilde til informasjonen som skal brukes i oppfølgingen. Det andre arket er et mer utfyllende dokument som viser hvordan vi rapporterer på indikatorerne. Det inneholder i tillegg noen kommentarer til indikatorene.  

[-]

Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten i atmosfæren som omgir jorden. Klimagassene holder igjen varmestråler som kommer fra sola og medfører at de ikke reflekteres tilbake til verdensrommet fra atmosfæren. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er forbrenning av fossile, ikke-fornybare energikilder som kull, olje og gass. De ulike gassene har forskjellig klimapåvirkning pr. vektenhet gass. Karbondioksid (CO2) har for eksempel mindre klimapåvirkning enn metan (CH4), men har til gjengjeld lenger levetid i atmosfæren. For å sammenligne de ulike gassenes effekt på global oppvarming brukes et sett vektingsfaktorer «Global Warming Potensial» (GWP), for å omregne alle gassenes effekt til CO2-ekvivalenter (Wikipedia.no, snl.no).

Fordeling av utslipp i Akershus (2017)

Miljødirektoratet publiserte nye tall for klimagassutslipp i mars 2019 for årene 2009 - 2017, se miljødirektoratet for visning av enkeltkommuner. Du finner også alle klimagassutslippstall for Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo i statistikkbanken i Akershus fylkeskommune. Der kan du også få en samlet oversikt, og sammenligne utslipp mellom kommuner og fylker. Tallene avviker fra tidligere publiserte utslippstall, pga. nye metoder. Alle utslipp er derfor regnet om tilbake til 2009. Utslipp fra transportsektoren i Akershus (veitrafikk, luftfart og sjøfart) utgjorde 71 prosent av de totale utslippene i 2017.  

 

AFK, Miljødirektoratet
Klimagassutslipp i Akershus 2017, Miljødirektoratet

 

Utslippene fra lette kjøretøy (personbiler og varebiler) har gått ned hvert år fra 2009. Utslippene fra tunge kjøretøy (busser, lastebiler og trailere) økte derimot fra 2009 - 2015, men viser nå en nedadgående trend. Utslippene fra luftfart (Oslo lufthavn - Gardermoen), viser en sterk økende trend, grunnet økt passasjervekst. 

Utslipp fra oppvarming, inkluderer næringsbygg og husholdninger, og fordeles etter utslippskildene "fossil oppvarming" og "vedfyring". Utslipp fra kommunale bygninger er mao. ikke inkludert. Tallene viser ikke en ytterligere reduksjon for de to siste årene, men med forbudet mot bruk av fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger fra 2020, må det forventes en ytterligere reduksjon i tallene fra 2018. 

Utslippstallene for industri, olje og gass, hadde i 2011 et ekstraordinært stort utslipp. På nettsiden til norskeutslipp.no, finnes mer informasjon om utslipp fra bedrifter i Akershus for enkelt år. 

 

Utslipp fra ulike kilder, Akershus - 2009-2017, tusen tonn CO2-ekvivalenter

Kilde

2009

2011

2013

2015

2016

2017

Endring
i prosent

Endring i tusen
tonn CO2-ekv.

Lette kjøretøy 776 747 723 696 655 590 -24,0 -186
Tunge kjøretøy 352 353 362 369 355 310 -11,9 -42
Luftfart 209 225 241 246 251 264 26,3 55
Sjøfart 37 37 37 35 35 35 -5,4 -2
Dieseldrevne motorredskaper 62 91 90 81 96 91 46,8 29
Jordbruk 143 139 132 146 145 145 1,4 2
Oppvarming/stasjonær forbrenning 125 104 77 49 62 66 -47,2 -59
Avfall og avløp 107 125 129 106 101 103 -3,7 -4
Industri, olje og gass 53 185 67 46 61 75 41,5 22
Energiforsyning 7 15 7 4 7 8 14,3 1
Sum alle kilder 1 875 2 026 1 870 1 783 1 772 1 691 -9,8 -184

[-]

En ny og forbedret statistikk over klimagassutslipp i kommunene ble publisert 14. mars 2019 på Miljødirektoratets hjemmeside. Statistikken på Miljødirektoratets hjemmeside erstatter tidligere statistikk på SSBs hjemmeside over kommune- og fylkesfordelte klimagassutslipp. Metoden er nå forbedret og utslipp er beregnet på nytt for alle kommuner og kilder for årene 2009, 2011, 2013, 2015, 2016 og 2017. Tidligere tall og nye tall for kommuner og fylker kan derfor ikke sammenlignes. I den nye statistikken er nå fylkestallene (i motsetning til tidligere) summen av de kommunale utslippene.

Nytt fra 2019 er tall for utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer. Det er beregnet tall for alle kommuner for årene 2010 og 2015.

 

Hovedkategorier og utslippskilder

Klimagassutslippene for kommuner og fylker har 9 hovedkategorier som ytterligere er fordelt på 35 utslippskilder. Kildeinndelingen følger den som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet, men er mer aggregert. I SSBs nasjonale utslippsstatistikk er det til sammenligning 77 ulike kilder. 

De 9 hovedkategoriene er:

  1. Industri, olje og gass
  2. Energiforsyning (avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning)
  3. Oppvarming (fossil oppvarming fra næringsbygg og husholdninger, samt vedfyring)
  4. Veitrafikk (personbiler, varebiler, tunge kjøretøy, busser)
  5. Sjøfart (bulkskip, cruiseskip, fiskefartøy, gasstankere osv.,  passasjerbåter, Ro Ro last, stykkgodskip)
  6. Luftfart (innenriks luftfart og utenriks luftfart i kommunens luftrom, dette beregnes fra rutefly og helikoptre under landing og take-off-faser)
  7. Annen mobil forbrenning (dieseldrevne motorredskaper, snøscooter)
  8. Jordbruk (fordøyelsesprosesser husdyr, gjødselshåndtering, jordbruksarealer)
  9. Avfall og avløp (avfallsdeponigass, biologisk behandling av avfall, avløp)

Tabellbanken i Akershus fylkeskommune inneholder alle disse utslippstallene for kommunene. Alle tabeller i statistikkbanken kan eksporteres til excel, slik at man selv kan bearbeide tallene til relevante tabeller eller figurer.

Bildet under illustrerer de samlede kommunale utslipp fra veitrafikk, sjøfart og annen mobil forbrenning i Akershus. (Luftfart er her ikke tatt med siden det kun angår Ullensaker).

 

Akershus fylkeskommune
Klimagassutslipp fra veitrafikk, sjøfart og mobil forbrenning i tonn CO2-ekv. Akershus 2017

 

Mye av klimagassutslippene fra veitrafikk i den enkelte kommune skyldes gjennomfartstrafikk, særlig på hovedkorridorene E6 og E18. Det er nå mulig på miljødirektoratets hjemmesider (under fanen tilleggsinformasjon om veitrafikken) å få informasjon om:

  • Utslipp fra kjøring både innenfor og utenfor kommunens grense for kommunens innbyggere, etter type kjøretøy (2009 - 2017)
  • Kommunespesifikke utslippsfaktorer (g CO2-ekv/km), etter kjøretøy (2009 - 2017)
  • Opphav til kjøring i kommunene i prosent (2016)
  • Kjøring med personbil og varebil fordelt på drivstofftype, i prosent (2009 - 2017)
  • Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og kjøring som har stopp eller start i kommunen (intern trafikk), i prosent (2016).

 

Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og kjøring som har stopp eller start i kommunen i prosent for de tre kommunene i Akershus med størst klimagassutslipp fra veitrafikk (2016), kilde Miljødirektoratet
Bærum Ullensaker Skedsmo
Gjennomfartstrafikk 33,6 65,8 67,5
Intern trafikk 66,4 34,2 32,5

[-]

  • Asker - Kommunedelplan for klima, energi og miljø 2018-2030, 2018
  • Aurskog-Høland - Kommunedelplan for klima, 2018
  • Bærum - Klimastrategi 2030, 2018
  • Eidsvoll - Kommunedelplan, Klima- og energiplan, 2011
  • Enebakk - Kommunedelplan, Klima- og energiplan
  • Fet - Kommunedelplan, Klima og energi, 2011
  • Frogn - Kommunestyremelding om klima og energi, og Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2031
  • Gjerdrum
  • Hurdal - Temaplan klima og energi, 2010
  • Lørenskog - Temaplan klima og energi, 2017
  • Nannestad - Kommunedelplan for klima og energi under arbeid, Kommuneplanens samfunnsdel inneholder sentrale føringer
  • Nes - Kommunedelplan for klima og energi, 2019 (vedtatt?)
  • Nesodden - Kommunedelplan for klima og biologisk mangfold
  • Nittedal - Klima og energiplan under rullering
  • Oppegård - Klima og energiplan, revideres i regi av Nordre Follo
  • Rælingen - Kommunedelplan for Klima og energi, 2015
  • Skedsmo - Energi- og klimahandlingsplan 2016-2020 (2016) og Strategi for fossilfrie kjøretøy 2017-2020
  • Ski - Klima- og energiplan, 2016
  • Sørum - Kommunedelplan energi og klima
  • Ullensaker - Utvikler nye strategidokumenter for energi og klima som kunnskapsgrunnlag for den nye kommuneplanen
  • Vestby - Kommunedelplan for klima og energi, 2018
  • Ås - Klima- og energiplan, 2009

Det er forventet at kommunene tar hensyn til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Retningslinjene er fastsatt ved kongelig resolusjon i september 2018.

[-]

Akershus fylkeskommunes bærekraftrapporter bygger på fylkeskommunens klimaregnskap. Klimagassutslipp fra Akershus fylkeskommunes virksomhet tilsvarte 65 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2016. I 2017 var utslippene redusert til 56 000 tonn CO2-ekvivalenter. Kollektivtransportens (Ruter) andel av disse utslippene var på 48 prosent - i begge årene.

Temaene i bærekraftrapportering dekker kollektivtransport, fylkesveier, fylkeskommunale bygg og annen fylkeskommunal virksomhet. I tillegg omtales fylkeskommunens øvrige satsinger for å redusere klimagassutslipp med ulike tiltak. I rapporten brukes tallmateriale fra AFK, Ruter, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå.

Bærekraftrapport 2018

Bærekraftrapport 2017

FN har 17 mål for bærekraft. Målene skal brukes som hele verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse mål vil bli brukt aktivt i det videre arbeidet med utviklingen av kunnskapsgrunnlag for Viken fylkeskommune. I Akershus fylkeskommunes statistikbank ligger tall for indikatorer til FNs 17 mål.

[-]

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet