1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Raknehaugen

Med sine 90 meter i diameter og over 15 meter i høyde, er Raknehaugen på Ullensaker en av Nord-Europas største gravhauger.

Storhauger og småkonger

I romertid og folkevandringstid vokste det fram småkongedømmer i Skandinavia. Spor av slike finner man i landskapsområder med -riki navn - slik som raumaricii (Romerike). Herredømmet over disse områdene var ustabilt og basert på lederens personlige karisma og evne til å belønne krigere. Storhauger, som Raknehaugen, markerer maktsentra innenfor slike kongedømmer. Området rundt Raknehaugen har vært et viktig ferdselsknutepunkt, der rideveien fra Nannestad møtte oldtidsveien mellom Mjøsa og Oslofjorden. Veien opp mot tunet på Haug gård er en av de fineste hulveiene vi kjenner på Romerike, og i dag går pilegrimsleden her.

Se kartapplikasjon over Hovinområdet.

Nøkkelfakta om Raknehaugen

  • Nordens største gravhaug; over 15 meter høy og 90 meter i diameter.
  • Unik tømmerkonstruksjon med 70 - 75. 000 tømmerstokker.
  • Reist i løpet av èn vinter og sommer, i perioden 533- 551 e. Kr.
  • Utgravd i flere omganger; 1869-79, 1939-40 og 1993.
  • Haugen rommer en enkelt kremasjonsbegravelse. Det indentifiserte beinmaterialet omfatter både kraniefragmenter fra et menneske og forskjellige dyrebein.
  • Den avdøde er ikke kjønnsbestemt, men var 20 - 35/40 år gammel.
  • Storhauger markerer maktsentra i sen folkevandringstid og merovingertid (ca. 500 - 800 e. Kr). I denne perioden vokser det fram småkongedømmer som Romerike, og grunnlaget dannes for de samfunnsstrukturene vi kjenner i sagatiden.
  • Haugen må ha vært et viktig maktsymbol og fokus i samfunnet
  • Bosetningsområdet omkring var i kontinuerlig bruk både før og etter at haugen ble bygget. Hovin har vært et kultsted/storgård i nærområdet gjennom århundreder.
  • Flere gravhauger ble etablert inntil Raknehaugen i yngre jernalder.

Raknehaugen - et forhistorisk maktsentrum på Romerike

På 500-700-tallet ble det reist flere storhauger i Norden. Den største av disse er Raknehaugen. Haugene var viktige religiøse, sosiale og maktpolitiske monumenter i landskapet. Senere har gjerne konger og helter, som sagnkongen Rakne, blitt knyttet til disse. De fleste storhaugene markerte sentra i høvding- eller småkongedømmer. De fleste ligger i gode landbruksområder og er omsluttet av andre jernaldergraver, forhistoriske veifar og storgårder.

Den majestetiske haugen må ha vært et maktsymbol som påvirket folks dagligliv og forestillingsverden. Gården Haug er navngitt etter Raknehaugen. I merovingertid og vikingtid ble dessuten flere titalls mindre gravhauger anlagt langs veifaret som gikk forbi haugen. Disse var delvis bevart fram til begynnelsen av 1900-tallet. Smykker, våpen og husgeråd som er funnet i haugene viser at velstående kvinner og menn ble gravlagt her.

Fruktbar jord med lang bosetningshistorie

De rike jordbruksområdene på Ullensaker er skapt av delta- og flomavsetninger under siste istid. Landskapet preges av store veldrenert sandjordsletter, kun oppbrutt av raviner og dødisgroper. Arkeologiske funn og pollenanalyser viser spor av jordbruksbosetning i området allerede fra slutten av steinalderen (ca 2500 f. Kr.).

Flere av gårdene i området som Låke, Gislevoll, Lauten, Hovin, Ljøgot, Haug og Sand har sitt opphav i yngre jernalder eller enda tidligere. De fleste av gårdene hadde sin egen gravplass. Begravelse i haug med gravgaver knyttes gjerne til odelsretten på gården. Nesten alle gravene er senere fjernet. Av de største haugene er Hertelshaugen, Herbergshaugen og Villashaugen fremdeles bevart. Sandshagan på høyden nord for parkeringsplassen ved Hovin Skole er det eneste større gjenværende gravfeltet i området.

Hovin - en storgård og et maktpolitisk senter

I perioden fra Kristi fødsel og fram mot vikingtiden har området rundt Hovin vært et sentralt bosetningsområde. Det er spor etter åkerdrift, store måltidsgilder og gravhauger. Gårdsnavnet Hovin - enga ved hovet - viser at gården var et førkristent politiskt og religiøst senter.

I middelalderen utgjorde Hovingården kjernen i et storgods. At det ble reist en kirke her forteller om maktkontinuitet gjennom religionsskiftet. Dagens kirke på Hovin er fra 1695.

Raknehaugen og det omliggende kulturlandskapet

I dag er området rundt Raknehaugen dyrket mark. Det forhistoriske kulturlandskapet så annerledes ut, med store gravfelt på begge sider av Raknehaugen.

Kart over kulturlandskapet rundt Raknehaugen.

Ljoðgata - Allfarvei, kirkevei og pilegrimsled

Gården Ljøgot har fått navnet sitt fra Ljoðgata, som betyr allfarvei. Arkeologiske funn viser at området rundt Raknehaugen og sletta ved Hovin skole var et sentralt ferdselsknutepunkt i deler av jernalderen og middelalderen. Veien til Nannestad, og hovedveien mellom Oslofjorden og Mjøsa gikk gjennom området. Flere av de gamle veifarene er fremdeles godt synlige som hulveier i landskapet. I middelalderen gikk pilegrimsleden til Nidaros gjennom området. Pilegrimsledene var et nettverk av veier som forbandt Roma i sør, Santiago de Campostella i vest og Jerusalem i øst.

Tunene flytter på seg

Både Ljøgot og Haug er kjent fra middelalderkilder. Gårdene er eldre, men plasseringen av tunene er endret flere ganger. Utgravninger har avdekket eldre bosetningsspor på høyden nord for Ljøgot og ved Raknehaugen. Tunet på Haug har i perioder ligget lenger nord, før det ble flyttet nærmere Raknehaugen som ga gården navn.

Dødens landskap

Fram til begynnelsen av 1900-tallet lå det tett i tett med gravhauger på sletta ved Raknehaugen. Flyfoto viser omrisset av mer enn 30 hauger som i dag er borte. Trolig har det ligget graver langs ferdselsveien, helt bort til Hertelshaugen ved Hovin skole. Flere av haugene er undersøkt. De fleste er enkle kremasjonsgraver med få gjenstandsfunn. I andre er det funnet smykker og våpen. Datering av gravene spenner fra 600-tallet og inn i vikingtid. Funnene, graver og plasseringen av tre graver i grøften rundt Raknehaugen, viser at haugene er yngre og ble plassert inntil storhaugen etter at denne har vært reist. Jernalderens graver var ofte plassert i nærheten av gårdstunet, og etableringen av de nye gravfeltene på Ljøgot, Haug og Hovin i århundret før vikingtiden kan kanskje knyttes til flyttingen av disse gårdene.

Flyfoto avslører skjulte kulturminner

Flyfotografering er én metode som brukes for å finne kulturminner i dyrket mark. Nedgravninger i undergrunnen, slik som fotgrøfter rundt gravhauger, kokegroper eller stolpehull fra forhistoriske bygninger viser seg som vekstvariasjoner. Slike vekstspor kommer best fram i tørkeperioder. Sommeren 1993, da bildet ble tatt, var det spesielt fine forhold for flyfotografering. En rekke kulturminner i åkeren mellom Raknehaugen og husene på Ljøgot framsto tydelig.

Flyfoto over Ljøgot som viser at man fortsatt kan finne spor etter jenalderens bosetning i åkerene som omgir Raknehaugen. Foto: D. Skre. Kilde: Skre 1997.

 

Kilde:
Skre, D.
1997: Raknehaugen. En empirisk loftsrydding. Viking 60:7-42.

 

Les flere artikler

Tjæremile ID 249750 sett mot nord-nordøst. Arkeolog Lars Andersson står sentralt i mila.

Tjæremile på Onsrud

05.06.2019

Les hele artikkelen

Bildet viser området der kokegropa ble funnet. Kokegropa kan skimtes i midten av bildet ved målestokken.

Flytting av tursti ved Algarheim skole

27.05.2019

Les hele artikkelen

Bildet viser bakre fjellvegg på steinbruddet. Avbildet er arkeolog Helan Recasens Sala.

Jessheim sørøst felt B6 og B2

08.05.2019

Les hele artikkelen

Oversiktsbilde av området som ble sjaktet på Gjestad.

Gjestad

15.04.2019

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet