1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Gravhauger

Gravhauger hører til blant de mest funnrike kulturminnetypene her i Akershus. De kan føres tilbake til jernalder, og er med det automatisk fredete kulturminner.

Hva er en gravhaug?

En gravhaug er en haug av jord, sand, grus og eventuelt varierende mengde stein bygget over et gravsted. Den kan ha indre konstruksjoner som gravkammer av stein og ytre byggverk som kantkjede av stein langs haugens ytterkant. Utgravninger av hauger viser også at det ofte er fotgrøfter, det vil si en slags vollgrav, rundt haugen. Fotgrøften, eller kantkjeden, kan ha fungert som en grense mellom graven og omverdenen. Den kan også ha medvirket til å fremheve haugen slik at den virket større enn den er. Noen ganger har det stått reiste steiner oppå eller langs kanten av haugen, men disse har vanligvis veltet i årenes løp.

Stor variasjon

Haugenes størrelse varierer betraktelig fra opptil 90 meter i diameter og høyde på 15 meter (Raknehaugen på Romerike), og ned til 1 - 2 meter i diameter med en høyde på 0,2 meter. Enkelte hauger kan godt ha en diameter på 10 - 15 meter, men bare være 0,5 meter høye. I dyrka mark kan selve haugen være helt borte, og bare eventuelle nedgravde graver og fotgrøfter vil kunne finnes igjen. Haugene kan videre ha ulik form. Sirkelrunde og ovale er det vanligste, men det finnes også avlange langhauger.

En gravhaug kan inneholde flere graver (primærgrav med sekundærgraver), og ha vært i bruk som gravsted over lengre tid.

I eldre jernalder var det vanligst med kremasjonsgraver, mens andelen ubrente begravelser øker utover i jernalder. I første del av jernalderen fikk den døde ofte med seg sparsomt med gravgods. I løpet av jernalderen øker mengden gravgods, og enkelte graver kan inneholde rikt utstyr i form av smykker, våpen, redskaper med mer. Dette gjelder primært graver fra romertid og folkevandringstid (ca. 0 - 600 e.Kr), samt for graver fra Vikingtid (yngre jernalder - ca. 800- 1050 e.Kr). 

Enkeltliggende hauger og gravfelt

Noen hauger, særlig de større, ligger enkeltvis eller med god avstand til andre hauger. Andre ligger på større sammenhengende gravfelt. Et jernaldergravfelt kan inneholde flere hundre graver. På gravfelt med gravhauger er det ikke uvanlig at det også forekommer graver uten synlig markering, såkalte flatmarksgraver, som da ikke er synlige før man begynner å grave i jorda. Det er derfor viktig å frede også områdene mellom gravhaugene, ikke bare hver enkelt haug punktvis. Et slik gravfelt kan ha vært i kontinuerlig bruk gjennom det meste av jernalderen. Ofte finnes gravhauger og gravfelt langs åsrygger og på moreneavsetninger, gjerne knyttet opp til gamle ferdselsveier.

Dateringer

På Østlandet kan gravhauger i hovedsak dateres til jernalder (500 f.Kr. - 1030 e.Kr.). Som en generell regel kan man si at små hauger ofte er fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 400 e. Kr.), mens store og høye gravhauger er fra yngre jernalder (400 - 1030 e.Kr.). Det finnes imidlertid mange unntak. Vanligvis er gravhauger plassert i områder som defineres som sentrale jordbruksstrøk, og jernalderens gravhauger var i de fleste tilfeller knyttet til konkrete gårder. Derfor gir spredingen av gravhauger en god indikasjon på hvor den faste bosetningen lå i jernalderen.

I dag er mange gravhauger gjengrodde og lite synlige i terrenget. Ofte vil det være en forsenkning i toppen av haugen. Noen ganger det snakk om store kratere, og dette er spor etter gravplyndring som ble foretatt allerede i forhistorien, eller etter en av de mange arkeologiske undersøkelsene som ble utført på 1800-tallet. Men mindre forsenkninger kan også være et resultat av at en kiste eller gravkammer inni haugen har kollapset.

Tekst hentet fra L. Skogstrand 2007: Kulturminner i skog. Registrering i forbindelse med miljøsertifisering av skog i Aurskog-Høland høsten 2006. Akershus fylkeskommune.

 

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet