1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Jern

Overgangen til jernalderen i Norge blir satt til ca. 500 f. Kr. Med innføringen av jernet kom nye teknologiske muligheter som ble tilgjengelig for både konge og bonde.

Jernet blir tatt i bruk i Norge

Med jernet kom muligheten for teknologiske nyvinninger, samt at materialet var tilgjengelig for alle - det måtte ikke importeres slik som bronsen. Det skjedde imidlertid ingen revolusjonerende endringer i samfunn og teknologi fra slutten av bronsealder og inn i den aller eldste jernalderen. Utvinningen av jern kom først skikkelig i gang et par århundrer inn i jernalderen. Jern ble utvinnet av myrmalm. Malmen består av jern, oksygen og hydrogen. Ved å fjerne hydrogen og oksygen i en reduksjonsovn, fikk man rent metall. Jern er et mye hardere metall enn bronse, og er slik sett et bedre egnet metall til arbeidsredskaper. Selve utvinningsprosessen ble relativt sent utviklet her i nord. Vi vet at det ikke kan ha blitt utviklet i isolasjon, ettersom metodene som blir benyttet er de samme her som de er i Sør-Europa og i Østen. I Akershus finner man rester etter denne prosessen i form av kullgroper, som det finnes et stort antall av i fylket. Det er også funnet enkelte eksempler på jernvinneanlegg, blant annet ved Hurdal kirke.

Jernutvinning i høyfjellet

Forskerne har undret seg over hvorfor de tidligste jernutvinningsovnene ofte er å finne på høyfjellslokaliteter, og ikke i sammenheng med typiske jordbruksområder. Mye tyder på at det ikke var bøndene som utvinnet jernet i første omgang. Det ser heller ut til at det var grupper som primært hadde jakt, fiske og husdyrhold som næringsvei, som var først ute. Det å utvinne jern var svært tid- og arbeidskrevende, og det er lite sannsynlig at bonden kunne avse tiden det tok for å utvinne metallet. Arkeologer har tolket det slik at jakt – og fangstgrupper har utvinnet jern og foretatt byttehandel med jordbrukende grupper i lavlandet. Bonden trengte jern, og jakt- og fangstfolk trengte korn. Slik sett fungerte samarbeidet. Denne praksisen gikk etterhvert over da jernutvinningen gikk ut over behovet for arbeidskraft i forbindelse med sesongbetont jakt og fangst, samt seterdrift. En annen årsak til at flere etterhvert i lavlandet tok over praksisen må ses i sammenheng med teknologisk fremskritt. Til å begynne med brukte man en type ovn som ikke kunne brukes mer enn en gang. For å få ut jernet måtte man slå istykker ovnen. Etterhvert utviklet man en ovn der metallet kunne hentes ut, og ovnen kunne brukes flere ganger. Dette fikk mye å si for at flere begynte å utvinne jern til eget bruk.

Jern til bonden og høvdingen

Overgangen til jern bidro til at mye av grunnlaget for den sosiale ulikheten forsvant. Jern kunne, i motsetning til bronse, utvinnes lokalt. Man var ikke avhengig av import. På grunnlag av dette, sammen med at man i den eldste jernalderen begraver sine døde i flatmarksgraver med lite eller ikke noe gravgods, har arkeologene tradisjonelt tolket dette som er periode i norsk forhistorie der de sosiale ulikhetene jevnes ut. Sosial differensiering kommer i alle fall ikke like tydelig frem i det arkeologiske materialet som det gjorde i bronsealderen. Fremstillingen av jern fikk mye å si utover jernalderen. Etterhvert ble det befolkningspress på de områdene med lettdreven jord, slik at også områder med tyngre jordsmonn måtte ryddes og dyrkes. Da kom jernet godt med.

Litteratur:
2004 Johansen, A. B.
Da vi lærte å lage jern. Før Norge ble Norge, red. Østmo, E., s. 82-89. Schibsted Forlagene AS, Oslo.

2005 Østmo, E., og L. Hedeager (red.)
Norsk Arkeologisk leksikon. Pax Forlag, Oslo.

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet