1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Langhus

Langhus ble bygd i Norge fra steinalderen og opp til middelalderen. I dag finner man stort sett kun spor etter de nedgravde stolpene til husene.

Stolpebygde hus

Langhus ble bygd ved at stolper ble gravd ned i bakken og dannet rekker som bar taket. Rundt dette bygde man vegger av mindre stolper som ble tettet med kvister og leire, eller annet materiale. I dag finner arkeologene stort sett kun spor av husene i form av nedgravninger til stolperekkene som fortsatt er synlig i undergrunnen. Disse blir kalt stolpehull. Hvis man finner flere av disse på rekke, kaller man det stolperekke. Selve stolpene er som regel råtnet bort eller har i sin tid brent opp, men ofte kan man finne steiner i stolpehullet som har vært med på støtte stolpen og gjøre huset stødig.

To-skipete langhus

I yngre steinalder og inn i den eldste bronsealderen, var det vanlig å konstruere to-skipete langhus i Norge. Denne konstruksjonen går ut på at man har en midtgående stolperekke, som deler huset i to. Veggene i huset var konstruert av mindre stolper satt ned med jevn avstand, og dekket med flettverk og leirklining.

Tre-skipete langhus

I eldre bronsealder, rundt 1500 f.Kr., skjer det endringer i byggeskikken. Dette er synlig over store deler av Europa, også i Norge. Fra å lage hus med en midtstilt stolperekke, går man nå over til doble stolperekker, slik at huset nå blir delt inn i tre deler. Denne formen for konstruksjon blir kalt tre-skipete langhus. Husene blir nå også noe lengre. Lengden på husene ligger på mellom 8 - 25 meter, mens bredden kan være fra 4 – 9 meter. De lengste husene har to innganger på langsidene. Takene har antagelig vært dekket med torv. De nye langhusene hadde en todelt funksjon, med bolig i den ene delen og fjøs i den andre delen. Konstruksjonen med doble stolperekker endrer seg lite frem til introduksjonen av laftede hus ved overgangen mellom vikingtid og middelalder.

Fra romersk jernalder og frem til vikingtid ser man at husene blir stadig større. De blir lengre og får flere rom med spesialiserte funksjoner. Blant annet blir hallen en viktig del av det sosiale uttrykket for høvdingene. Et av de største langhusene som er funnet på Østlandet, ble funnet i på Missingen i Råde i 2004. Huset var hele 61 meter langt og er blitt tolket som en høvdinghall.

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet