1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Helleristninger

Helleristninger, eller bergkunst, er en betegnelse på figurer og bilder som er hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell. Ristningsmotivene viser et mangfold og stor variasjon.

Typer bergkunst: Veideristninger, jordbruksristninger og skålgroper

Tradisjonelt har man delt helleristningstradisjonen inn i to hovedkategorier: Veideristninger og jordbruksristninger. Veideristninger kan føres tilbake til steinalderen, og motivene knyttes opp mot fangst og jakt. Jordbruksristningene blir, som navnet antyder, knyttet opp mot jordbruket og føres som regel tilbake til bronsealder og opp til jernalder. Motiver på jordbruksristinger er primært skipsristninger, men her er det stor variasjon. Som mellomgruppe finner man skålgropene som kan føres tilbake til steinalder og opp til middelalder. De fleste hører allikevel til bronsealder og jernalder.

Hvor ligger helleristningene?

Helleristninger kan finnes både på løse steinblokker og på fast fjell. Som hovedregel kan man si at helleristningene er lokalisert i grenseområdet mellom innmark og utmark på gården. Dette er områder som i forhistorien hovedsakelig er blitt benyttet til beiteområder. Når det gjelder rene skålgropsfelt, så har disse en noe mer variert lokalisering i landskapet. Blant annet finner man ganske ofte skålgroper på utmarksområder som sætrer i høyfjellet. En siste gruppering av helleristninger er å finne i graver. I Akershus er det funnet helleristningssteiner med figurer eller skålgrop i graver på Jong i Bærum, Finstad i Ski og Dyster i Ås.

Dokumentasjon av helleristninger

Det beste tidspunktet å se helleristninger er når sola er på vei ned. Alternativt kan man bruke lommelykt når det er mørkt. Når solen eller lommelykten lyser skrått ned på berget, vil helleristninger som nesten ikke er synlig i fullt dagslys komme ekstra godt frem. De vanligste metodene arkeologer bruker for å dokumentere helleristninger er avgnidning (frottage) og kalkering. Frottage/avgnidning foregår ved at man legger et stort ark over helleristningen og gnir med karbonpapir over. På denne måten vil forsenkningene, og med det helleristningene, i berget bli tydelig på papiret og korrekt kopiert. Den vanligste metoden er kalkering. Alle helleristninger markeres med krittmasse blandet med vann slik at de er godt synlig på berget. Berget dekkes etterpå med gjennomsiktig plast, og tegnes av med sprittusj på plastikken.

Litteratur:
1999 Bengtsson, L. Dokumentasjonsmetoder – å fange bildene. Helleristninger i grensebygd. Bohuslän og Østfold, red. Hygen, A-S., og L. Bengtsson, s. 188-192. Warne Förlag, Sävedalen.

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet