1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Veifar

Veier kan være gamle, og er spesielle som kulturminner ettersom de fortsatt kan være i daglig bruk. Gjengrodde og bortglemte veier kan fortelle oss om viktige steder og boplasser som i dag er forlatt.

Hulveier

Som i dag valgte folk før i tiden veier som var gode, trygge og raske, og som førte dem dit de skulle. Veiene i forhistorisk tid fulgte gjerne naturlige traseer, gikk mest mulig over tørre steder og unngikk stengsler i naturen. Hulveier har vært gang- og rideveier, og ferdsel gjennom lang tid har skapt grøftelignende fordypninger i terrenget med tilnærmet U-formet tverrsnitt. Hulveier er ofte tydeligst på morener eller andre løsmasser og i hellende terreng. Der veifaret går ut i dyrka mark eller over på fastere undergrunn forsvinner de også for det blotte øyet. Hulveier er vanskelige å datere. Iblant kan man finne gjenstander, mistet eller kastet av mennesker som har fulgt veien, men disse gir bare en indikasjon på minimumsalder og sier ikke noe om når veien først ble tatt i bruk. Noen ganger finner man hulveier i samme kontekst som andre kulturminner, for eksempel gravfelt og bosetningsspor, noe som kan indikere samtidighet. Den hedenske tradisjon foreskrev at de døde skulle ha nær kontakt med det levende liv. Antakelig kan det forklare hvorfor hulveier ofte forekommer i relasjon til gravfelt.

Veifar

Eldre veifar er noen ganger bygget opp i ytterkant av stokker eller steiner og disse har vært anlagt som kjørevei for kjerre, vogn og slede. I middelalderen ble veiholdet regulert i landskapslovene (f.eks. Frostatingsloven og Magneus Lagabøtes landslov). Mange av dagens veier føger de samme traseene som forhistoriske veier. Det gjelder både skogs- og gårdsveier og dagens hovedveier. Selv om etterreformatoriske veier og bruer ikke er automatisk fredet, er de vel verdt å ta vare på som kulturminner for å bevare kunnskap om tidligere tiders samferdsel.  (Jacobsen 2003; Smestad 1992).

 

Tekst hentet fra L. Skogstrand 2007: Kulturminner i skog. Registrering i forbindelse med miljøsertifisering av skog i Aurskog-Høland høsten 2006. Akershus fylkeskommune. (PDF: 44.6 MB)

 

Litteratur:
1997 Jacobsen og Follum
Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri.

1992 Smestad, I.
Veier og transportårer. Kulturminner i skog. Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap.

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet