1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Fossile dyrkingsspor

Fossile dyrkingsspor eller ødeåker er ofte små åkerlapper som forteller om hvordan man i eldre tider utnyttet landskapet og om hvordan bosetningsmønstret har forandret seg over tid. Man finner ofte fossile dyrkingsspor i forbindelse med forlatte gårder og plasser, men de kan også ligge i tilknytning til dagens åkerbruk.

Introduksjonen av jordbruket

Det første jordbruket kom til Norge allerede i yngre steinalder, om lag 3800 f.Kr., og etablerte seg gradvis frem mot jernalderens begynnelse 500 f.Kr. Det første jordbruket var en form for ekstensivt svedjebruk uten annen form for gjødsling enn asken fra den bortsvidde skogen, og hvor man jevnlig måtte rydde nye områder for å unngå at jorda ble utpint De første bøndene tok i bruk tørr og lett sandjord på høyder og i skråninger, og pløyde jorda ved hjelp av ard. Arden er en enkel konstruksjon og lett å bruke, og var i bruk bl.a. i Mjøstraktene helt frem til rundt 1900. Utover i jernalder fikk man et fastere åkerbruk som innebar en mer intensiv utnyttelse av jorda med gjødsling og vekselbruk. Først i yngre jernalder kom plogen til Norge, og man kunne i større grad også utnytte de mer tungdrevne leirslettene.

Spor etter tidlig jordbruk

De eldste åkrene er dokumentert i form av ardspor i undergrunnen, men er i liten grad synlige på overflaten. Jernalderen og middelalderens jordbruk har derimot etterlatt et utall rydningsrøyser. Mens det ekstensive svedjebruket preges av store områder med små røyser og dyrkingsflater, kan det intensive åkerbruket med plog fremtre som teigpløyde åkre og større rydningsrøyser. Teigpløyde åkrer er en variant av høyryggede åkrer. Høyryggede åkrer er høyest på midten i lengderetning og fikk sin form ved at det ble pløyd inn mot midten fra begge sider. Åkrene lå parallelt og mellom dem er det grøfter. Forskjellen på de høyryggede- og teigpløyde åkrene er at de førstnevnte lå fast, mens teigpløyingen innebar at man skiftet plassering mellom rygg og grøft, noe som innebærer at ryggene ikke ble så høye. Denne typen pløying er kjent fra middelalder, men var i bruk så lenge man brukte hest til pløying.

Åkerreiner

Både ard - og plogbruk kan ha etterlatt terasseformasjoner og åkerreiner i skråninger. Åkerreiner dannes i områder hvor dyrkingen har forgått i hellende terreng. Med tiden har dyrkingsjorden flyttet seg nedover og samlet seg ved åkerens laveste kant. I åkerens øverste kant vil det dermed også dannes et åkerhakk. Gamle åkerreiner kan bli flere meter tykke.

Kilde:
L. Skogstrand 2007: Kulturminner i skog. Registrering i forbindelse med miljøsertifisering av skog i Aurskog-Høland høsten 2006. Akershus fylkeskommune

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet