1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Fangstanlegg for elg

Fangstgroper er en jaktmetode brukt gjennom flere tusen år. Man har utnyttet at elgen følger faste trekkruter, og gravd en eller oftest flere groper på lange rekker på tvers av trekkveiene.

Beliggenheten til fangstgropene

Ofte er fangstanleggene lagt til områder hvor naturformasjoner som trange dalfører og raviner, bratte skråninger eller stup har tvunget elgen til å følge en fast rute. Telling av spor i områder med fangstgroper har vist at denne typen anlegg må ha vært en svært effektiv fangsmetode knyttet til årlige elgtrekk.

Fangstgropene er i dag vanligvis godt synlige i terrenget som 4-5 m store i diameter og 1-1,5 m dype groper. De kan være runde, ovale eller firkantede på overflaten, mens bunnen kan være rund, flat, spiss eller rektangulær. Ofte er det lave voller langs kantene.

To typer fangstanlegg

På Østlandet kan man grovt skille mellom to typer fangstgroper for elg. Den ene typen hadde lokk over gropa med en åpning hvor elgen kunne falle ned. Disse fremstår i dag som bolleformede groper. Den andre typen hadde en rektangulær tømret kasse i bunnen og traktformede sidekanter, hvor elgen ikke klarer å sparke seg opp. Disse vises i dag som traktformede groper med rektangulær bunn. Trolig har man laget sperregjerder mellom gropene, evt. ved å felle trær og la dem bli liggende. I fjellet kjenner man til at man hengte remser og rangler som laget lyd på staur mellom gropene for å skremme reinen fra å krysse gjerdene, og det kan tenkes samme metode også er brukt mot elgen.

En fangsttradisjon gjennom flere tusen år

Tradisjonen med fangst av elg i groper går langt tilbake, og den foreløpig eldste dateringen fra en fangstgrop for elg går tilbake til 3700 f. kr. Fangstgropene har imidlertid blitt benyttet helt opp i nyere tid, og på Lesja i Gudbrandsdalen har man datert en fangstgrop til 1690 e. Kr. Undersøkelser av fangstanlegg på Rødsmoen har vist at de har vært i bruk i mer enn 2000 år, De eldste fasene kan dateres til eldre bronsealder (1800 f. Kr) og senere gjennom hele eldre jernalder (500f-Kr-550 e.Kr.). Andre undersøkelser viser bruk i førromersk jernalder (500-300 f. Kr) og fra vikingtid inn i nyere tid (1000-1700 e. Kr). De fleste daterte fangstgroper ser ut til å være bygd mellom Kr.f. og Svartedauden i 1349.

 

Kilder:
Gustafson, Lil 2001:
Snertingdal Rapport Undersøkelse av sperregjerde i fangstgropsystem (R 26) for elg i Snertingdal Kråkhovdet, 256/1 m.fl., Gjøvik kommune, Oppland.


Jacobsen og Follum 1997:
Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri.

Rønne, Ola 2003:
Jakten på jegerne – jakt, fangst og forestillinger i forhistorien. På vandring i fortiden. Mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10.000 år. Red. Hilde R. Amundsen, Ole Risbøl og Kjetil Skare. NIKU Tema 7.

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet