1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk
Akershus fylkeskommune er fra 01.01.2020 en del av Viken fylkeskommune. Disse nettsidene oppdateres ikke. Se oppdatert informasjon om fylkeskommunen på www.viken.no

Fangstmarkgraver

Fangstmarkgraver, også kalt innsjøgraver eller fjellgraver, er et innlandsfenomen i Norge og Sverige. De består av små røyser eller jordblanda røyser anlagt alene eller på større gravfelt i fjellet, langs innsjøer og åsrygger i skogsområder.

Felles for fangsmarksgravene er at de kan lokaliseres til områder som ikke har blitt befolket av jordbrukskultur før i historisk tid. De ligger dessuten ofte i de samme områdene som store fangstanlegg.

Fangstmarkgraver i Aurskog-Høland

De registrerte fangstmarkgravene i Aurskog-Høland er runde steinlegginger bygget utelukkende av stein lagt tett, gjerne i bare 1-2 lag. De er små, 2-5 meter i diameter og under 0,5 meter høye. De ligger som regel langs åsrygger og høydedrag, men ofte ut mot kanten av flater og platåer fremfor på det høyeste punktet. Det ser derfor ut til at utsikten har vært langt viktigere enn at de skulle være synlige.

Gjenstander i gravene

Undersøkelser av fangstmarkgraver har avdekket gravmateriale som sverd, pilspisser, kammer og smykker som både har paralleller i den samtidige bondekulturen og typiske samiske skikker, men som også viser kontakter østover. Flere har diskutert hvorvidt denne gravtypen kan knyttes til bestemte etniske grupper. Både germansk bondebefolkning, germanske fangstfolk og tidlig samisk befolkning har vært foreslått.

Jernaldergraver

Gravtypen kan antakelig knyttes til to perioder, der den eldste, datert til 200 f. Kr.- 600 e. Kr, gjerne er trekantete eller runde steinlegginger ved innsjøer. I Sverige blir gravene av den grunn ofte kalt innsjøgraver. Det finnes noen få undersøkte fangstmarkgraver fra eldrejernalder også i Norge, men langt de fleste er fra yngre jernalder, 550-1000 e. Kr.

 

Kilder:
Bergstøl, Jostein 2003:
Gravene i fangstmarka – hvem ligger der og hvorfor? I På vandring ifortiden. Mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10.000 år. Red. Hilde R. Amundsen, Ole Risbøl og Kjetil Skare. NIKU Tema 7:53-57.

Dunfjeld-Aagård, Lisa 2005:
Sørsamiske kystområder. Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. Hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitet i Tromsø.

 

Les flere artikler

Kleberkar og øks av jern fra vikingtid funnet ved Torshov i Gjerdrum.

Kleberstein

27.12.2016

Les hele artikkelen

Villashaugen i Ullensaker.

Gravhauger

27.12.2016

Les hele artikkelen

Smedredskaper funnet i en grav fra jernalder i Kviteseid, Telemark.

Jernaldersmeden

13.12.2016

Les hele artikkelen

En spydspiss og en øks av jern funnet som løsfunn ved Kyken i Ullensaker

Jern

13.12.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet