1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Arkeologisk utgravning på Huseby gård i Skedsmo

Arkeologiske utgravningene på Huseby gård på Skedsmokorset har avdekket spor etter flere tusen år gammel bosetning.

Spor etter hus fra eldre bronsealder på Husebyjordet

Senhøsten 2011 ble det foretatt arkeologiske utgravninger av ni lokaliteter på Husebyjordet og på tunet til Huseby gård (Skedsmo forrige prestegård). Til sammen ble det funnet fire hus på åkeren ved gården - et sikkert og tre mulige. Det sikre huset er et toskipet langhus. Dette er en konstruksjon med en stolperekke i midten i tillegg til sidestolpene. Denne type hus var i bruk i yngre steinalder og opp til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Huset på Huseby har vært 13. 5 meter langt og har vært i bruk fra overgangen fra yngre steinalder og i eldre bronsealder (ca. 1900 f. Kr - 1600 f. Kr). De tre andre husene er treskipete langhus. Dette er en yngre konstruksjon som består av to rader med stolper i midten i tillegg til sidestolpene. Denne type hus har vært i bruk i Norge fra midten av bronsealder, og opp til vi begynner med lafteteknikken i vikingtid og tidlig middelalder. De tre mulige husene har varierende dateringer som kan tyde på at de har vært i bruk i flere omganger. Dateringene går fra perioden yngre steinalder /eldre bronsealder, og opp til merovingertid (ca. 1900 f. Kr - 800 e. Kr). De fleste dateringer kan føres tilbake til eldre bronsealder (ca. 1800 f. Kr - 1100 f. Kr), og den første bruken av husområdet kan antagelig føres tilbake til denne perioden.

I tillegg til husene som ble funnet på Husebyjordet, ble det også gjort undersøkelser inne på tunet på gården. Her ble det funnet en firkantet konstruksjon som antagelig ikke har fungert som bolig for mennesker, men vært en del av gårdskonstruksjonen. Det ble også funnet en stolperekke, som kan være rester etter en vegg- eller gjerdekonstruksjon.          

Aktivitet i flere perioder

Alt i alt vitner dateringer på stolpehull og andre bosetningsspor i form av kokegroper og nedgravinger, om at Husebyområdet har hatt stor aktivitet i to perioder: i overgangen mellom yngre steinalder og eldre bronsealder (Ca. 1890 - 1425 f. Kr), og i perioden yngre romertid - tidlig merovingertid (ca. 235 - 600 e. Kr). I en periode i yngre bronsealder og inn i eldre romertid (ca. 925 f.kr - ca. 20 e. Kr) har det av en eller annen grunn vært mindre aktivitet her.  I den første perioden har området vært brukt til bosetning. Dateringene viser at i den siste perioden har området også vært benyttet som kokegropsfelt, mens bosetningsområdet da har ligget et annet sted i nærområdet.

Du finner rapporten fra den arkeologiske registreringen  her.

Du finner rapporten fra den arkeologiske utgravningen av Kulturhistorisk museum her.

Skedsmokorset og Huseby gård

Skedsmokorset har vært et sentralt knutepunkt på Romerike helt tilbake til jernalderen og middelalderen. Her finner vi Skedsmo middelalderkirke med Olavsbautaen - reist til minne om slaget Ved Nitsund i 1021/1022, der Olav den Hellige etter sigende skal ha banket raumerne til lydighet og kristnet Romerike som et av de siste områdene i Norge. Etter slaget skal kongen ha reist en trekirke, og nåværende Skedsmo kirke erstattet trolig denne i 1180. Ved kirken finner vi også gravfeltet på Sten-Tærud med opprinnelig 40 gravhauger fra jernalderen.

Huseby gård står i en særstilling. Selve navnet Huseby knyttes gjerne til gårder som er store og sentralt plassert i landskapet, og de anses å ha spilt en viktig rolle i det tidlige kongedømmets styre og administrasjon i sen vikingtid og tidlig middelalder. Den store funnmengden som de arkeologiske undersøkelsene på gården kan vise til, forteller oss at dette også har vært et sentralt og viktig område i tiden opp til vikingtid. Området har vært attraktivt helt siden yngre steinalder.  

Arkeologi ved Skedsmo kirke

I 2009 og 2010 ble det foretatt arkeologiske forundersøkelser ved Skedsmo kirke, med påfølgende utgravninger av Kulturhistorisk museum.  Også her ble det funnet bosetningsspor helt tilbake til yngre steinalder og opp til nyere tid. De arkeologiske sporene ved Skedsmo middelalderkirke og ved Huseby understøtter hverandre og sammen forteller de om Skedsmokorsets spennende forhistorie som sentralt knutepunkt og maktområde på Romerike.                                                                                                                           

Les flere artikler

Nyregistrert gravhaug fra jernalder funnet på Asak.

Asak 2018

07.03.2019

Les hele artikkelen

Oversikt over stolpehull og ildsted. Funnene er tolket å være rest etter en bygning, og har fått datering til eldre jernalder.

Skedsmovollen 2016

16.05.2017

Les hele artikkelen

Jordet på Valstad som ble sjaktet.

Områderegulering Nitelva 2016

02.03.2017

Les hele artikkelen

Nitelva med Valstadslora.

Områderegulering Nitelva 2015

25.08.2016

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet