1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Hvam videregående skole

I forbindelse med regulering av området rundt Hvam videregående skole ble det sommeren og høsten 2008 foretatt arkeologiske forundersøkelser.

Naturområdet ved Hvam

Undersøkelsesområdet besto av skog og innmark rundt Hvam videregående skole. Vest i planområdet går et langstrakt utmarksområde langs med, og øst for, Tomteråsveien. Utmarka er i stor grad bevokst med bartrær. Området ligger i et ravinelandskap, som er en karakteristisk landskapsform i denne delen av Akershus fylke. Ravinelandskap kjennetegnes av dype dalsøkk med flate partier mellom dalsøkkene. 

Gårdsnavn

Navnet Hvam kommer fra det gammelnorske ordet hvammr som betyr en kort dal eller forsenkning med åpning til en av sidene. I tillegg til å være i utbredt bruk i Norge, fins det også på Island og i de norrøne bygdene i Skottland. Ut fra dette kan det antas at navneklassen var i bruk i vikingtid (ca. 800-1050). Det antas at gården allerede i vikingtid ble delt i to bruk, hvor Store-Hvam fikk sete på østsiden og Vesle-Hvam på vestsiden

Funn i nærområdet

I nærområdet var det fra før kjent flere gravfelt og lokaliteter med bosetningsspor fra jernalder, samt spor etter utmarksdrift som tjærebrenning og kullbrenning. I tillegg til disse automatisk fredete kulturminnene er også gårdstunet Gamle Hvam verneverdig. På gårdstunet ligger det to våningshus, der et svalgangshus skriver seg fra ca 1720, i tillegg til et fjøs, en stall/låve og et bur/stabbur/loft. Kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen har hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Det er kjent flere gjenstandsfunn på de berørte matrikkelgårdene. Et sverd fra vikingtid ble funnet under bulldoserarbeid i åkeren rett sørøst for Hvam videregåendes bygninger i 1970. Det er også funnet en flintøks, et spinnehjul og en spydodd på gårdene.

Arkeologiske funn 2008

Det ble påvist tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner under registreringen, i tillegg til en lokalitet med nyere tids kulturminner. Tre 14C-dateringer fra to av lokalitetene viser at det har vært bosetning i området i eldre og yngre jernalder, og opp i middelalder.

Innenfor planområdet var det fra før registrert gravhauger og bosetningsspor fra jernalder. Under registreringen ble det påvist en gravhaug til, samt at det ble avdekket mange spor etter tidligere bosetning i form av kokegroper, stolpehull og andre nedgravninger av uviss funksjon. Det ble også funnet en flatmarksgrav datert til merovingertid. Et av aktivitetsområdene ble datert til senmiddelalder.

Det ble også funnet en kullgrop i området, i tillegg til to veifar og et tuftanlegg fra nyere tid. 

Funnene fra registreringen viser, sammen med funn som tidligere er gjort på gårdene Hvam lille, Hvam store og Tomter, at det har vært kontinuerlig aktivitet på Hvam fra yngre steinalder til nyere tid.

Du finner del 1 av rapporten og del 2 av rapporten fra den arkeologiske registeringen her.

 

Les flere artikler

Kokegropa som ble funnet i forgrunnen. Arkeolog Christine Boon følger gravemaskinen.

Vann- og avløpsanlegg på Arnestad

25.04.2018

Les hele artikkelen

Kokegropen på Runni sett i profil etter snitting.

Runni gård

17.01.2018

Les hele artikkelen

Sjakting på Ihle nordre.

Ihle nordre

08.05.2017

Les hele artikkelen

Sjakting på Holt. Kokegroper er avdekket i sjakten.

Holt

26.04.2017

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet