1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Arkeologiske registreringer og feltmetoder

Hvert år gjennomfører Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringsprosjekter som gir oss ny kunnskap om vår kulturarv fra steinalder til i dag.

Arkeologisk feltenhet

Kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune jobber med å ta vare på vår kulturarv. En del av dette er å gjennomføre arkeolgiske registreringer. I henhold til kulturminnelovens §9 kan Akershus fylkeskommune kreve registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med alle offentlige og større private tiltak. De arkeologiske forundersøkelsene gjennomføres av fylkeskommunens arkeologiske feltenhet.

Arkeologiske registreringsmetoder

Det benyttes forskjellige arkeologiske metoder avhengig etter hva slag terreng og område som skal undersøkes.  I dyrket mark er det vanlig å benytte seg av maskinell sjakting. I utmark benytter man seg hovedsakelig av overflateregistrering etter synlige kulturminner og prøvestikking etter steinalderboplasser. 

  • Maskinell sjakting: Innebærer at man ved hjelp av gravemaskin fjerner det øvre matjordslaget, slik at man kommer ned på ”urørt” undergrunn. Ved å se på endringer i farge og konsistens, samt ansamlinger av stein og kull, vil det være mulig å finne spor etter tidligere tiders aktiviteter. Det er hovedsakelig spor fra tidligere bosetning som man finner på denne måten i form av stolpehull, ildsteder og kokegroper. Metoden kan dessuten avdekke gravminner uten synlig markering.
  • Prøvestikking:  Denne metoden brukes primært på områder med potensiale for steinalderfunn. Arkeologen ser an områder i terrenget hvor bosetnings har vært gunstig i steinalder. Metoden innebærer at man graver små ”prøvegroper” på 50x50 cm hvor så massene fra gropa siktes gjennom et soll. Hensikten med dette er å påvise spor etter menneskelig aktivitet i form av redskaper produser av flint og bergart. En viktig pekepinn for å finne boplassene, er høyden over havet. I Akershus er det funnet steinalderboplasser så høyt som 190 moh. De fleste steinalderboplasser ligger imidlertid lavere enn dette, helt ned mot ca. 25 moh. Når man begynner med jordbruk, ca. 4000 f.Kr., blir ikke boplassene primært strandnære. Da er det tilgang til lettdreven jord som er lokaliseringsfaktoren.

 

 

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet