Statistikk om folkehelse
Med ny folkehelselov fom 1.1.2012 er det krav om at både fylkeskommunen og kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden. Kommunene lokalt, og fylkeskommunen regionalt.
Som bistand i kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i kommunen har Folkehelseinstituttet laget folkehelseprofiler for hver enkelt kommune. Folkehelseprofilen for din kommune kan lastes ned ved å klikke på denne linjen! Folkehelseinstituttet har også opprettet en ny statistikkbank som inneholder data på de samme temaområdene som folkehelseprofilene – beskrivelse av befolkning og levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dataene her er hentet fra flere helseregistre, Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet. Gå til Kommunehelsa statistikkbank (åpnes i nytt vindu).
Kunnskapsgrunnlag 2011 for folkehelsen i Akershus
I linken nedenfor ligger et kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens arbeid med strategier for folkehelsen i Akershus i 2011. Kunnskapsgrunnlaget gir en kortfattet oversikt over helsetilstanden i Akershus, og redegjør for noen positive og negative påvirkningsfaktorer for helsen. Kunnskapsgrunnlaget bygger i hovedsak på tilgjengelig og oppdatert nasjonal statistikk fra SSB. Det er lagt opp til at arbeidet med strategiene ferdigstilles og vedtas i desember 2011.
Kunnskapsgrunnlaget bekrefter stort sett de samme forhold og utviklingstrekk som tidligere utredninger. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet av seniorrådgiver Stein-Owe Hansen i Akershus fylkeskommune.
Helse og levekår i Akershus
Akershus fylkeskommune bestilte i 2007 en dokumentasjon om flere forhold knyttet til helse og levekår. Arbeidet var et ledd i oppfølgingen av fylkesplanens innsatsområder. Arbeidet er fortsatt et relevant kunnskapsgrunnlag om relativt store interne helseforskjeller i Akershus. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet av en ekstern konsulent Øyvind Fjeld i Sykehusrådgivning.
Helseprofil for barn og ungdom i Akershus 2004
Ca. 36 000 barn og ungdom, og nesten 15 000 voksne deltok på en omfattende undersøkelse om helse, levekår og livskvalitet. Formålet med rapporten var blant annet å presentere hvordan barn og ungdom selv opplever sin hverdag og livssituasjon, og på den måten få et utfyllende grunnlag for å kunne sette inn riktige forebyggende og helsefremmende tiltak.
Rapporten viser at bruk av tobakk og rusmidler synes å starte i slutten av barneskolen. Guttene rapporterer i større grad om et positivt selvbilde, og formidler en større grad av sosial trygghet enn det jentene gjør. Man ser sammenhenger mellom områder som psykososial helse, rusmisbruk, lav sosial tilhørighet, mistrivsel og usunt kosthold.
Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus (HELTEF), som senere fusjonerte med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, var ansvarlig utfører.
- Se kort omtale i artikkel om: Helseprofil for barn og ungdom i Akershus 2004
- Barnerapport (PDF: 1218 k) - Helseprofil for barn og ungdom i Akershus
- Ungdomsrapport (PDF: 1,6 Mb) - Helseprofil for barn og ungdom i Akershus
Helseprofil i Akershus 1998 -1999
På oppdrag fra Akershus fylkeskommune utarbeidet Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus (HELTEF) en første Helseprofil for Akershus. Målgruppen var alle aldersgrupper i Akershusbefolkningen.
Rapportene beskriver fordeling av helseforhold og helsetjenester i Akershus. I tillegg legges vekt på levekår, sosiale forhold og livsstil som betingelser og påvirkningsfaktorer for helse. Den første rapporten beskriver objektive helseforskjeller i levealder og dødelighet, utdanning, livsstil, sykdommer og bruk av helsetjenester. Den andre rapporten beskriver selvopplevd helse som; ønsker i forhold til helsetjenesten, mental helse og vitalitet, fysisk funksjon og smerter, livsstilsvaner, sosialt nettverk og ensomhet, og vilje og ønske om livsstilsendring mm.
Rapporten om objektive helseforhold baserte seg på offentlig statistikk, mens rapporten om selvopplevd helse var basert på svar fra nesten 7 700 personer i alle aldre fra 16 - 80 år i Akershus. Prosjektleder og forfatter var Liv Grøtvedt.
- Første rapport - Objektive helseforskjeller mht sykdom, livsstil og helsetjenester
- Andre rapport (PDF: 1458 k)- Selvopplevd helse (befolkningen svarer)
