Søndre Langåra tåkeklokke
Søndre Langåra er en øy som ligger like utenfor Nesoddlandet i Frogn kommune. Tåkeklokken som ble bygd ytterst på øya i 1896, var i drift frem til 1967. Tåkeklokkens funksjon var å geleide skipene gjennom trange skipsleder når sikten var dårlig. Tåkeklokkene var oftest knyttet til en fyrstasjon, men på Søndre Langåra var tåkeklokken et selvstendig anlegg.
 |
| Søndre Langåra tåkeklokke i Frogn kommune er fredet |
| AFK |
Tåkeklokken var bemannet
Tåkeklokkene var de første tåkesignalene som ble tatt i bruk. I perioden mellom 1890 og 1910 ble det satt opp flere tåkeklokker i Oslofjorden. Tåkeklokkene var vanligvis ikke bemannet, slik som på større fyr. Søndre Langåra var imidlertid en av få tåkeklokker i landet som var bemannet. Her var det både bolighus, uthus og naust. Bygningene er små og nøkterne, tilpasset det værharde miljøet. Heldigvis er det vesle kulturmiljøet bevart, og på den karrige øya kan du i dag oppleve et særegent anlegg som det ikke finnes tilsvarende eksempler på. Her kan du se bilder av anlegget.
Tåkeklokken er fredet
De fleste tåkeklokkene langs kysten har gått tapt etter som de har blitt avløst av andre mer moderne signalanlegg. I forbindelse med Nasjonal verneplan for fyrstasjoner (1997) har Riksantikvaren, i samarbeid med Kystdirektoratet, fredet 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker. To av de fredete tåkeklokkene finner vi i Akershus – nemlig Søndre Langåra og Elle tåkeklokke i Frogn. Fredningen omfatter alle bygningene og området rundt. Her kan du se en oversikt over fredete fyrstasjoner i Norge.
Drevet av urverk
Tåkeklokkene var frittstående klokketårn oppført etter standardtegninger. Tåkeklokken på Søndre Langåra har et tårn i sveitserstilpreg og har klokken intakt. Den har grunnmur i naturstein, mens selve tårnet er i tre. Nedre del er kledd med eternitt. Taket er kledd med kobberplater. Klokken ble drevet av et urverk, som måtte trekkes opp med jevne mellomrom.
Tause klokker
Historisk var sjøen en viktig ferdselsåre. De bevarte tåkeklokkene viser en viktig del av kystkulturen i Akershus. I dag er klokkene tause, men for bare noen tiår tilbake var lyden fra klokkene en del av hverdagen for folk som ferdet på og bodde langs Oslofjorden.
|
|
Kystleden
Søndre Langåra tåkeklokke eies av staten ved Kystdirektoratet, men det pågår for tiden en forvaltningsoverføring til staten ved Direktoratet for naturforvaltning, som vil bli fremtidig eier. Oslofjordens Friluftsråd har påtatt seg ansvaret for forvaltning og drift av området og har planer om å leie ut bygningene som en del av prosjektet Kystleden. Dermed kan du i fremtiden ha mulighet til å leie stedet og oppleve dette spesielle miljøet på nært hold!
Litteratur: "Norske fyr. Nasjonal verneplan for fyrstasjoner". Dankert Mohnrad-Krohn. Riksantikvarens rapporter nr. 24 1997.
Relevante lenker
- Oslofjordens friluftsråd
- Norsk fyrhistorisk forening
- Statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplaner.
- Direktoratet for naturforvaltning
- Kystkulturkonferanse i Bergen 5-7. mai.
- Kysten i bilder
Tekst: Mildrid Melkild. Avdeling for regional utvikling. Akershus fylkeskommune.