Konferanse om rus og psykisk helse
Arrangør av konferansen var avdeling for videregående opplæring og avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse.
Det var stort oppmøte på konferansen. Tilstede var fylkestingspolitikere, skolehelsetjenesten, skoleledelse og lærere.
I en rapport om frafall i den videregående opplæringen kommer det frem at hele 42,2 prosent av elevene oppgir forhold utenfor skolen som en grunn til at de slutter.
Ifølge folkehelsekoordinator Monica Flesje i Akershus fylkeskommune var det stor enighet blant deltakeren om at det er nødvendig med et tverrfaglig fokus når man diskuterer tiltak for å snu på denne utviklingen.
- Vi ser at de videregående skoler er en viktig arena for helsefremmende arbeid. Vi vet at holdningskampanjer, uten å endre strukturelle forhold, hjelper lite. Vi ønsker derfor å rette fokus på hvordan føre-var prinsippet virker gjennom andre sektorer enn helse, sier hun.
Akershus fylkeskommune jobber med frafallsproblematikken på flere måter allerede, gjennom styrking av skolehelsetjenesten i den videregående skolen, støtte til miljøarbeidere , iverksettelse av tiltak for å bedre skolemiljøet, samt støtte til det nasjonale «Ny GIV-prosjektet».
Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF) løftet frem skolehelsetjenesten i sitt innlegg.
- Skolehelsetjenesten gjør en særdeles viktig jobb for våre ungdommer. Satsningen med økt tilgjengelighet til skolehelsetjenesten er blitt godt mottatt av ungdommene. Og det er derfor med glede og stolthet at jeg kan informere om at Akershus fylkeskommune har vedtatt et permanent samarbeid mellom kommunene i Akershus og fylkeskommunen, sa han.
Forklaringer på frafall er mange og komplekse. Noen ganger er årsakene knyttet til skolen, for eksempel ved feilvalg, lang reisevei, manglende motivasjon og lignende. Men forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Deretter kommer fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, og rusproblemer.
«Den ene»
Ungdommer som har fått og mottatt hjelp, forklarer gjerne at de klarte å snu sin egen situasjon fordi «en voksen viste at de brydde seg». De ble stilt krav til og de ble sett.
- Det er den voksne omsorgsyteren, den som har et særlig engasjement – kanskje litt utover det stillingsannonsen tilsier, som kan gjøre en forskjell, sa Salvesen, og understreket hvor viktig det er å tørre å ta kontakt og snakke sammen.
