Rett bruk av momsregler kan delfinansiere idrettsanlegg

Kompliserte momsregler og manglende lyst hos en del idrettsledere til å nærme seg det innfløkte, kan innebære at en del lag har tapt betydelige muligheter for delfinansiering av idrettsanlegg. Dette kom for dagen da advokat Knut Dypvik i Vogt & Wiig forleden orienterte idrettsledere og kommunale spillemiddelkonsulenter i Akershus og Østfold om momsrefusjon og momskompensasjon.

Første skritt på veien er en klar forståelse av prinsippene for moms og de begrepene som regelverket opererer med. Som at det er en meget klar forskjell på momsrefusjon og momskompensasjon.

Momsrefusjon

Så snart veldedige og allmennyttige institusjoner omsetter for mer en 140.000 kroner, skal moms eller merverdiavgift som det heter i regelverket, beregnes. For ordinære, næringsdrivende er grensen 50.000 kroner. Beregning av utgående moms gir samtidig rett til å trekke fra kostnadene for inngående moms.

Så lenge utgående moms er et høyere beløp enn inngående moms, går differansen til staten. Er det derimot motsatt, får virksomheten differansen refundert fra staten. Dette kan nettopp skje ved utbygging og drift av idrettsanlegg og rett anvendelse av momsreglene. Spesielt i lys av de avklaringene som Hunsbedt- og Porthusdommene og gir.

Momskompensasjon

Kommunal og fylkeskommunal virksomhet organisert etter kommuneloven eller kommunal særlovgivning har normalt ingen avgiftspliktig omsetning. Derfor heller ingen mulighet til å trekke i fra inngående moms. Det samme gjelder private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommuner og fylkeskommunene er pålagt å utføre ved lov.

Derfor har Finansdepartementet etablert en ordning for momskompensasjon. Kommunene og fylkeskommunene får kompensasjon for merverdiavgift (moms) på varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende som nyttes i kompensasjonsberettiget virksomhet. Men dog slik at kompensasjonen for moms motregnes rammetilskuddet som staten gir hver kommune og fylkeskommune.

Grundig planlegging

Ved utbygging av idretts- og friluftsanlegg kan rett forståelse av dagens regelverk for momsrefusjon og momskompensasjon åpne for bedre finansiering. Alt begynner med en gundig planlegging. Som organisering av virksomheten, velordnet regnskapsførsel og nøye avklaring av mulige inntekter. Momsreglene gjør salg av reklame og utleie til kommune og fylkeskommune interessant.

For moms gjelder det så å finne ut hvilke deler som gir fullt fradrag, delvis fradrag eller null i fradrag. Det er her gledene ligger. Både i utbyggings- og driftsfasen kan et idrettslag ofte ha betydelig større inngående enn utgående moms og tilhørende momsrefusjon fra staten. Siden moms i utgangspunktet utgjør 25 prosent, kan momsrefusjonen bli av betydelig størrelse.

Med dette avklart, kommer tiden for registrering i Foretaksregisteret og klarsignal for å etablere avtaler med kunder om leie og reklame. Med inntektene på plass kan budsjettet utbygging og drift settes opp.

Skjønnsvurderinger

I prinsippet synes reglene for moms ganske enkle. Refusjon av inngående avgift på anskaffelser til oppføring og drift knyttes den delen av anlegget som anskaffelsen gjelder. Siden skjønn må nyttes både for å vurdere omfanget av berettiget areal og berettiget tidsandel, kan det i praksis blir mer komplisert. Fylkesskattekontoret kan prøve vurderingene. En revisor må derfor inn i bildet.

For kioskdriften er det enklest. Fradrag gjelder de arealer som direkte knyttes til kioskdriften. At brus og pølser til dels konsumeres på tribunene, godtgjør ikke at tribunene er å betrakte som en del av kioskdriften. Momsfradraget blir derfor begrenset.

Reklamesalg blir interessant

Derimot kan det være betydelig mer å hente ved salg av avgiftsbelagt reklameplass. Mange er her svært takknemmelige for Hunsbedt- og Porthusdommene. At betydelige deler av et stadionanlegg er forutsetningen for reklamevirksomhet ble tidligere avvist av Skattedirektoratet og fylkesskattekontorene inntil Høyesterett fastslo det motsatte. Dette har Skattedirektoratet tatt til følge.

I en sin nye orientering fastslår Skattedirektoratet derfor at arealgrunnlaget for å trekke ifra inngående moms kan knyttes både til den delen av anlegget som eksponerer reklame og de delene som er en forutsetning for at reklame kan eksponeres. Dette gjelder betydelige deler som mål, tribuner, treningsfasiliteter, garderober, lyd- og lysanlegg m.m. Nettsiden til Skattedirektoratet har orienteringen.

Samspill mellom momsrefusjon og momskompensasjon

Et samspill mellom momsrefusjon og momskompensasjon er også mulig om et idrettslag leier ut sitt anlegg til en kommune eller en fylkeskommune som så bruker anlegget til undervisningsformål eller annen lovpålagt virksomhet. Om laget sørger for en frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet, kan laget beregne moms på husleieregningene til kommunen som så gir grunnlag for eventuell momsrefusjon. Kommunen kan for sin del søke om momskompensasjon.

Dypviks gjennomgang av regelverket gir mer utdypende informasjon. Tidligere har han laget en tilsvarende utredning for fylkeskommunene i Trøndelag med grunnlag de endringene som oppsto gjennom Hunsbedt- og Porthuset-dommene.

Hunsbedt- og Porthusetdommene

Hunsbedtdommen gjelder krav fra Hunsbedt Racing AS om fradrag for inngående avgift ved utgifter til drift og vedlikehold av en rallycrossbil. Over 95 prosent av selskapets inntekter kom fra reklame på rallycrossbilen. Hunsbedt mente at bilen var en avgjørende forutsetning for å kunne oppnå avtaler om reklame. Staten aviste sammenhengen mellom bilutgiftene og reklameinntektene og mente at dette lå utenfor merverdiavgiftsområdet. Høyesterett avviste denne forståelsen og ga Hunsbedt fullt fradrag for inngående avgift på anskaffelser til rallycrossbilen.

Porthusetsaken som Hunsbedtdommen gjaldt spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til oppføring av hotellrom med tilhørende fellesareal har mange paralleller med Hunsbedtdommen. Hotellet og rommene ble leid ut, og leietakeren har nyttet rommene til salgs- og forbrukssted for avgiftspliktige ytelser. På samme måte som Hunsbedt, innrømmet Høyesteretts flertall til fullt fradrag for inngående avgift.

Foredraget til Knut Dypvik (ppt)

Hunsbedt- og Porthusetdommene: orientering på skattedirektoratet nettside

Tekst og foto: Åsmund Kilde