Hopp til innhold Hopp til meny Gå til søkesiden

Resultater og aktiviteter

Den systematiske satsingen på elevenes læring fortsetter. Vi har gode resultater å vise til innenfor videregående opplæring og tannhelse. Antallet kollektivreiser øker også. Teknologiutvikling innen fornybar energi er et prioritert område i vårt næringsutviklingsarbeid. Vi legger ned en stor innsats på at hydrogen som drivstoff gjør sin inntreden i Akershus.


Publikum på Flammepunkt 14. september, ett av arrangementene på grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk.
Publikum på Flammepunkt 14. september, ett av arrangementene på grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Norges største skoleeier


Les mer

Kort om skoler og nøkkeltall

Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret 2014-15 hadde fylkeskommunen om lag 21 300 elever. Akershus fylkeskommune samarbeidet i 2014 med 1 750 opplæringsbedrifter og ved utgangen av 2014 hadde vi ansvar for 2 532 lærlinger i bedrift i Akershus. I forbindelse med planleggingen av kommende skoleår foretas det årlige justeringer av opplæringstilbudet ved de videregående skolene.

Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, som hadde omlag 6 400 brukere i 2014 og oppfølgingstjeneste med ca. 4 000 brukere. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten ved sentrene arbeider generelt både på systemnivå overfor grunn- og videregående skoler og tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region.

Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elever hver.

Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2014 var det 200 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. I tillegg fikk seks private fagskoletilbydere, med tilsammen 176 studenter, tilskudd. Tilbudene gis i samarbeid med bransjer og kommuner. I Akershus er majoriteten av fagskoletilbudene innen helsefag.

Antall elever og lærlinger

Skoleåret 2014-15 hadde fylkeskommunen 21 283 elever og drøyt 3 000 lærere. Oppfyllingsgraden var på ca. 93 prosent. 59 prosent av elevene gikk på studieforberedende utdanningsprogram.

Nøkkeltall videregående opplæring

(3 siste skoleår) 2014-15 2013-14 2012-13
Antall elever i videregående skoler 21 283 21 210 21 031
Antall elevplasser i videregående skoler 22 918 22 565 22 038
Antall ledige plasser pr. 1.10. 1 635 1 355 1 007
Oppfyllingsgrad pr. 1.10 (%)  1) 92,9 94,0 95,4
Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn % 94,1 93,4 92,5
Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige
utdanningsprogram på Vg1 (%)  2)
59 / 41 57 / 43 56 / 44

1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert

2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert

Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men veldig forskjellig i de ulike regionene. I Asker og Bærum har 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 36 prosent og på Romerike er det 26 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 69 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 58 prosent i Follo og 53 prosent på Romerike.

Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- eller helseinstitusjoner. I 2014 fikk 108 elever opplæring på grunnskolenivå og 50 fikk opplæring på videregående nivå. I tillegg gir fylkeskommunen opplæring til 100 innsatte på Ila og Ullersmo fengsel.

Akershus fylkeskommune samarbeidet i 2014 med 1 750 opplæringsbedrifter i 108 ulike lærefag. Fylkeskommunen gir tilskudd og kompetanseheving til lærebedriftene som en del av fagopplæringen. Ved utgangen av 2014 hadde fylkeskommunen ansvar for 2 532 lærlinger i bedrift i Akershus. Det ble inngått 933 lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 509 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 331 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger).

Nøkkeltall opplæring i bedrift

  2014 2013 2012
Nye lærlinger i Akershus 933 939 976
Nye gjestelærlinger 1) 331 312 310
Nye Akershus-lærlinger i andre fylker  509 446 471
Lærlinger i bedrift 2 532 2) 2 606 2 537

1) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus
2) Foreløpige tall

Alle søkere som sto uten læreplass i 2014, fikk tilbud om læreplasskurs og kvalifiseringskurs. Fylkeskommunen søkte på midler fra Utdanningsdirektoratet for å prøve ut forskjellige modeller for å styrke oppfølgingen av søkere uten læreplass. Søkere som ikke hadde læreplass før sommeren fikk tilbud om å delta på læreplasskurs, som var et praktisk jobbsøkerkurs. Søkere som fortsatt sto uten læreplass etter sommeren, fikk tilbud om kvalifiseringskurs. Dette er et tiltak for å følge søkerne tettere i formidlingsperioden. Totalt i Akershus sto 290 søkere uten læreplass før sommeren. I Asker og Bærum var det 35 søkere som sto uten læreplass, i Follo 63 og på Romerike 195. Alle fikk et tilbud. 

Ledelse og kompetanse

Økonomiplan, tildelingsbrevet og lederdialog

De viktigste styringsverktøyene innenfor videregående opplæring er økonomiplanen, plan for videregående opplæring, tildelingsbrevet til enkeltskoler samt lederdialog. For å nå målene som er fastsatt i styringsdokumentene, er satsing på skoleledernes, lærernes og instruktørenes kompetanse avgjørende.

Tildelingsbrevet sendes ut i januar og konkretiserer økonomiplanens forventninger til virksomhetene innenfor aktuelle områder. I Plan for videregående opplæring, som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2014, ble forventningene utkrystallisert i fire strategiske hovedmål:

  • Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.
  • Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.
  • Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser.
  • Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon.

For å ha enda tettere kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, er det fra høsten 2014 gjennomført lederdialog en gang i året, mot annet hvert år før. Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene.

Den gode akershusskolen

I kjølvannet av Ny GIV-prosjektet utviklet Akershus fylkeskommune et rammeverk for god kvalitet i akershusskolen. Satsingen kalles Den gode akershuskolen. Essensen er:

  • Kjennetegn på kvalitet på skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse
  • Forventinger om pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet
  • Beskrivelse av «Den gode økta», dvs. praksisprinsipper som forskningen viser gir gode læringseffekter for alle elever.
  • En aktiv skoleeierrolle som både er tydelig på hva som forventes av skolene og som gir god og systematisk faglig og pedagogisk støtte

 «Den gode akershusskolen» er et langsiktig utviklingsarbeid som ennå befinner seg i startfasen. Hovedtiltakene i 2014 var opplæring i pedagogisk ledelse for mellomledere med personalansvar og praksisnære etterutdanningskurs for lærere.

Kompetanseheving av skoleledere, lærere og instruktører/veiledere

Systematisk arbeid over tid med kompetanseheving for skoleledere, lærere og instruktører/veiledere er et sentralt innsatsområde for utvikling av bedre opplæring. Ett hovedtiltak i 2014 var derfor etterutdanning av mellomledere. I alt deltok om lag 250 mellomledere. I tillegg deltok rektorene på samlingene. Etterutdanningen blir fullført våren 2015. 8 mellomledere deltok på «Rektorskolen» under den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning 2012 - 2015».

Akershus fylkeskommune har siden høsten 2011 tilbudt praksisnære etterutdanningskurs i grunnleggende ferdigheter og læringsledelse, dette som en del av Ny GIV-prosjektet. Målgruppen er akershuslærere fra både de videregående skolene og grunnskolen. I 2014 var deltakerantallet om lag 300. Totalt har ca. 2 500 lærere deltatt siden oppstarten i 2011.

Det nasjonale FYR-prosjektet står for «Fellesfag – Yrkesretting – Relevans». Målet er å gjøre elever mer motiverte gjennom økt yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. I løpet av en tre-års periode (2014 - 2016) vil lærere ved alle de videregående skolene i landet få tilbud om skolering. I 2014 deltok 85 program- og fellesfaglærere fra Akershus fordelt på 13 skoler. I tillegg er fylkeskommunens egne fagnettverk viktige arenaer for erfaringsdeling og spredning i FYR-prosjektet.

I 2014 tok 94 lærere fra de videregående skolene i Akershus videreutdanning gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Dette er en utdanning som gir studiepoeng og økt formalkompetanse.

Akershus fylkeskommune arrangerer jevnlig kurs for instruktører og veiledere i bedrift. I 2014 deltok 479 personer på kursene. Halvparten gjennomførte et grunnleggende 2-dagers kurs der de fikk kjennskap til hva som sikrer god kvalitet i fagopplæringen. De resterende gjennomførte et 1-dags påbyggingskurs i vurderingskompetanse.

Tiltak for å redusere frafall

Program for bedre gjennomføring

Utdanningsmyndighetene videreførte i 2014 Ny GIV i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Programmet skal ivareta hele bredden i fylkeskommunens utfordringer i arbeidet med økt gjennomføring. Det omfatter både elever i skolen og ungdom utenfor arbeid og opplæring. Departementet vil i 2015 gi fylkeskommunen tydelige føringer og konkrete programtiltak.

IKO-modellen: hvordan redusere frafall

En hovedutfordring i arbeidet med å redusere frafall er knyttet til overgangen fra Vg2 til læreplass/Vg3. I 2014 ga Utdanningsdirektoratet midler til utprøving av modeller rettet mot å få bedre kvalifiserte søkere til læreplass og forsterket innsats på Vg3 påbygging.  I tillegg har en del av de videregående skolene i Akershus tiltak på Vg3 påbygging basert på egne og lokale modeller.

I Akershus er disse tiltakene å anse som en del av IKO-modellen (Identifisering – Kartlegging – Oppfølging). Den bygger på Eifred Markussens forskning rundt frafall i videregående opplæring. Identifisering av IKO-elever i Akershus skjer på grunnlag av følgende fastsatte kriterier

  • grenseverdier for karakterer og fravær
  • melding om mistrivsel
  • urealistiske studievalg/yrkesvalg
  • kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning

I 2014 gjennomførte Akershus og Østfold fylkesrevisjon en undersøkelse av IKO-modellen i Akershus. Hovedkonklusjonen er at skolene har kommet godt i gang med å implementere modellen, og at den er et positivt bidrag i arbeidet med å hjelpe elever. På en del av skolene gjenstår imidlertid arbeid for å sikre at rutinene for oppfølging av elevene er gode nok. 

Samarbeidet med kommunene i det 13-årige skoleløpet

Fylkeskommunen og kommunene i Akershus samarbeider om skoleutvikling og har etablert fem kvalitetsfora, som er sammensatt av rektorene fra videregående skoler, samt skoleansvarlig leder i kommunen. I 2014 var felles satsingsområde å heve elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom skolering av lærere både i grunn- og videregående skole. Det ble også igangsatt et arbeid med sikte på å evaluere samarbeidet.

Den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» har som mål å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer tilpasset, praktisk og relevant. I hvert fylke ble det på nyåret 2014 ansatt utviklingsveiledere som skal bistå de kommunale skoleeierne med dette. Fylkeskommunen har arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederne i Akershus og stiller kontorplass til disposisjon. Dette for å se det 13-årige løpet i sammenheng.

KOSTRA-tallene viser noe økning i utgiftsnivå pr. elev

For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring kan vi benytte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter inkl. kjøp fra egne foretak pr. elev». Dette viser brutto driftsutgiftene i videregående opplæring inkl. internhusleie til eiendomsforetaket. Utgifter til og elevtall fra alternativ opplæring inngår, men ikke fagopplæring i arbeidslivet, voksenopplæring eller fagskoleutdanning.

Tre av de fire fylkene i figuren under viser økning i utgiftsnivået fra foregående år (Østfold, Akershus og Oslo), mens én viser nedgang (Buskerud). Landsgjennomsnittet viser økning. Akershus viser en økning på kr 4 419 pr. elev fra 2013 til 2014. Utgiftene ligger kr 6 882 over landsgjennomsnittet og lå i 2014 på kr 160 172. Landsgjennomsnittet i 2014 ligger på kr 153 290.


Lukk artikkel
Rikke Komissar, leder av Akershus kunstsenter, åpnet utstillingen 1814 Revisited 10. mai.
Rikke Komissar, leder av Akershus kunstsenter, åpnet utstillingen 1814 Revisited 10. mai. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Gode resultater i videregående opplæring


Les mer

Flere gjennomfører sin utdanning

For Akershus fylkeskommune er det viktig at flest mulig av elevene og lærlingene våre fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullførte og besto økte fra 82,6 prosent i 2012-13 til 83,5 prosent i 2013-14. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Det er også positivt at andelen som slutter er stabil, og det var 3,4 prosent som sluttet i løpet av skoleåret.

Elevene som går på studieforberedende utdanningsprogram har generelt mye mindre frafall enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. På studieforberedende utdanningsprogram var det en økning fra 84,2 til 84,6 prosent som fullførte og besto. Andelen elever som fullfører og består på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene øker mer. I skoleåret 2013-14 var andelen 81,5 prosent.

Det er få elever som oppnår yrkeskompetanse. En av utfordringene er at for mange elever velger Vg3 påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori og i 2013-14 var det bare 65,2 prosent som fullførte og besto. Det er en liten oppgang fra forrige skoleår hvor 64,9 prosent fullførte og besto.

Resultater videregående opplæring

  2014 2013 2012
Andel fullført og bestått videregående opplæring (%) 83,5 82,6 80,8
 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 84,6 84,2 82,1
 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 81,5 79,5 78,4
 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 65,2 64,9 57,3
Andel som har avbrutt videregående opplæring
i løpet av skoleåret (%)
3,4 3,4 3,2

Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Elever på Vg1 som fullfører og består var relativt høy med 87,5 prosent. På Vg2 var det 83,2 prosent mens det på Vg3 kun var 78,6 prosent som fullførte og besto.

Karakterer varierer mellom utdanningsprogram

Fylkeskommunen følger nøye med på hva slags karakterer elevene får etter at de kommer fra grunnskolen til oss. Det viste seg å være ulik karakterutvikling på de studiespesialiserende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skoleåret 2013-14. Ved de tre studiespesialiserende utdanningsprogrammene gikk gjennomsnittskarakteren til elevene ned fra grunnskolen til videregående skole. Ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte gjennomsnitts-karakteren. Det er vanskelig å forklare hvorfor elevene på yrkesfag forbedrer karakterene når de begynner på videregående skole. En forklaring kan være at de får jobbe praktisk i et område som de interesserer seg for.

Samtidig ser vi at elevene som begynner på studiespesialiserende utdanningsprogram har høyere karaktersnitt enn elevene som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram.

Eksamen for elever og privatister

I Akershus fylkeskommune ble det avholdt 50 709 eksamener for elever og privatister skoleåret 2013-14. Av disse var 13 602 privatisteksamener. 4 175 privatister og 2 059 elever besto ikke eller møtte ikke til eksamen.

Fylkeskommunen er faglig ansvarlig for klagebehandling for skriftlig eksamen med lokal sensur. 125 personer fra Akershus klaget på eksamen.18 av klagerne var elever, de resterende 107 var privatister. Syv av disse fikk medhold på klagen sin. Dette antallet ligger omtrent på samme nivå som de siste årene.

Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen gikk opp til 32 i 2014 fra 26 i 2013.

Formidling til læreplass og resultater på fag- og svenneprøver

I oktober 2014 var 73,9 prosent av søkerne med ungdomsrett formidlet til læreplass. Formidling til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Så langt har 77,9 prosent av søkerne fra 2014 blitt formidlet. Alle gjenstående søkere med ungdomsrett har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Innen helsearbeiderfaget var det kun tre søkere som sto uten plass ved utgangen av 2014.

Fag- og svenneprøven er sluttvurderingen for lærlinger. Det ble gjennomført 1 009 fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i 2014. Av disse besto 947 lærlinger (94 prosent). Det var færre ikke beståtte fag- og svenneprøver enn året før. Kun seks prosent av lærlingene fikk ikke bestått til fag-/svenneprøven i 2014. I 2013 strøk 10 prosent til prøven. 184 lærlinger avbrøt læreforholdet.

Resultater opplæring i bedrift

  2014 1) 2013 2012
Fag og svenneprøver, bestått 947 912 898
Fag og svenneprøver, ikke bestått 62 100 66
Avbrutt opplæring 184 183 199

1) Foreløpige tall

Land din drøm, fagopplæringen: presentasjon av ulike yrkesfag


Lukk artikkel
-Norge i det 21. århundre. 10 designere om mote og norsk identitet på Eidsvoll Verk 11. mai i forbindelse med grunnlovsjubileet.
-Norge i det 21. århundre. 10 designere om mote og norsk identitet på Eidsvoll Verk 11. mai i forbindelse med grunnlovsjubileet. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Forbedret læringsmiljø


Les mer

Elev- og lærlingundersøkelsen 2014

Elev- og lærlingundersøkelsene kartlegger elevenes og lærlingenes trivsel og læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Svarprosenten på skolene våren 2014 var 81,8 prosent. Lærlingundersøkelsen er frivillig. Undersøkelsen sendes til de som har vært mer enn 11 måneder i lære, og svarprosenten var 54 prosent i 2014-15.

Undersøkelsene viser at elever og lærlinger trives i opplæringen. Det er få elever og lærlinger som oppgir at de blir mobbet, og resultatene viser svak framgang på dette området både på skolene og i bedriftene.

Elevundersøkelsen viser også framgang på egenvurdering og vurdering for læring. Dette innebærer at elever og lærere bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og eget undervisningsopplegg.

Undersøkelsen viser at elevene opplever mer arbeidsro, og at læringskulturen har blitt bedre.

Begge undersøkelsene viser at elevene og lærlingene opplever at de ikke får medvirke så mye i læresituasjonen. Dette er en nasjonal tendens. Medvirkning bidrar til å gjøre elevene og lærlingene aktive i sin egen læringsprosess.

Det er generelt små endringer i resultatene i Lærlingundersøkelsen fra forrige gang den ble gjennomført, i 2012-2013. Undersøkelsen viser imidlertid at fellesfagene oppleves noe mer relevante enn før, og tendensen er noe sterkere i Akershus enn på nasjonalt nivå. Dette kan tyde på at Hospiterings- og FYR-prosjektet (Fellesfag-Yrkesfag-Relevans) har effekt. Akershus fylkeskommune har gjennomført flere tiltak, i tillegg til de nasjonale, og er den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet.

 

Klasseledelse og læringsmiljø

Akershus fylkeskommune har også i 2014 tilbudt praksisnære etterutdanningskurs for akershuslærere fra både de videregående skolene, herunder yrkesfaglærere, og i grunnskolen. Det gjennomgående tema i kursene har vært hvordan god klasseledelse bidrar til læringsmiljøer som fremmer trivsel og bedre læringsresultater. I 2014 deltok om lag 300 lærere på disse kursene.

I 2014 har to rektornettverk i Akershus fylkeskommune hatt vurdering for læring som satsingsområde. God vurderingspraksis er et kjennetegn ved et godt læringsmiljø. Elevene skal få tilbakemeldinger som gir dem konkrete råd og tips til hvordan de kan utvikle seg videre i faget. Etter evaluering av de to nettverkene i vurdering for læring, ble det høsten 2014 besluttet at alle rektorene skulle få tilbud om å delta i slike nettverk. Nettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis.

Akershus fylkeskommune har prioritert miljøarbeidere som et viktig tiltak for å skape gode skole- og læringsmiljøer. Dette gjelder særlig det forebyggende arbeidet mot mobbing og andre former for krenkende adferd. I 2014 hadde i alt 28 skoler miljøarbeidere. I 2015 er målet at alle de videregående skolene skal ha miljøarbeider.

Alternative læringsarenaer

Forsering av fag

Akershus fylkeskommune legger til rette for at elever kan delta i opplæring på høyere nivå. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitetet. De fleste elevene forserer i fagene matematikk og engelsk. I 2014 forserte 291 elever fra grunnskolen og 12 forserte fra videregående skoler. De som fullfører får jevnt over gode resultater. Elevene som tar matte på universitetsnivå gjør det bedre enn studentene. Det samme gjelder elevene som forserer fra ungdomskolen til videregående skole.

Elever og lærlingers mulighet til å ta deler av opplæringen i utlandet

Skolene har deltatt i 83 internasjonale prosjekter/aktiviteter i 2013-14. Det gjennomføres internasjonale prosjekter ved alle 12 utdanningsprogram. De internasjonale prosjektene spenner fra skolesamarbeid innenfor forskjellige fagområder til studieturer med fokus på fremmedspråk og gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet.

47 lærlinger i 20 forskjellige fag har blitt formidlet til Danmark, England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Utplasseringen varte i gjennomsnitt 13 uker og omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift.

Vekslingsmodellen

Akershus er en av fem fylkeskommuner i landet som deltar i utprøvingen av vekslingsmodellen. Bjørkelangen videregående skole har i samarbeid med Aurskog-Høland, Fet og Sørum jobbet med å utvikle en vekslingsmodell innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. I vekslingsmodellen skjer opplæringen hovedsakelig i bedrift. Målsettingen med utprøvingen er to-delt. For det første å få økt rekruttering til fagopplæring innen helse- og oppvekstfagene. For det andre å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift.

Lærekandidatordningen

Lærekandidatordningen er et satsningsområde i Akershus. En lærekandidat får opplæring i bedrift, men går mot en delkompetanse og ikke fullt fag-/svennebrev. Kandidatene har de samme juridiske rettighetene som en lærling. De fleste kandidatene i Akershus jobber innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, logistikkfaget og innen bygg- og anleggsfagene. Det ble inngått 63 nye opplæringskontrakter i 2014. Ved utgangen av året var det 120 løpende opplæringskontrakter.

I 2014 gjennomførte NIFU en undersøkelse for å se på hva som skjer med blant annet lærekandidatene etter at de har fullført kompetanseprøven. Undersøkelsen, «Jobb å få», viste at over 70 prosent av lærekandidatene fra utvalget var i jobb.

Skole på byggeplass

Skole på byggeplass er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Veidekke entreprenør AS. Målgruppen er ungdom mellom 18 og 22 år, som har droppet ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. 16 ungdommer fikk opplæring gjennom prosjektet i 2014. 11 fullførte og besto videregående trinn 2, og 8 tegnet lærekontrakt våren 2014.

Fylkeselevrådet

Fylkeselevrådet ble opprettet i 2013 av fylkestinget og fungerer som et rådgivende organ for fylkesadministrasjon og politikere, samtidig som det er et fellesorgan for elevrådene. Rådet er sammensatt av elever fra de videregående skolene og to representanter for lærlingene, til sammen 42 representanter. Fylkeselevrådet vedtok i 2014 å jobbe spesielt mot psykisk helse, tobakkskadeloven, underveisvurdering og undervisningsmetoder og kollektivtransport.


Lukk artikkel
Publikum på Eidsivablot 13. september, ett av arrangementene i grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk.
Publikum på Eidsivablot 13. september, ett av arrangementene i grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Fortsatt gode tannhelseresultater


Les mer

Mange tannhelsepasienter

Tannhelsetjenesten i Akershus driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper. Målsetningen er å gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å opprettholde en god munnhelse gjennom hele livet.

Tannhelsetjenesten er organisert i fire tannhelsedistrikter (regioner) med 26 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt 4 sykehjem. Alle nye klinikker og klinikker som rehabiliteres tilfredsstiller krav til universell utforming, både med tanke på pasienter og de ansatte.

I underkant av 155 000 personer i de prioriterte gruppene er under tilsyn av tannhelsetjenesten. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste, grupper av ruspasienter og noe voksenbehandling. Dette utgjør nesten en fjerdedel av alle innbyggere i Akershus. Det ble i 2014 behandlet i alt 96 068 pasienter i de prioriterte gruppene. Samlet for alle pasientgrupper er det ferdigbehandlet 5 974 flere personer i 2014 enn i 2013.

Tannhelsetjenesten benytter ny teknologi – laserbehandling ved Fornebu og Nannestad tannklinikk.  Laser brukes både i behandlingen av hull, tannkjøttsykdom og munnsår, se filmen under fra Nannestad tannklinikk.

Film om laserbehandling

God tannhelse blant barn og ungdom i Akershus

Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer i 2014 var bedre enn året før og blant landets beste og på nivå med sammenlignbare fylker i landet. Hovedinntrykket de siste årene er at tannhelsesituasjonen er stabil.

Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjør 82,1 prosent, og det er på nivå med resultatet for året før. For 12- og 18-åringene benyttes antall tenner med hull som en indikator på tannhelsestatus. I et nasjonalt perspektiv er resultatet for Akershus for 12- og 18-åringer blant de beste i landet. I gjennomsnitt hadde 12-åringene 0,8 tenner med hull, og 18-åringene i gjennomsnitt 3,3 tenner med hull. Dette er bedre enn året før for begge grupper.

Tannhelseresultater 2014 for de ulike aldersgruppene

  Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Norge
5-åringer, andel undersøkt helt uten hull 82,1 81,6 72,6 83,8 81,7 82,0
12-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 0,8 0,9 1,0 0,8 1,0 1,0
18-åringer, gjennomsnittlig antall tenner med hull 3,3 3,5 3,4 3,5 4,3 3,9

Regionale forskjeller i tannhelsen

Det er god tannhelse blant 5-åringer. Flere enn 4 av 5 har ingen hull. Resultatene varierer likevel noe mellom de fire tannhelsedistriktene. Resultatene for 5-åringer er best i Asker - Bærum. Tannhelsen hos 12-åringer er også god, og det er små forskjeller i tannhelse mellom tannhelsedistriktene. Det var gjennomsnittlig 0,8 tenner med hull i 2014. Det har generelt skjedd en positiv utvikling i tannhelsen for 12-åringer siden 2010.

Når det gjelder andelen av 12-åringer med størst problemer; dvs. 5 eller flere tenner med hull var målet for året at det skulle være under 3 prosent. Resultatet ble 2,4 prosent for fylket som helhet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, og de største problemene finnes i kommunene Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Hurdal. Kommunene Frogn, Fet og Gjerdrum har de beste tannhelseresultatene blant 12-åringer.

18-åringer i Akershus hadde gjennomsnittlig 3,3 tenner med hull i 2014, og dette er en bedre situasjon enn i 2010 (3,9 hull). I kommunene på Øvre Romerike hadde ungdom i 2014 gjennomsnittlig 3,9 tenner med hull, mens i Asker-Bærum hadde de i gjennomsnitt 2,9 tenner med hull.

Andelen av 18-åringer med størst problemer; dvs. med 10 eller flere tenner med hull utgjorde 6,4 prosent og var et bedre resultat enn året før. (2013 – 7,6 prosent). Det er store regionale forskjeller også for denne gruppen. De beste resultatene finnes i kommunene Gjerdrum, Nesodden, Bærum, Oppegård, Nittedal og Frogn. Aurskog-Høland, Hurdal, Ullensaker og Nannestad har de største tannhelsemessige utfordringene i dette årskullet.

Høy andel undersøkt og behandlet i de prioriterte gruppene

Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. De prioriterte personer grupperes i ulike grupper. Det var totalt 162 819 personer i prioriterte grupper i Akershus i 2014. Av disse var 153 243 under tilsyn av tannhelsetjenesten, og dette er 3 304 flere enn i 2013. Andelen under tilsyn er økt i de prioriterte gruppene – og nå er for eksempel nesten 97 prosent av barn og ungdom 1–18 år under tilsyn i Akershus.

Nøkkeltall tannhelse - kapasitet

    Akershus Norge
Gruppe Personer under tilsyn (%) 1) 2012 2013 2014 2014
A Barn og ungdom 1 -18 år 94,8 95,2 96,4 97,9
B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 94,8 95,1 94,2 94,6
C1 Eldre og uføre i institusjon 72,9 71,4 75,3 79,0
C2 Personer i hjemmesykepleie 25,1 23,7 24,8 31,3
D Ungdom 19 -20 år 65,2 67,1 73,0 76,5

1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging

I alt er 96 068 personer undersøkt/behandlet og det er 2 738 flere enn året før. 

Når det gjelder dekningsgraden for gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, omfatter tallgrunnlaget i KOSTRA langt flere personer enn de som har rettigheter etter tannhelseloven. I tillegg er det mange i gruppen som ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 84,1 prosent av personene i gruppe C2, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 82,1 prosent i 2013.

Helsedirektoratet har en kvalitetsindikator som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren viser hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). Tallene for 2014 for Akershus viser en høy dekningsgrad og lavt frafall.

Undersøkt siste 2 år, andel i %

  2014 2013
12 - åringer 99 96
18 - åringer 95 92
Gruppe B - psykisk utviklingshemmede 97 90

Tannhelse og barnevern

Helsepersonell har en individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det forelig­ger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten er den eneste helseinstans som har regelmessig kontakt med barn og unge gjennom hele oppveksten. Offentlig ansatt tannhelsepersonell har en spesiell kompetanse og erfaring når det gjelder å behandle barn og unge og er i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt.

I 2014 ble det sendt 44 varsler fra tannhelsetjenesten til foresatte om at det ble vurdert å kontakte barnevernet og 60 bekymringsmeldinger ble sendt til barnevernet. Det ble sendt flere bekymringsmeldinger på Romerike enn i Follo og Asker-Bærum.

Folkehelsearbeid

Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider tannhelsetjenesten med en rekke ulike aktører i kommunene. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med pleie- og omsorgstjenestene og helsestasjonstjenestene i alle kommuner og i tillegg samarbeid med barnehager, skoler, asylmottak, institusjoner, barnevernstjenester, kommunal rusomsorg og folkehelsekoordinatorene i kommunene. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder.

Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse, og bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierte mye for 15- og 18-åringer i kommuner i Akershus i 2014.

KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient

Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper.

Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen. Akershus brukte kr 1 392 pr innbygger. Når det gjelder fylkeskommuner som ligger lavere enn Akershus, er det fortsatt bare Oslo som er rimeligere, med kr 1 306. Spranget opp til neste er Østfold, etterfulgt av Sør-Trøndelag med kr 1 511.


Lukk artikkel
Publikum på grunnlovsfesten  13.-14. september.
Publikum på grunnlovsfesten 13.-14. september. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Kollektivtransport i vekst


Les mer

Veksten i kollektivtrafikken fortsetter

Ruter har ansvaret for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo på vegne av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det ble foretatt totalt 48,6 millioner reiser med regionbuss, 3,5 millioner reiser med båt, 28 millioner reiser med tog og 7 millioner reiser med flytog i Akershus i 2014.

Om utfordringene på vei- og kollektivtransport i hovedstadsområdet

Det har vært en noe svakere vekst i antall påstigninger enn foregående år, men samtidig holder kollektivtransportens markedsandel seg stabil. Selv om utviklingen går i riktig retning har ikke veksten vært så sterk som det som var målet i 2014. Dette skyldes dels at man tidligere år har kunnet øke antall passasjerer innenfor eksisterende kapasitet. Nå krever en sterkere vekst imidlertid økt kapasitet og større investeringer.

Nøkkeltall kollektivtransport 2014 2013 2012
Påstigende passasjerer regionbuss i Akershus (mill.) 48,6 48,0 47,0
Påstigende passasjerer båt  i Akershus (mill.) 3,5 3,4 3,5
Påstigende passasjerer tog i Akershus (mill.) 28,0 26,2 24,4
Kollektivtrafikkens markedsandel (%) 21 21 21
Vognkilometer for bussruter (mill.) 33 32 30
Drosjeløyver (antall) 639 627 623
Reserveløyver (antall) 114 147 148
Brukere med TT-transport pr. 1.1.2015 13 639 13 537 13 500
Elever med skoleskyss 1) 23 000 22 028 22 000

1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler som fylkeskommunen har ansvar for

Antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 53 prosent siden 2007. Befolkningen i Akershus har i samme periode økt med 13 prosent, og biltrafikken med 7 prosent. Figuren illustrerer en relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra år 2000 til 2014. Vognkilometer er summen av antall kilometer kjørt i rute.

Kilde: Ruter As
Indeks år 2007 = 100. Grunnen til at kurve for Passasjerer kollektivtransport er stiplet mellom år 2011 og 2012 er at NSB har endret sin metode for beregning av trafikktall fra og med 2012. Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB ble da justert fra 22 millioner til 24,4 millioner påstigninger.
 
Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 32 prosent i 2014. Dette var en nedgang på ett prosentpoeng fra 2013. I Akershus var andelen stabil på 21 prosent. Det er regionale ulikheter ved at andelen økte i Asker/Bærum og Follo fra året før, mens andelen gikk ned på Romerike.
 
Markedsandeler (%) 2014 2013 2012
Markedsandel totalt 32 33 33
Markedsandel Oslo 44 46 45
Markedsandel Akershus 21 21 21
   Markedsandel Follo 27 26 24
   Markedsandel Asker og Bærum 24 22 23
   Markedsandel Nedre Romerike 20 20 20
   Markedsandel Øvre Romerike 12 15 13

Kilde: Ruter As

Det er statistisk usikkerhet knyttet til både markedsandelene og øvrig statistikk. Figuren som viser trafikkutvikling i Akershus viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken de siste to årene. Kollektivtrafikkens markedsandel i Akershus er imidlertid stabil i samme periode. Ulike datakilder gir ulik grad av statistisk usikkerhet.

Kundene er tilfredse med kollektivtilbudet

58 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i 2014. Resultatet er uendret fra 2013. Også Ruters omdømme blant innbyggerne i Akershus kartlegges jevnlig. 86 prosent av innbyggerne i Akershus har et positivt inntrykk av Ruter. Kundetilfredshet blant de reisende måles også. I Akershus var kundetilfredsheten om bord på 97 prosent i 2014, samme resultat som i 2013. Båtkundene var mest fornøyde, med en kundetilfredshet på 99 prosent.

Ny båtlinje til Fornebu i Bærum

I november 2014 ble båttilbudet mellom Aker brygge og Fornebu (Sjøflyhavna) satt i drift. Dette er et tilbud som er ment å avlaste busslinjene mellom Oslo og Fornebu. Disse busslinjene har i lang tid hatt utfordringer både med kapasitet og framkommelighet. Flere momenter, i første rekke kraftige høststormer, førte til forsinkelser med å sette tilbudet i drift. Det er for tidlig å konkludere med hensyn til effekt og passasjergrunnlag. En ny kollektivlinje behøver naturlig noe tid på å etablere seg i markedet.

Nye T-baner planlegges

Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket som finansieres med midler fra Oslopakke 3 i Akershus. I oktober 2014 åpnet Kolsåsbanen helt frem til Kolsås.

Reguleringsarbeidet for en banetrasé fra Fornebu til Majorstua via Lysaker og Skøyen ble påbegynt i 2013. Planarbeidet i Akershus og Bærum nærmer seg en avslutning og forslaget til reguleringsplan ble sendt til Bærum kommune høsten i 2014. Reguleringsplanen forventes godkjent første halvår 2015. Reguleringsforslaget for Fornebubanen i Oslo forventes ferdigstilt sommeren 2016.

Ruter fikk i 2014 i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU)[1] for kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen og Lørenskog med perspektiver mot Skedsmo. Arbeidet vil ferdigstilles før sommeren 2015.

Det gjennomføres også en stor konseptvalgutredning, «KVU Oslo-Navet», som ser på hvordan vi skal sikre fremtidig kapasitet for kollektivtrafikken i og gjennom Oslo. Dette vil ha stor betydning for kollektivtrafikken mellom Akershus og Oslo. Denne utredningen skal også ferdigstilles første halvår 2015.

[1] Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I prinsippet skal KVU gjennomføres før prosjektplanlegging etter Plan- og bygningsloven, men i byer og på lengre strekninger vil det alltid foreligge planer på ulike detaljeringsnivå. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter) Definisjonen er hentet fra Statens vegvesen.

Skoleskyss og bestillingstransport

Akershus fylkeskommune har ansvar for skyss av ca. 11 000 grunnskoleelever og 12 000 elever i videregående skole. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Kravet om at alle skyssberettigede elever har tilgang på sitteplass med setebelte (dimensjoneringsplikten) er gjennomført i 2014. Fylkeskommunens totale kostnad til skoleskyss utgjorde ca. 320 mill. kr, inkludert spesialskyss med minibuss/drosje hvor det både transporteres elever med nedsatt funksjonsevne og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud.

Forsøket med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal ble evaluert i 2014, og ga positive resultater. Bestillingstransport er et tilrettelagt transporttilbud som kan hente passasjerene hjemme på dagtid og kjøre til kommunesenteret. Det benyttes minibusser som skal være lett tilgjengelige og hvor sjåførene gir en hjelpende hånd. I januar 2015 ble det vedtatt å tilrettelegge for bestillingstransport i områder av fylket hvor det ikke er grunnlag for et fast rutetilbud, slik at mobiliteten for alle innbyggerne er sikret. I 2014 er det registrert 15 784 passasjerer med de forskjellige bestillingslinjene i Akershus.

Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Formålet med TT-ordningen er at personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, skal ha et tilbud om transport til fritidsreiser. Ordningen hadde 13 639 brukere pr. desember 2014, med en totalkostnad på 45,4 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør-til-dør-tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. 63 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen.

Innfartsparkering som en del av kollektivtransport

Akershus fylkeskommune samarbeider med Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen om drift og utbygging av innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel i Oslo og Akershus. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet. I 2014 ble det ferdigstilt 100 nye parkeringsplasser for innfartsparkering.

Partene har i felleskap utarbeidet en strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Fylkestinget vedtok strategien 22.09.14. Strategien er felles for Akershus og Oslo. Akershus fylkeskommune skal ha det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging.

Drosjetilbudet

I Akershus var det i 2014 totalt 639 drosjeløyver og 114 reserveløyver. Samtlige løyvehavere har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket.

Drosjesentral og antall løyver i 2014 Ordinære løyver Reserveløyver
Asker og Bærum Taxi 222 22
Teletaxi Asker og Bærum (0-TAXI) 75 9
Ski Taxi 32 2
Follo Taxi 56 17
Nedre Romerike Taxi 122 28
Taxi 3 Romerike 30 5
Aurskog-Høland og Sørum Taxi 19 7
Øvre Romerike Taxi 83 24
Totalt i Akershus  639 114

Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. I 2014 ble det påbegynt et arbeid med å vurdere konsekvensene av å dele Oslo og Akershus i to ulike løyvedistrikt.

Fylkeskommunen har hatt særlig fokus på passasjerenes sikkerhet i drosje. Ved å legge til rette for bedre samspill mellom drosjenæringen og politiet er det et mål at personer som ikke er skikket til å drive persontransport ikke får tilgang til drosjeyrket.

KOSTRA-tallene viser lave driftsutgifter pr. innbygger

Kilde: SSB

Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tallene omfatter også særbedriftene innenfor samferdsel for å gi bedre sammenlignbarhet mellom fylkene (konserntall). For Akershus innebærer dette at det fylkeskommunale foretaket Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) inngår i beregningsgrunnlaget. Akershus er blant de fylkene i landet med lavest netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdselsformål. Det er kun Østfold og Vestfold (ikke vist i figuren) som har lavere utgifter pr. innbygger til dette formålet.


Lukk artikkel
Fra konsert med Enslaved,  grunnlovsfesten Eidsivablot 13. september.
Fra konsert med Enslaved, grunnlovsfesten Eidsivablot 13. september. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Hva vi får til på fylkesveiene


Les mer

Flere prosjekter kommer i gang

Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av totalt 1 820 km fylkesvei. Utførelsen er delegert til Statens vegvesen Region øst. Disponible investeringsmidler i 2014 til lokale veitiltak var 610 mill. kr. Aktiviteten i 2014 har vært noe lavere enn forutsatt i vedtatt investeringsbudsjett. Det har vært lavere utbyggingsaktivitet generelt de senere år enn det budsjettene har gitt rom for. I 2014 har imidlertid aktiviteten økt, og Akershus fylkeskommune er nå nærmere bruk av alle disponible budsjettmidler siden fylkeskommunen tok over tidligere riksveier i 2010. Dette skyldes i hovedsak økt byggherrekapasitet hos Statens vegvesen og at flere prosjekter med forsinket byggestart har kommet i gang i 2014.

Det ble i 2014 bygget ferdig 6,3 km gang- og sykkelvei i Akershus. Av dette var 5,3 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Dette er nær målsetningen for 2014. Avviket skyldes at 0,6 km langs fv. 527 Åsvegen i Nannestad fullføres med asfalt først i 2015. Samtidig er det i 2014 vedtatt en tiårig plan for utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus. Denne planen ligger til grunn for prioriteringene i kommende handlingsprogram. Tiårsplanen viser et omfattende behov som vil kreve økte investeringer i årene som kommer. Totalt er det nå 234,6 km gang- og sykkelvei i Akershus langs fylkesveier.

Nøkkeltall samferdsel 2014 2013 2012
Trafikkvekst i Akershus - biler (%) 1) 1,4 0,8 2,1
Trafikkvekst på landsbasis - biler (%) 1,7 1,2 1,7
Bompasseringer i Osloringen pr. døgn (antall) 242 228 243 281 244 084
Omkomne i trafikken i Akershus, antall 17 10 12
Antall skadde fotgjengere og syklister 84 88 81
Fylkesveier (km)  1 819,7 1 816,0 1 816,0
Riksveier (km) 416,6 413,0 415,8
Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 69,7 68,0 67,0
Påstigende passasjerer regionbuss (mill.) 49 48 47
Millioner vognkilometer for bussruter 33,2 32,0 30,0
Antall TT-brukere 13 639 13 537 13 600

1) Trafikkvekst er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer

Vi tetter hullene i veien

Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har et helhetlig ansvar for beslutning, planlegging og prosjektering. I tillegg har entreprenøren ansvar for utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Av totalt 231,6 mill. kr i budsjetterte driftsmidler gikk 179 mill. kr til driftskontrakter.

Dekkelegging utgjør den største andelen av vedlikeholdsbudsjettet.

Km dekkefornyelse

  2014 2013 2012
Asfaltert km fylkesvei 183,1 168,0 229,5
Asfaltert km gangvei 4,8 12,5 11,0

Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ved overtakelsen av tidligere riksveier i 2010 ble fylkeskommunen den største veieieren i Akershus. De tidligere riksveiene hadde et vedlikeholdsetterslep som kom i tillegg til utfordringene knyttet til gamle fylkesveier. I Samferdselsplanen del II Handlingsprogram 2015-2018 omtales innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er noen ganger vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting.

Vedlikeholdsetterslepet har blitt kartlagt, og det arbeides kontinuerlig med å finne de beste løsningene for å bedre standarden på fylkesveiene. I 2014 har det vært lagt vekt på økt dekkelegging for å redusere etterslepet. Vegvesenet har også utarbeidet en modell for å beregne hvor raskt etterslepet kan innhentes. Statens vegvesen anslår at 14 prosent av vedlikeholdsetterslepet i Akershus er innhentet i perioden fra 2010 til og med 2014.

Tilrettelegging for gående og syklende i Akershus

Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2014, med fullføring i 2015 eller 2016. 6,3 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig i 2014. Dette var:

  • 0,4 km langs fylkesvei 6 Brevikveien i Vestby kommune
  • 0,7 km langs fylkesvei 165 fra Hampenga til Buskerud grense i Asker
  • 1,2 km sykkelfelt/fortau langs fylkesvei 459 Ringveien Jessheim
  • 4,1 km langs fylkesvei 115 fra Hjellebøl til Løken i Aurskog-Høland

I tillegg utfører kommunene fysiske trafikksikkerhetstiltak der barn ferdes med tilskudd fra fylkeskommunen gjennom ordningen «Aksjon skoleveg».

Det ble reasfaltert 4,8 km gang- og sykkelvei i Akershus.

Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er viktige tiltak for å oppnå bedre sikkerhet og fremkommelighet for skoleelevene og andre trafikantgrupper som ferdes til fots eller på sykkel. Rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» ble oppdatert i 2014. Med utgangspunkt i denne er det utarbeidet en plan for hvordan skoleveiene med høyest prioritet kan trygges i løpet av 10 år. Ved utgangen av 2014 er 27 av strekningene i den opprinnelige skoleveirapporten fra 2012 prioritert i handlingsprogrammene for riks- og fylkesvei.

Trafikksikkerhet

Fylkeskommunen arbeider for at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Handlingsplan for trafikksikkerhet er en del av dette arbeidet. Planen som ble vedtatt i 2014 gjelder for perioden 2015 - 2018. Planen omhandler hvilke målgrupper og tiltak det bør settes fokus på i kommende planperiode. Viktige områder er barn og ungdom, voksne (menn er overrepresentert i ulykker), eldre bilførere, syklister og rusproblematikk. Et bilde av ulykkessituasjon på veinettet i Akershus blir også presentert i planen.

Trafikksikkerhetstiltak i 2014 var bl.a. knyttet til holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom, støtte til skoletiltak gjennom «Gå til skolen - tryggere skoleveg», oppgradering av signalanlegg, skilting, sikring av gangfelt eller andre trafikkfeller, samt vegetasjonsrydding (vilttiltak). Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». En omfattende del av trafikksikkerhetsarbeidet skjer i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk.

På fylkesveinettet gjennomføres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. I 2014 ble det gjort tiltak på 12 km av fylkesveinettet etter inspeksjon, mens målet var 25 km. Kontrakt for strakstiltak ble inngått i 2014, men noen av tiltakene vil først bli utført i 2015.

17 personer omkom i veitrafikken i Akershus i 2014. Av disse omkom 10 personer på fylkesvei. Det var 5 fotgjengere og 3 syklister blant de omkomne.


Lukk artikkel
Fra folkemusikkforestillingen Kong Nor, grunnlovsjubileet 11. mai 2014.
Fra folkemusikkforestillingen Kong Nor, grunnlovsjubileet 11. mai 2014. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Spennende kulturopplevelser


Les mer

Grunnlovsfylket og kulturinnsats

Grunnlovsjubileet 2014 ble en stor suksess lokalt, regionalt og nasjonalt. Det regionale samarbeidet i Akershus ble etablert 2011 og håndtert gjennom en partnerskapsavtale mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune. I dette samarbeidet ble det etablert en idégruppe som leverte forslag og ideer til programmer og tiltak til styringsgruppen. Til sammen 25 ulike programmer og tiltak ble prioritert. Det mest omfattende arbeidet var knyttet til festivalene Grunnlovsfest 10.-11.05.14 og Grunnlovsfest 13.-14.09.14.

Grunnlovsfest på Eidsvoll: 1814 Revisited, Mote: Norge i det 21. århundre, Tre: konsert med Lars Vaular m.fl.

Det ble tidlig slått fast at grunnlovsjubileet i Akershus skulle bygge på historie, politikk og opplevelser. Tiltakene skulle ha en karakter av ikke bare å være tilbakeskuende, men også være kommenterende i forhold til egen samtid og vise noe om en mulig framtid i kulturfeltet. Mange av prosjektene og forestillingene tok utgangspunkt i de historiske hendelsene i 1814, mens andre hadde en skarp politisk brodd og andre igjen mer karakter av ren opplevelse.

Kunstutstillingen 1814 Revisited – The Past is Still Present ble en kjempesuksess. I løpet av utstillingsperioden fra 10.05 til 14.09. var det 12 000 besøkende. Utstillingen har nådd et stort publikum og har hatt stor betydning for Akershus kunstsenters renommé som produsent, kurator og gallerist.

Teaterforestillingen 1814 – Fra Riftdalen til Eidsvoll ble vist i traktorstallen i Eidsvoll verk 10.05. for to fulle hus. Forestillingen ble en suksess og nådde et stort publikum gjennom Den kulturelle skolesekken. Forestillingen turnerte i Akershus for alle elever i ungdomsskolen og videregående skole. 

Folkemusikkforestillingen Kong Nor ble også en suksess, etter to spilte forestillinger ved Grunnlovsfest 11.05. har denne forestillingen turnert alle folkemusikkfestivalene i Norge i løpet av sommeren 2014.

Prosjektet Mote, kulturarv, identitet ble vist i forbindelse med Grunnlovsfest 11.05. Ti unge designere presenterte sitt arbeid med norske tradisjoner, norsk råstoff og norsk identitet. Resultatet av denne utstillingen ble vist på Norsk design- og arkitektursenter sommeren 2014.

TRE ble en flott konsert der musikken ble framført på instrumenter laget av trekunstneren Trond Solberg. Instrumentene var bygget av materiale fra et lindetre som hadde stått i parken utenfor Eidsvollsbygningen. Musikken var spesialskrevet av komponisten Bjarne Kvinnsland og rap-artisten Lars Vaular.

Demokratifestivalen 13.-14.09. trakk mange mennesker der tema var «nye tanker på historisk grunn». Det var møte med de tidligere statsministrene Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland. Barneombud Anne Lindboe snakket om FNs barnekonvensjon og seks Fritt Ord-prisvinnere fortalte historier tilknyttet Ytringsfrihetens pris.


Eidsivablot ble en suksess med et rikholdig program med vikingeleker, vikingeslag, guidede turer til vikingforekomster på Eidsvoll verk, filmvisning, fotoutstilling, akustiske konserter og ikke minst konserten med bandene Wardruna og Enslaved som ur-fremførte bestillingsverket Skuggsjå sammen. Dette verket er solgt til Midgard historiske senter i Vestfold, og flere utenlandske festivaler. Konserten er omtalt i både den tyske og engelske utgaven av Metallhammer.

Flammepunkt ble en spesiell opplevelse for alle de frammøtte. Visesangeren Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen framførte Sanger rundt opprørsbålet. Det fortsatte med en multimedia-forestilling om opprør og makt og endte med en brennende bil ved Andelva. Forestillingen trakk godt med folk og bidro til at dette ble et program til ettertanke.

I tillegg har prosjektene Demokrati gjennom musikkens stemme, Hvordan bodde Eidsvollsmennene og 1814 – frihet, likhet, brorskap om riksforsamlingen på Eidsvoll (som også turnerte i Den kulturelle skolesekken) vært gjennomført med stor suksess. Vandreutstillingen Frihet, likhet, brorskap 1814 – 1914 – 2014 blitt vist i en rekke kommuner i Akershus og prosjektet Lille Storting der elevene i videregående skole får prøve seg som fulltids politikere i tre dager, trekkes fram som svært vellykkede.

Direktør ved Eidsvoll 1814 Erik Jondell, mener at Grunnlovsjubileets programmer har bidratt til å vise hvilket potensial som ligger i området på Eidsvoll Verk med tanke på å gjøre det til et kulturelt fyrtårn. Ordfører i Eidsvoll kommune Einar Madsen, forteller at Grunnlovsjubileet har bidratt til at befolkningen på Eidsvoll føler stolthet over bygda si og at jubileet har forsterket Eidsvolls-identiteten.

Regional kulturutvikling

Fra prosjekter og tiltak, i handlingsplan/kunstpolitisk plan for Akershus, vil vi trekke fram:

  • Tidligere vedtak om årlige bevilgninger over fire år til videreutvikling av kulturelle fyrtårn ble fulgt opp bl.a. med ansettelse av prosjektleder på Eidsvoll og gjennomføring av mange prosjekter i regi av kulturaktørene på Oscarsborg.
  • Det er gjennomført evaluering av pilotene tilknyttet kunstpolitisk plan for Akershus, og flere av disse går nå over i ren driftsfase.
  • Det ble kåret en vinner i en arkitektkonkurranse for nybygg til Akershus Kunstsenter på Lillestrøm. Avklaring om videre fremdrift legges frem i politiske saker både i Skedsmo kommune og i Akershus fylkeskommune i løpet av våren 2015.
  • Det arbeides videre med utvikling av Akershus teater og regionalt kompetansesenter for dans i Bærum, som er i ferd med å bli et nasjonalt senter.

På området Visuell kunst er Akershus Kunstsenter (AKS) fylkeskommunens viktigste samarbeidspartner.

Kulturproduksjon og formidling

Mediefabrikken – talentutvikling fra 16 til 25 år

I Filmparken på Jar gir Mediefabrikken rådgiving, arrangerer kurs og verksteder i samarbeid med andre, gir masterkurs og andre skreddersydde tiltak for unge talenter i Akershus på filmområdet. Mediefabrikken er et kompetansesenter på sitt område i et regionalt, nasjonalt og europeisk perspektiv. Kortfilmskolen for elever i videregående skole er i utvikling og antall enkelthenvendelser er økende både for rådgiving og for lån av utstyr til produksjon. Mediefabrikken er også vert for det digitale nettverket Filmport.

Den kulturelle skolesekken

Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken er høy. Ordningen omfatter alle grunnskoler og videregående skoler i fylket med om lag 100 000 elever. Abonnementsordningen sikrer at alle elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud med forutsigbarhet i alle ledd. Fordelingsnøkkelen for statsmidlene ble endret i 2014. Av de tippemidlene som skal gå til tiltak i grunnskolen fordeles 2/3 til fylkeskommunen og 1/3 til kommunene. 350 utøvere har levert 3-4 tiltak i abonnementsordningen og i den videregående skolen. Se gjerne http://www.dksakershus.no/ for aktuelle tiltak i de enkelte skoler og klassetrinn.

Forestillinger og tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken, 2014

  Grunnskole Videregående skole   Grunnskole Videregående skole
Musikk:     Film:    
   Produksjoner 36 5    Antall produksjoner 25 7
   Konserter 910 24    Arrangementer 491 78
   Publikum 145 790 1 238    Publikum 16 909 4 844
Visuell kunst:     Kulturarv:    
   Antall produksjoner 26 8    Antall produksjoner 16 3
   Antall utstillingsdager 779 22    Arrangementer 350 33
   Antall deltakende barn 45 450 957    Publikum 9 984 1 450
Scenekunst:     Litteratur:    
   Antall produksjoner 17 1    Antall produksjoner 21 7
   Forestillinger 429 66    Arrangementer 412 42
   Publikum 32 807 8 394    Publikum 15 445 3 038

Fylkesbiblioteket i Akershus

Fylkesbiblioteket har gjennom året jobbet videre med e-bokprosjektet i Akershus. Prosjektet Just Read It og prosjektet Folkemusikk i Akershus ble gjennomført i 2014. Fylkesbiblioteket har i løpet av året gjennomført en rekke faglige møter, kurs, seminarer og konferanser for bibliotekansatte i fylket, bl.a. et etterutdanningstilbud for bibliotekarer i videregående skole.

Nøkkeltall fylkesbibliotek

  2014 2013 2012
Utlån bokbuss 105 000 110 336 110 823
Utlån fylkesbiblioteket 189 859 184 598 185 000
Endring i utlån fylkesbiblioteket (%) 2,8 -0,2 -3,5

Litteraturfestivalen i Akershus ble gjennomført for 5. gang i 2014. Hele festivalprogrammet ligger her. Bibliotekbussene i Akershus fylte 50 år i 2014. Det har blitt laget en jubileumsfilm og et festskrift i anledning jubileet. I juni åpnet Festivalbiblioteket på Eidsvoll 1814 hvor bibliotekbussen var til stede utenfor Eidsvollsbygningen i perioden 23.06.-06.07. Under Litteraturfestivalen arrangerte Eidsvoll bibliotek i samarbeid med Eidsvoll 1814 og fylkesbiblioteket en demokratidebatt under navnet Blir alle stemmer hørt?

Idrett og friluftsliv

Arbeidet med ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er igangsatt. Planprogrammet ble vedtatt av fylkesutvalget i desember 2014. Dialogen med regionale friluftslivsorganisasjoner i Akershus ble styrket gjennom bilaterale møter. Turskiltprosjektet har bidratt til flere merkede turstier i Akershus. Forstudien til videre arbeid med utviklingsprosjektet Nordre Øyeren og Fetsund Lenser er fulgt opp med søknad om statlig medvirkning i prosjektet. Samarbeidsparter her er Riksantikvaren og Miljødirektoratet.

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ble vedtatt i 2014. Ved fordeling av fylkeskommunale og statlige midler til kommuner og friluftslivsorganisasjoner har tiltak i byer og tettsteder blitt prioritert.

Fylkeskommunen fordeler statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2014 totalt 77,9 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg (både ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg). Midlene ble fordelt på 55 ordinære anlegg, 4 av disse var anlegg for friluftsliv. I tillegg ble det tildelt midler til 23 nærmiljøanlegg.

Ordinære idrettsanlegg

Region Tildelt sum Godkjent søknadssum
Asker/Bærum 23 166 000 104 377 000
Nedre Romerike 16 973 000 57 470 000
Øvre Romerike 17 911 000 65 330 000
Follo 14 617 000 51 884 000
Sum 72 667 000 279 061 000

Nærmiljøanlegg

Region Tildelt sum Godkjent søknadssum
Asker/Bærum 1 436 000 6 508 000
Nedre Romerike 1 335 000 2 751 000
Øvre Romerike 1 474 000 2 595 000
Follo 1 026 000 2 037 000
Sum 5 271 000 13 891 000

Akershus fylkeskommune fikk tildelt 10,7 mill. kr til lokale kulturarenaer. Dette er kr 213 000 mindre enn året før. Inkludert renter og inndratte midler ble det gitt tilsagn om 11,7 mill. kr til ti ulike prosjekter i 2014.

Fylkeskommunen er med på en prøveordning med statstilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Det ble i 2014 fordelt 2,4 mill. kr til tre søknader.

Folkehelse

Fylkeskommunen har fokus på folkehelse i alt vi gjør, og bidrar til å fremme god helse i hele Akershus. For å sikre dette har vi også i 2014 hatt et kontinuerlig fokus på å se kommunale og regionale planer i sammenheng slik at det støtter opp under hverandre. Dette angår bl.a. å tilrettelegge for utvikling av attraktive lokalsamfunn, økt hverdagsaktivitet samt gode miljø- og kollektivløsninger.

Vi har også tatt et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over påvirkningsfaktorer og helsetilstanden til befolkningen. Vi har videreført folkehelsepartnerskap med alle kommunene i fylket og tilrettelagt der for kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom aktører som jobber med folkehelse.

Samtidig arbeider vi konkret, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, for å bedre folkehelsa i vår region. Årlig bevilges det også ca. 12 mill. kr til styrking av skolehelsetjenesten på alle videregående skoler i Akershus. I 2014 ble også budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger økt. Dette er viktige supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikk.

I tillegg til forvaltning av ulike støtteordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke på innen folkehelse, har fylkeskommunen en egen tilskuddsordning rettet direkte mot utvikling av gode fysiske og/eller psykososiale skolemiljø i de videregående skolene. I perioden 2013 til 2016 gjennomfører vi i tillegg et større forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Dette er rettet mot å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen.

Frivillighet

Fylkeskommunen gir grunnstøtte til frivillige organisasjoner og tilskudd til aktiviteter og prosjekter, og har flere paraplyorganisasjoner som partnere. Aktivitetsmidlene på ca. 2,3 mill. kr har finansiert ulike regionale tiltak som Ungdommens kulturmønstring, Ungdommens kulturleir, ulike konserter, teater mv. samt kunst og kulturaktiviteter i sosiale institusjoner.

Frivillighetens læringsarena i Akershus ble ferdigstilt. Hovedmålet er å synliggjøre frivilligheten i et livslangt læringsperspektiv. Nye retningslinjer for utleie av fylkeskommunale bygg ble vedtatt. Gratis utlån for voksenopplærings-organisasjonene blir her poengtert ytterligere.

For å synliggjøre frivilligheten, gjennomførte fylkeskommunen bl. a. Møteplasskonferansen med temaet organisasjonslivet og samfunnsansvar – hvilken vei går frivilligheten? Flere politikere og organisasjoner deltok i 2014 enn tidligere. Akershusfondet fordeler årlig ca. kr 300.000 til fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede i Akershus.

Konferansen Generasjon Millennium - trender og kulturer ble gjennomført våren 2014. Målgruppen var ledere i fritidshus og annen «uorganisert ungdom». Temaene var bl.a. sosialt entreprenørskap og positiv ungdomsutvikling gjennom selvorganisert fysisk aktivitet. Høsten 2014 var temaet: Overvåkingssamfunnet - barn og ungdoms kunnskap om og deltagelse i det offentlige og private rom.

Følgende tabell viser tilskudd til frivillige organisasjoner fra fylkeskommunen de siste årene:

Tilskudd til kulturorganisasjoner (Tall i 1 000 kroner)

  Budsjett 2015 Budsjett 2014 Budsjett 2013
Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) 4 312 3 872 3 752
Tilskudd idrettsmidler - særkretser 1 649 1 601 1 551
Tilskudd friluftsorganisasjoner 649 630 611
Idrett og friluftsliv 6 610 6 103 5 914
Funksjonshemmedes interesseorganisasjon 2 944 2 858 2 769
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) 651 632 612
Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner 3 595 3 490 3 381
Tilskudd barne- og ungdomsråd (ABUR) 4 023 3 906 3 785
Tilskudd voksenopplæringsorganisasjoner/studiearbeid 561 545 528
Tilskudd ungdom og fritid 109 106 103
Tilskudd fellesorganisasjoner voksenopplæring (VOFO) 491 477 462
Barn og ungdom 5 184 5 034 4 878
Akershus Musikkråd 2 495 2 422 2 347
Frivillig teatervirksomhet 1 352 1 211 1 173
Akershus Kunstforening 511 496 481
Akershus barne- og ungdomsråd 515 368 368
Akershus Kulturvernråd 150 275 266
Akershus Fylkeshusflidslag 700 742 719
Regionalt kompetansesenter 150 308 298
LLH avd. Oslo/Akershus 780 757 734
Dissimilis 100    
Tilskudd diverse organisasjoner 6 753 6 579 6 386
Sum 22 142 21 206 20 559

Lukk artikkel
Demokratifestivalen 13. september på Eidsvoll verk: «Statsministermøte 2014» med de tidligere statsministrene Torbjørn Jagland, Kåre Willoch, og Kjell Magne Bondevik.
Demokratifestivalen 13. september på Eidsvoll verk: «Statsministermøte 2014» med de tidligere statsministrene Torbjørn Jagland, Kåre Willoch, og Kjell Magne Bondevik. Foto: Hilde Wexels Riser, Akershus fylkeskommune

Mange kulturminner ble vernet


Les mer

Museumsarbeid i fylket

De aller fleste av museene i fylket er samlet i Akershusmuseet. Fylkeskommunens bidrag til museumsdriften utgjorde 24,2 mill. kr i 2014. Det er et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og Akershusmuseet om en rekke temaer. Museet har fått på plass en ny intern organisering. Aktivitetene er forankret i museets egen strategiplan 2013-2016, den fylkeskommunale museumspolitikken, kommunale museumsplaner og statlige føringer. Forskningsprosjektet Urbane prosesser i Akershus gjennom 500 år har også deltagelse fra fylkeskommunen.

Et utvalg av kulturminner bevares

Handlingsprogrammet til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, har ni temaområder. Disse danner grunnlaget for prioritering av fylkeskommunens innsats. Fylkeskommunen fordelte statstilskudd på 4,1 mill. kr til privateide fredete bygninger i 2014, og 0,8 mill. kr i fylkeskommunale tilskudd til bevaringsverdige bygninger.

De fleste av de gjenværende fredningssakene ble fullført i 2014. Arkitekten Magnus Poulssons bolig Herrodd i Bærum er vedtatt fredet, mens fredningsforslagene for kulturlandskapet omkring den fredete Markerud gård i Nittedal, gården Østre Jøndal i Eidsvoll og Handelshuset i Drøbak i Frogn kommune, er sendt til avsluttende behandling hos kommunene og Riksantikvaren.

107 automatisk fredete gjenstander er innlevert gjennom ordningen Mitt kulturminne. Blant disse er en nesten komplett skålformet spenne fra vikingtid fra Melvoll i Sørum og to små gjenstander av gull funnet ved Raknehaugen i Ullensaker.

Alle kjente automatisk fredete kulturminner i Ski er nå kontrollregistrert. Dette var en del av kvalitetshevingen av kulturminnedata i Askeladden. Det store arkeologiske registreringsprosjektet langs traseen for ny E18 gjennom Follo har gitt mye ny kunnskap om forhistorien.

Den fredete kalkovnen på Brønnøya i Asker, som kollapset i 2013, ble gjenreist gjennom et samarbeid mellom eieren, fylkeskommunen, Asker kommune, Riksantikvaren og flere andre bidragsytere. Prosjektet har gitt ny kunnskap om en viktig del av vår næringslivshistorie, og vil være et godt utgangspunkt for formidling og opplevelser.

Hele gjenoppbyggingen av kalkovnen på Brønnøya på 2 minutter

Samarbeidet med kommuner og tiltakshavere styrkes

Fylkeskommunens prosjekt Kulturminnekommunen har styrket samarbeidet med kommunene om kulturminnevern. Det har vært heldagsbesøk til kommunene med gjensidige orienteringer, dialog og utvikling av kompetansehevende tiltak. Tettere nettverk og tilskudd til kommunal registrering og planlegging har bidratt til økt kompetanse, god rolleforståelse og smidige prosesser. Ved utgangen av 2014 var samtlige kommuner som mangler kulturminnevernplan, enten i gang med eller hadde vedtatt å igangsette planarbeid.

Planleggings- og byggeaktiviteten er stor i Akershus, og fylkeskommunen gir kommunene råd og veiledning i plan- og byggesaker. Vi gjennomfører en rekke befaringer med tiltakshavere, kommuner og andre for å kvalitetssikre prosessene og sikre viktige kulturminneverdier.

De fleste sakene med konflikt mellom kulturminnehensynene og andre interesser er løst gjennom dialog. Fortsatt deltagelse i forsøksordningen med fylkeskommunal dispensasjonsmyndighet, for visse kategorier automatisk fredete kulturminner, har gitt raskere saksbehandling og lavere utgifter til arkeologiske undersøkelser.

Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har gjennomført sin største feltsesong til nå. Med 140 prosjekter er tallet noe lavere enn forrige år, men omfanget er langt større pga. omfattende undersøkelser i forbindelse med E16 på Romerike og E18 gjennom Follo. På det meste engasjerte vi 25 feltarkeologer. Fylkeskommunen behandler et stort antall saker etter kulturminnelovens § 9 (arkeologi) og dispensasjonssaker for fredete bygninger og anlegg i privat og kommunal eie.

Kunnskap om kulturarven formidles

Skilting og omvisninger

Det var noe lavere skiltingsaktivitet i 2014 enn planlagt. Kirken og gravhaugen på Udnes i Nes, kalkovnen på Brønnøya i Asker og Vestre Trondhjemske kongevei gjennom Hurdal og Østre Toten ble skiltet.

Det har vært arkeologiske omvisninger i Son, og i forbindelse med arrangementet Eidsivablot på Eidsvoll ble det holdt vikingtidsomvisninger med i alt 350-400 deltagere. Det godt besøkte grunnlovsarrangementet på Garsjøen i Hurdal ble arrangert i samarbeid med Riksantikvaren, kommunene, Statens vegvesen og frivilligheten, og det ble utført restaureringsarbeider på bygningene. Fylkeskommunen bidro med arkeologisk kompetanse i forbindelse med søket etter de henrettede fra isbryteren Isbjørn på Håøya i Frogn.

Gjennom vårt samarbeid med Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus har flere godt besøkte nabolagskurs og åpne visninger skapt ny interesse for kulturminneverdiene i folks eget nærmiljø. Prosjektet Arkeolog for én dagDen kulturelle skolesekken på Follo Museum, har også i år gitt hundrevis av skoleelever førstehånds erfaring med kulturarven og med arkeologi som metode.

Kulturarven er grunnlag for utvikling og verdiskaping

Prosjektet Riktig restaurering Akershus har i 2014 omfattet både Follo og Asker og Bærum. Gjennom kurs og gratis rådgivning bidrar prosjektet Ressurssenter for eldre landbruksbygninger til at eiere av verneverdige landbruksbygninger har lært mer om muligheter for verdiskaping. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med flere om utviklingsprosjektet Mulighetenes arena - på Fetsund lenser/Nordre Øyeren. Pilegrimsleden har også i 2014 vært et prioritert verdiskapingsprosjekt i fylkeskommunens egen regi, blant annet gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger.


Lukk artikkel
Flammepunkt, ett arrangement 14. september i grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk. Om politiske opprør, makt og demokrati.
Flammepunkt, ett arrangement 14. september i grunnlovsfeiringen på Eidsvoll Verk. Om politiske opprør, makt og demokrati. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Vi har et konkurransedyktig næringsliv


Les mer

Positiv næringsutvikling

Fra 2000 til 2013 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 26,5 prosent. På landsbasis har veksten vært på 15,8 prosent. Den relative sysselsettingsveksten i Akershus har vært svært god på 2000-tallet, og veksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold.

Både offentlig og privat sektor har vokst mer i Akershus enn i landet som helhet, målt i antallet nye arbeidsplasser. Den relative forskjellen er størst i privat sektor.

Mens antall arbeidsplasser i privat sektor i Akershus økte med 27,7 prosent fra 2000 til 2013, har veksten på landsbasis vært 14,6 prosent i samme periode. Akershus hadde en liten nedgang i antallet arbeidsplasser i privat sektor etter finanskrisen, men veksten har vært sterk siden 2009.

Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Akershus økte med 23,5 prosent fra 2000 til 2013. På landsbasis har veksten i offentlig sektor vært høyere enn veksten i privat sektor. Dette er ikke tilfellet i Akershus, hvor det er privat sektor som er pådriver i arbeidsplassveksten.

Figuren under viser indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Akershus og Norge, fra 2000 til 2013.

 

Kilde: Telemarksforsking 2015

Mange prosjekter og programmer

Fylkeskommunens ressurser innen næringsutvikling blir i all hovedsak disponert til prosjekter og programmer som skal bidra til å nå fylkeskommunens næringspolitiske hovedmål om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Fokuset er i stor grad rettet mot innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Lillestrøm, Ahus/Lørenskog, og Fornebu/Vestregionen. Disse kunnskapsmiljøene er sammen med Oslo Lufthavn Gardermoen viktige drivkrefter for næringsutviklingen i fylket. Satsingen skjer ofte i samarbeid med Oslo kommune, kommunene i Akershus, regionale kunnskapsmiljøer og andre aktører innen offentlig og privat sektor i begge fylker. Arbeidet med regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus har pågått gjennom hele 2014. Planen skal legges fram til politisk behandling i juni 2015.

Kjeller Innovasjon er en av fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere som kommersialiseringsaktør både på Kjeller og Ås. Fylkeskommunen støtter opp om Kjeller Innovasjons satsing gjennom medfinansiering av ulike tiltak. Kjeller Innovasjon har i 2014 økt innsatsen innenfor internasjonalisering både gjennom prosjekter og selskaper. Samtlige bedrifter (24) i inkubatorene har internasjonalt potensial og deltar i internasjonaliseringsprosesser.

I 2013 startet fylkeskommunen, Ås kommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og flere av forskningsinstitusjonene på Ås en prosess for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap. Det ble i 2014 utarbeidet et strategisk dokument som skal følges opp av handlingsplaner i 2015. Institusjonene på Ås har etablert Kompetansesenter for innovasjon. Inkubator Ås er etablert med medfinansiering fra fylkeskommunen.

Den desentraliserte etablererveiledningstjenesten i Akershus ble videreført i 2014. Delregionene var ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen. Over 1 600 etablerere gjennomførte kurs/veiledning. 28 av prosjektene hadde internasjonalt potensial.

Den norske innovasjonsundersøkelsen viser at Akershus i perioden 2011-2013 lå på femte plass blant fylkene med hensyn til andelen av bedrifter med eksport. Det er få store internasjonalt orienterte selskaper med mange ansatte i Akershus, men forholdsvis mange små, internasjonalt orienterte virksomheter. I Akershus er verdien av tjenesteeksporten langt større enn verdien av vareeksporten. Eksporttilbøyeligheten varierer en del innad i fylket, og særlig næringslivet i Asker og Bærum skiller seg ut positivt. Der var hver sjette arbeidsplass i en virksomhet som hadde sitt viktigste marked i utlandet. Næringslivet i Follo har den laveste andelen virksomheter som har sitt hovedmarked i utlandet.

Regionalt innovasjonsprogram og VRI

Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus er Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes felles næringspolitiske handlingsprogram med mål om å styrke regionens internasjonale konkurransekraft. Programmet omfattet til sammen 26 samarbeidsprosjekter innenfor innovasjon og entreprenørskap, og ressursinnsats fra fylkeskommunen var på 10 mill. kr - dette utløste totalt 33 mill. kr.

Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i Forskningsrådets program for regional innovasjon (VRI). Innsatsen rettes mot helse/medtech, fornybar energi og IKT, og 2014 var et aktivt år. I VRI Helse er det satset på internasjonal kompetansemegling med formål å øke kunnskapen om og anvendelsen av EU-programmet Horizon2020, og man sikret støtte til fem prosjekter. VRI Helse har også bistått sju bedrifter med søknad til EU-programmet SME-Instruments. Innenfor fornybar energi har OREEC styrket koblingen mellom forskning og næringsliv – og dette har resultert i økt prosjektaktivitet. I regi av IKT-satsingen i VRI er det  gjennomført 15 kompetansemeglinger og gitt støtte til to bedriftsprosjekter. Hovedstadsområdets nettverk for IKT-ledelse og -styring er etablert med 50 deltakere.

Forskningsfond og teknologifond

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har et felles regionalt forskningsfond. Fondsregion Hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for 155 mill. kr i 2014. I tillegg ble det lyst ut 15 mill. kr i samarbeid med de andre seks fondsregionene. Totalt mottok Fondsregion Hovedstaden 41 søknader og bevilget 125 mill. kr til 21 prosjekter. Fondet mottok dessuten 27 mobiliseringssøknader i 2014 på til sammen 10 mill. kr. 21 av søknadene ble innvilget og mottok til sammen 8,3 mill. kr. De prioriterte områdene var Oppvekst og utdanning, Trygge gater, Helse og velferd innenfor eldreomsorgen, Vann og avløp og Samferdsel.

Akershus fylkeskommune er den største aksjonæren i Akershus Teknologifond AS (ATF). Fylkeskommunen og Kjeller Innovasjon gikk sammen om å opprette fondet som skal investere i vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Siden etableringen av ATF har det skjedd en betydelig verdiøkning på fondets investeringsportefølje. Dette har gitt grunnlag for å hente inn nye midler fra eksterne investorer til videre verdioppbygging gjennom etablering av nye fond (Norsk Innovasjonskapital- NIK) med ATF på eiersiden. ATF har, direkte og indirekte, bidratt til å tilføre over 300 mill. kr til vekstbedrifter fra FoU-miljøer. Over 200 mill. kr har gått til vekstselskaper i regionen. I 2014 solgte ATF sin aksjepost i et av fondene for totalt ca. 100 mill. kr.

Samarbeid med EU

Fylkeskommunen har ellers i 2014 fulgt tett med i oppstarten av og de første utlysningene i EUs nye programperiode 2014-2020. Fylkeskommunen har sammen med andre offentlige aktører arbeidet mye med informasjonsspredning og mobilisering overfor relevante aktører i regionen. EUs programmer er viktige virkemiddel for regional vekst og innovasjon. Det store infrastrukturprosjektet «8 million city» om jernbane fra Oslo til København ble avsluttet. Både i Gøteborg-Oslo samarbeidet og den Skandinaviske Arena pågår det diskusjoner om hvordan samarbeidet skal videreføres.

Fylkeskommunen har i 2014 befestet sin posisjon som en europeisk foregangsregion innen alternative drivstoff for transport. Fylkeskommunen er etterspurt som foredragsholder og prosjektpartner på grunn av suksessen med el-biler og, ikke minst, sine ambisiøse mål innenfor hydrogen som energikilde. Dette har blant annet ført til at fylkeskommunen på politisk nivå er valgt inn i styret i HyER, en europeisk organisasjon for regioner som jobber aktivt med politikk og prosjekter innen nullutslipp transport. Fylkeskommunen er i 2014 også valgt inn i styret i ARC (Airport Regions Conference) der målet er utvikling av europeiske flyplassregioner.


Lukk artikkel
Grunnlovsarrangementet Eidsivablot 13. september. Et heldagsarrangement med konserter, utstillinger, ølsmaking og guidede turer til vikinggravene som også finnes ved Eidsvoll Verk.
Grunnlovsarrangementet Eidsivablot 13. september. Et heldagsarrangement med konserter, utstillinger, ølsmaking og guidede turer til vikinggravene som også finnes ved Eidsvoll Verk. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Betydelig innsats for klima og miljø


Les mer

Milepæl for utslippsfri trafikkomlegging

I 2014 ble Hydrogenstrategi 2014-2025 for Oslo og Akershus vedtatt og igangsatt. Målet er å ha 10 000 hydrogenbiler og 100 busser på veien i 2025. Arbeidet med å skaffe hydrogenstasjon til Bærum og Nedre Romerike har startet. Målet er at en vesentlig del av akershusdrosjene skal bli utslippsfrie i framtiden. I samarbeid med Oslo Lufthavn vurderer fylkeskommunen utvikling av hydrogenbaserte løsninger på og ved flyplassen. Regionens hydrogenbusser har i 2014 hatt betydelig økt driftssikkerhet. Vi har innledet samarbeid om en ny europeisk storsatsing for hydrogenbusser. Fylkeskommunen mottok i mars Hydrogenprisen 2013 fra Norsk Hydrogenforum.

 

Hydrogen – det neste norske energieventyret

Hydrogen – en film om Akershus fylkeskommunes satsing på hydrogen

Foregangsfylke innen klima og miljø

Fylkeskommunen legger ned betydelige ressurser for å redusere klimagassutslipp. Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Veitrafikk står for ca. 70 prosent av klimagassutslippene i Akershus, og er den største kilden til luftforurensing. Vår viktigste innsats er å bidra til å endre transportbehov, påvirke transportvalg og sikre tidlig introduksjon av fornybare drivstoff, helst uten utslipp. Vi ønsker redusert bilbruk og økt tilrettelegging for at flere vil sykle og gå. Fylkeskommunens mål er at økt transportbehov pga. befolkningsveksten skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport.

God luftkvalitet er viktig for et godt bo- og levemiljø, og luftkvaliteten i Akershus ble kartlagt i 2014. Befolkningsveksten har i noen områder ført til fortetting og økt trafikk. Kartleggingen i 2014 viste at det er behov for å overvåke luftkvaliteten i noen områder, og det vil i 2015 opprettes en målestasjon for svevestøv og nitrogenoksid i Lillestrøm. I tillegg skal det etableres et mobilt målepunkt i Lørenskog som vil bli permanent dersom behovet er til stede. Fylkeskommunen har satt krav til Ruter om å vektlegge miljø og utslipp ved kontraktinngåelser om regionbusstransport.

Arbeidet med å utvikle stasjonsnettverket for hurtiglading av el-biler er videreført, og Akershus hadde i 2014 flest hurtigladestasjoner blant landets fylker.

Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område innenfor næringsutvikling. Det er de siste årene prioritert å fremme samspill mellom aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling på fagområdet, hvor Akershus har kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt.

I 2014 har fylkeskommunes miljøfond bidratt til oppstart i arbeidet med energisparekontrakter (EPC) i seks Akershus-kommuner. Fylket har nå flest kommuner (åtte) i prosess for EPC-kontrakt. Så langt garanteres i gjennomsnitt rundt 30 prosent energisparing.

Arbeidet med regional plan for masseforvaltning har pågått gjennom 2014. Fylkeskommunen tar sikte på at planen skal bidra til en forutsigbar uttaks- og mottakssituasjon og mindre trafikk, klimautslipp og miljøbelastninger.

Kollektivtransporten bidrar til klima- og miljøforbedringer

Et godt kollektivtilbud er viktig for å begrense biltrafikken. Ruter bidrar også til å redusere klimautslippene ved å bruke lavutslippskjøretøy. Kolsåsbanen benytter strøm med opprinnelsesgaranti for å sikre at man bruker fornybar energi. Det stilles strenge krav til utslipp fra operatørenes busser og båter i Akershus. Ruter har egne strenge mål for miljø, og utarbeidet i 2014 en miljøstrategi for perioden 2014-2020. Selskapet er godt i gang med bruk av lavt forurensende drivstoff i busser.

Miljøtiltak på fylkesveier

Fylkestinget har ønsket å redusere bruk av veisalt på fylkesveiene. Veisaltet skal bidra til bedre trafikksikkerhet vinterstid, men belaster naturmiljøet. Siden fylkeskommunen overtok ansvaret for tidligere riksveier i Akershus i 2010, har det vært en nedgang i saltmengden på 24 prosent. Temperaturveksling over og under frysepunktet, luftfuktighet og nedbørsmengder bidrar til variert behov for salting. Saltforbruket vil derfor variere fra år til år. Forholdene varierer årlig også mellom ulike deler av Akershus. Vinteren 2012/13 var saltforbruket 17 393 tonn på fylkesvei i Akershus, mot 14 759 tonn vinteren 2013/14, en nedgang på 2 634 tonn. Samme periode hadde Asker og Bærum en nedgang på 56 prosent, mens Romerike øst hadde en økning på 6 prosent.

Saltforbruk

  2013/14 2012/13 2011/12
Saltforbruk 14 759 17 393 16 277
Endring fra forrige sesong -15 % 7 % -16 %

I driftskontraktene settes det nå krav til utfører som skal bidra til redusert salting på veiene. Noen krav er innført i allerede inngåtte kontrakter. Kravene er basert på vegvesenets etatsprogram SaltSMART som har utarbeidet metoder og tiltak som skal bidra til redusert behov for salting. Tiltak som har bidratt til en generell nedgang i saltforbruket de senere år, er bl.a. opplæring av alle som skal delta i vinterdriften, høyere krav til brøyteutstyr og mer bruk av vintervei med snø og isdekke som strøs med sand.

Nytt krafttak for miljøforvaltningen

Fylkeskommunen deltar i åtte av elleve vannområder med areal i Akershus, og er prosessmyndighet for fem. I 2014 ferdigstilte vi sammen med øvrige fylkeskommuner høringsutkast til ny, regional plan for vannforvaltningen i Glomma vannregion. Planen viser hvilken innsats som må til for å nå målet om god økologisk-kjemisk tilstand innen 2021. Vi samarbeider godt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fagmyndighet, og bidrar i arbeidet mot forsuring av vassdrag.

Fylkeskommunen deler myndighet med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for forvaltningen av høstbare arter av vilt og innlandsfisk i Akershus. Fylkeskommunen vurderer fiskekultivering og jakttider, tar ansvar for viltkartlegging, fordeler statlige og fylkeskommunale midler, og gir rådgivning i viltstell til kommuner og private.

Fra fossilt brensel til fornybar energi

AFK Eiendom FKF har ansvar for fylkeskommunens bygningsmasse, først og fremst videregående skoler, tannklinikker, personalboliger og kontorbygg. Foretakets kontinuerlige arbeid med energiomlegging fra fossilt brennstoff forsetter å gi gode resultater. Forbruket av olje er i 2014 nesten halvert fra 205 000 liter i 2013 til 110 000 liter i 2014. En medvirkende årsak til dette er konvertering fra olje til fjernvarme som ble gjennomført på Ås og Dønski videregående skoler i 2013, der resultatene fra disse tiltakene først har blitt fullt ut synlig i energiregnskapet for 2014. I tillegg har 2014 vært et rekordmildt år. I løpet av 2014 har Rosenvilde videregående skole blitt tilknyttet fjernvarme.

Ved inngangen til 2015 er det bare Asker, Kjelle og Jessheim videregående skoler som har fossilt brensel som primærkilde til oppvarming. Det er planlagt konvertering til oppvarming basert på bioenergi ved Kjelle videregående skole i løpet av 2015. Konverteringsalternativer for Asker videregående skole skal utredes. Asker fyrte utelukkende med el-kjel i 2014. Jessheim videregående skole skal erstattes med ny skole med fornybar energi til oppvarming fra høsten 2017.


Lukk artikkel