Hopp til innhold Hopp til meny Gå til søkesiden

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. 43 fylkespolitikere tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktig finansiering.


Grunnlovsfylket 2014


Les mer

Akershus 2014 med utgangspunkt i 1814

Ved en tilfeldighet ble Akershus grunnlovsfylket i 1814 - akkurat som det er vist at Grunnloven på mange måter var et resultat av tilfeldigheter. «…som en mærkelig følge av krigen og fredsslutningen av 14 de Januar 1814» skrev Jens Kraft allerede i 1835. At Riksforsamlingen ble lagt til Eidsvoll skyldtes ikke minst Christian Frederiks ønske om at grunnlovsforhandlingene ikke skulle skje i Christiania, der mulighetene for at representantene kunne få ferske nyheter om utviklingen i Europa var langt mer sannsynlige enn på Eidsvoll. Samme dag som Riksforsamlingen trådte sammen til sitt første møte 11. april, undertegnet Napoleon sin abdikasjon utenfor Paris.

Hendelsene i 1814 representerte starten på en gradvis utvikling av det norske samfunnet økonomisk, politisk og kulturelt. Umiddelbart førte Grunnloven bare til små endringer i statsforvaltningen. I stor grad fortsatte den som tidligere, preget av dansk organisasjon og med de samme embetsmennene som før. For fylkeskommunen skjedde den viktigste endringen i 1837 med vedtaket om formannskapsloven. Med denne var grunnlaget for utvikling av lokalt folkestyre lagt, og for så vidt også dagens diskusjon om kommunestrukturen. Med senere endringer er det fortsatt formannskapsloven (nå kommuneloven) som regulerer fylkeskommunens organisasjon der hvor en ikke har innført parlamentarismen.

Hvordan var så akershussamfunnet i 1814 og i tiårene som fulgte?

Akershus Amt – fylkeskommunens forløper

Akershus Amt var den organisatoriske enhet som i hovedsak rent geografisk dekket det samme som dagens Akershus. Hovedstaden Christiania var en del av Akershus fram til 1842, og Aker herred, som utgjør det meste av Oslo i dag, var en del av fylket fram til 1948. Utviklingen i Akershus hadde sterk sammenheng med utviklingen av nasjonens hovedstad og det å være det nærmeste oppland for byen.

Amtmannen, som representerte stat og regjering, var likevel den personen som kom nærmest dagens fylkesordfører, selv om fylkesmannsembetet nok ligger nærmere amtmannen. Konstituert amtmann i 1814 var Poul Christian Holst, som også deltok på notabelmøtet 16. februar og senere ble statsråd i en årrekke. Holst er betegnet som en redelig byråkrat og smidig forhandler, men karakteriseres samtidig å tilhøre «den gamle tid».

Befolkningsutvikling – en voldsom vekst

Den første fullstendige folketelling i landet ble foretatt i 1801. Av landets totale befolkning på 883 600 bodde 66 200 i Akershus inkludert Christiania (Oslo). Pga. sykdom, uår og krig falt folketallet fram mot 1814, men tiåret som fulgte viste den sterkeste befolkningsvekst for landet som helhet i noen tiårsperiode med hele 1,4 prosent. I 1900 hadde folketallet i Akershus og Kristiania (Oslo) økt til nærmere 344 000, eller 15,3 prosent av landets folkemengde, mot 7,5 prosent i 1801. I 2001 utgjorde befolkingen i Oslo og Akershus 21,9 prosent av hele landets befolking. Uten utvandringen til Amerika ville befolkningsøkningen i perioden 1860-1930 vært betydelig større. Da som nå flyttet folk til hovedstaden og området rundt, men befolkningsutviklingen er også et uttrykk for høye fruktbarhetstall og synkende dødelighet.

I tohundreårsperioden 1801-2001 er til sammenligning folketallet i Oppland omtrent tredoblet, mens prosentvis har fylkets andel av landets totale befolkning sunket fra 7,0 prosent til 4,1 prosent.

Fra trelast og landbruk til høyteknologi og hydrogensatsing

Jordbruket var naturligvis Akershus viktigste næring i 1814, og fortsatte å være det svært lenge. Mange næringer opplevde en nedgang etter 1814, ikke minst fordi Danmark falt bort som eksportmarked. Men etableringen av Norges Bank i 1816 bidro samtidig til at kredittmulighetene for næringslivet ble betydelig bedret.

I utviklingen av landbruket spilte sogneskapene og Det Kongelige Selskap for Norges Vel en sentral rolle. Men andre næringer gjorde seg gjeldende, først og fremst trelastnæringen og jernverkene. Sagdalen ved Strømmen, Bingen og senere Fetsund lenser vitner om en næring med lange historiske tradisjoner. Tidlig på 1800-tallet opplevede trelasteksporten eventyrlige tider, avløst av store problemer i kjølvannet av Danmark-Norges inntreden i Napoleonskrigene og klar nedgang etter 1814. Med brannen på Vaterland i 1819 ble mye av det økonomiske grunnlaget for det etablerte trelastpatriseratet revet vekk, men etter hvert sto nye personer klare til å aksle nye utfordringer - og høste fortjenesten. I kjølvannet av dampmaskinen og sagbruksprivilegienes opphevelse startet det første dampsagbruket i Lillestrøm i 1860 (Brandvalsaga), og dermed var grunnlaget for Lillestrøm lagt. Da Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862 ble stoppestedet på Lille Strøm i Rælingen flyttet over elva, og navnet Lillestrøm fulgte med på lasset.

Iseksport var en annen næring i sterk utvikling i løpet av 1800-tallet, med en topp i 1898. Nesodden var landets største kommune når det galdt iseksport, med rundt 20 prosent av eksportvolumet i 1900.

I dag har Akershus internasjonale ledende høyteknologiske miljøer på Kjeller, Ås og Fornebu/Vestregionen, og fylkespolitikerne har vedtatt en strategi for satsing på hydrogen.

Samferdsel – fra gjørmehull og dampskip til Ruter og E18

Fra slutten av 1700-tallet og framover var det sterk satsing på forbedringer av til dels elendige veier. Landets første riksvei kom riktignok mellom Kongsberg og Hokksund i 1624, men for øvrig gikk de store ferdselsårene i stjerneform ut fra Oslo - hvis vi ser bort fra den viktige transportåra som sjøen var. Beskrivelser fra representantenes reiser til Eidsvoll i 1814 viser et veistell som i vårløsning og i regnværsperioder framsto som rene gjørmehull. Egen veilov kom i 1824, og med ny veilov i 1851 fulgte det også større bevilgninger.

Hele 1800-tallet bærer preg av oppgradering og nybygging, ikke minst initiert av statsråd Frederik Stang - «Løfte-Stangen». Stang var også sentral for etableringen av Skandinavias første jernbane Christiania - Eidsvoll i 1854. Senere fulgte for Akershus del Kongsvingerbanen i 1862, forlenget til Sverige med Grensebanen i 1865, Drammensbanen i 1872 og Smålensbanen (Østfoldbanen) i 1879 - ofte etter betydelig lokal dragkamp om trasévalg.

På veisida kom Ljabruchausseen i 1850, med forlengelse i form av Mosseveien forbi Gjersjøen i 1860. Ljabruchausseen var den første veien i Norge som ble bygd på grunnlag av matematiske beregninger.

Dampskipstrafikken på Mjøsa startet med Jernbarden i 1840, og i 1856 ble Skibladner satt i rute. På Øyeren kom slepebåten Kong Hakon i 1849, mens det første passasjerskipet kom i 1865.

Skole og utdanning viktig da som nå

Hele 1800-tallet bar preg av stadig utvikling av skolevesenet, fra løst etablerte omgangsskoler via fastskoleloven i 1860, lov om offentlige skoler i 1869 og endelig folkeskolelovene i 1889. I stor grad var grunnlaget for skolevesenet dermed lagt.

Akershus fikk landets tredje lærerskole ved opprettelsen av Asker seminar i 1834, «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer». Asker-seminaristene ble ikke bare kjent som gode lærere, men også som aktive samfunnsborgere og -byggere. I 1887 ble det startet privat landbruksskole på Sem i Asker. Opprettelsen av Den høiere Landbrugsskole i Ås i 1859 er utgangspunktet for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har preget både fylkets og landets utvikling. Norges oppdrettsfiskeventyr startet på Ås. Dagens sterke innovasjonsmiljøer i Akershus har gode forgjengere.

Eidsvoll folkehøgskole ble etablert i 1908. I 1922 startet Eidsvoll landsgymnas opp i de samme lokalene, og var det eneste landsgymnaset på Østlandet til etter 2. verdenskrig. I likhet med de øvrige landsgymnasene ble Eidsvoll et viktig sted for utdanning, samfunnsdebatt- og utvikling, og kom til å uteksaminere en rekke personer som ble aktive i samfunnslivet. I tida fram til avviklingen i 1967 ble mange senere kjente personer uteksaminert fra Eidsvoll, blant andre Einar Førde, Sigmund Kvaløy, Øyvind Østerud og Per Edgar Kokkvold. Skolebygningen var for øvrig et av rådhusarkitekten Arnstein Arnebergs aller første oppdrag.

Tanken bak utviklingen av folkeskoler, folkehøgskoler, lærerskoler og universiteter på 1800-tallet var den samme som i dag gjør seg gjeldende når vi argumenterer for at skole og utdanning er en av de viktigste forutsetningene for samfunnsutvikling. I de skoleendringene som skjedde fra rundt 1840 og framover sto Akershus i fremste rekke - og bidro til å prege resten av landet.

Grunnlovsfylket?

Akershus bør neppe kalle seg grunnlovsfylket mer enn hvilket som helst annet fylke, selv om grunnlovsarbeidet fant sted her og sentrale aktører kom nettopp fra Akershus. Grunnloven ble til som følge av tilfeldigheter og et spill der Akershus sin rolle kun var geografisk. Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble undertegnet i Østfold og dannet grunnlaget for 4. november-grunnloven. De endringene som ble gjort ga oss en mer demokratisk grunnlov enn mai-grunnloven, i og med at kongens makt ble redusert til fordel for storting og regjering.

Derimot har Akershus stått sentralt i den utviklingen som fulgte i kjølvannet av 1814, også nasjonalt. Samferdsel, utdanning og næringsliv er helt sentrale samfunnsområder som har preget og vært viktige beslutningsområder for akershussamfunnet i alle år etter 1814.


Lukk artikkel
Fylkesordfører Anette Solli (H)
Fylkesordfører Anette Solli (H)

Fylkesordføreren har ordet


Les mer

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er nå på høring og skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Åpningen av Kolsåsbanen helt fram til Kolsås stasjon i oktober var en flott festdag med mange frammøtte. Banen har vært en suksess fra dag én, med svært gode passasjertall.

Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Vi er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994.

Som fylkesordfører i grunnlovsfylket var det en glede å delta på markeringen av grunnlovsjubileet i 2014. Arrangementene i jubileumsåret hadde en spennende bredde, de satte Eidsvoll 1814 på kartet, og belyste viktige spørsmål om demokrati og frihet.

Oslo 31. mars 2015

Anette Solli
Fylkesordfører (H)


Lukk artikkel
Fylkesordfører, fylkesvaraordfører og gruppelederne i fylkestinget. Fra venstre Solveig Schytz (V), Gunnar Melgaard (H), Ruth Solveig Birkeland (SV), Morten Vollset (Sp), fylkesordfører Anette Solli (H), Siri Hov Eggen (Ap), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), Vibeke Limi (FrP).
Gruppelederne i fylketinget 2011-2015 Fylkesordfører, fylkesvaraordfører og gruppelederne i fylkestinget. Fra venstre Solveig Schytz (V), Gunnar Melgaard (H), Ruth Solveig Birkeland (SV), Morten Vollset (Sp), fylkesordfører Anette Solli (H), Siri Hov Eggen (Ap), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), Vibeke Limi (FrP). Foto: Ann Kristin Ohrstrand, Akershus fylkeskommune

Fylkestinget 2011 - 2015


Les mer

Fylkestinget har 43 medlemmer som velges for en periode på fire år, jf. oversikt over medlemmene for perioden 2011-2015. Fordelingen på politiske partier er som følger:

Høyre 17 medlemmer
Arbeiderpartiet 14 medlemmer
Fremskrittspartiet 5 medlemmer
Venstre 3 medlemmer
Sosialistisk Venstreparti 2 medlemmer
Kristelig Folkeparti 1 medlem
Senterpartiet 1 medlem


Lukk artikkel
Fra grunnlovsfeiringen på Eidsvoll verk, folkemusikkforestillingen Kong Nor 11. mai.
Fra grunnlovsfeiringen på Eidsvoll verk, folkemusikkforestillingen Kong Nor 11. mai. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Dette mener politikerne


Les mer

Gruppelederne kommenterer her viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. Foran i årsrapporten kan du lese fylkesordførerens kommentar.

Gunnar Melgaard
Høyre

En betydelig vekst i befolkningen skaper utfordringer for den økonomiske siden i Akershus. Derfor er det viktig å ha gode planer og prioriteringer for det vi vil. Den videregående skolen i fylket er blant den beste i landet resultatmessig. God kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte skal bidra til at vi strekker oss mot å bli best i Norden. Dette er viktig for å gi ungdommen en god start i livet. Arbeidet med en areal- og transportplan for Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene har vært viktig i 2014, slik at dette kan legge et grunnlag for hvordan vi vil at vår region skal utvikles. Når det gjelder samferdselsområdet så har vi åpnet Kolsåsbanen frem til Kolsås. Planleggingen av Fornebubane, Ahusbane, E-18 vest, E-18 øst og R 22 er i gang. Fokus på trygge gang- og sykkelveier er en prioritert sak for oss og skal videreføres. Gledelig er det at kollektivtrafikken øker og tar unna det meste av befolkningsveksten i forhold til bruk av bilen. Ambisjonen er å få til et bedre tilbud på tvers i fylket og å få til et miljøvennlig kollektivtilbud i hele fylket.


Siri Hov Eggen
Arbeiderpartiet

I hele 2014 feiret vi grunnlovsjubileet med folk, fest og masse moro. Som politiker i Akershus er det all grunn til å være ekstra stolt av det som skjedde på Eidsvoll våren 1814. Grunnlovsmarkering gir oss i tillegg en mulighet til å tenke noen øyeblikk på demokrati og deltakelse. Som gruppeleder i fylkestinget ønsker jeg meg rett som det er flere tilhørere til fylkestingsmøtene. Flere innbyggere som tar kontakt om enkeltsaker, og flere organisasjoner som vil påvirke. Flere journalister hadde heller ikke gjort noe. For på vegne av de som har stemt på meg og partiet mitt prøver jeg sammen resten av gruppa hver dag å gjøre noe bra for folk som bor i Akershus. Derfor er det ekstra hyggelig de gangene noen kontakter meg med sin sak, og jeg får være ombud. Nå står vi på trappene av en ny valgkamp, og fylkestingsvalg i september. Da synliggjøres ulikheter og uenighet. Det finnes politiske skillelinjer i fylkestinget som blir ekstra tydelige i valgkamp. I 2014 er jeg særlig stolt av å få jobbet med en sak. Fylkestinget vedtok enstemmig å forlenge oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Mye politikk handler om å ville noe. Oppreisningsordning handler om å måtte gjøre noe. Vi sier unnskyld og gir oppreising for urett. Det skulle bare mangle.


Vibeke Limi
Fremskrittspartiet

Det er gledelig å se at vi styrer godt i Akershus, og at vi har positivt netto driftsresultat samtidig som vi leverer gode tjenester for akershusinnbyggerne. Sterk befolkningsvekst og mange flere elever gjør at vi må tenke og bygge nytt. Yrkesfag og lærlingeplasser skal prioriteres. Plansamarbeidet for areal og transport vil bidra til gode løsninger særlig med hensyn til kollektivtrafikktilbudet, men har også sine utfordringer da den vil oppleves overstyrende og rigid med sine klare begrensinger for hvor man framtidig skal kunne få bo. Frp mener at vedlikehold og trygge veier er særs viktig.


Hovedutvalgsleder for plan, miljø og næring Solveig Schytz

Solveig Schytz
Venstre

Akershus vokser. For å sikre at det skal være godt å bo og leve i vår region både i dag og i framtida må vi som er politikere gjøre gode avveiinger mellom vekst og vern hver dag og planlegge for at alle innbyggere skal kunne gå, sykle og reise kollektivt til sine daglige gjøremål. Det krever god planlegging i samarbeid med kommunene, sterk satsing på kollektivtrafikk og bygging av gang- og sykkelveier. Akershus har Norges beste videregående skole. Vi skal fortsette å utvikle skolene i Akershus, og særlig satse på yrkesfagene. Det er svært gledelig at kollektivtrafikken fortsetter å øke, og at Akershus og Osloregionen går foran med tilrettelegging og som første marked for nullutslippskjøretøyer.


Ruth Solveig Birkeland
Sosialistisk Venstreparti

2014 har vært et begivenhetsrikt år. Riksbygningen er renovert og tilbakestilt slik den var under riksforsamlingen i 1814. I god demokratisk ånd har vi alle bidratt - og folket er fornøyd. Besøkende har valfartet til Eidsvoll 1814, latt seg imponere og behage. Innen utdanning har Akershus fortsatt store utfordringer både med rekruttering til og gjennomføring av yrkesfag og fagutdanning. Vi trenger et yrkesfagløft! Innen samferdsel er vi nå i gang med arbeidet med å trygge barns skoleveier. Det trengs økte bevilgninger i årene framover.


Lars Salvesen
Kristelig Folkeparti

2014 var et fantastisk år i Akershus. Det var en fin 1814-markering på Eidsvoll med arrangementer ved Eidsvollsbygningen, bl.a. med kunstutstilling og konsert. Akershus skal ha en meget god skole til over 22.000 elever i videregående skole. Vi er Norges største skoleeier. Det er gjort mye godt utviklingsarbeid i arbeidet med Den gode akershusskolen. Det vil vi trolig høste fruktene av i årene som kommer. Vi har en veldig god utvikling når det gjelder kollektivtransport, men innbyggerne er utålmodige og forventer mer. Vi jobber med viktige og store prosjekter. I oktober var Kolsåsbanen fullført til endestasjonen. Vi er nå godt i gang med Fornebubanen og A-husbanen. Dette er store prosjekter som vil gjøre hverdagene lettere for mange innbyggere i Akershus.


Morten Vollset
Senterpartiet

Areal- og transportplanen er ute på høring. Selv om vi kan være uenige i samfunnsutviklingen er det nødvendig med regional planlegging om vi skal løse utfordringene grønt og bærekraftig. Regjeringen ønsker færre og større kommuner. Jeg er usikker på om størst mulig alltid er løsningen. Fokuset må være på hvordan gi innbyggerne et best mulig velferdstilbud og at politikk ikke skal bli et yrke for de få, men kjennetegnes av de mange engasjerte som har «skoen på». Stortinget har slått fast at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivåer. Jeg håper på et styrket regionalt folkevalgt nivå som sammen med mange velferdskommuner kan løse flere oppgaver nært folk. 2015 blir også et spennende politisk år.


Lukk artikkel
Fra grunnlovsfeiring på Eidsvoll Verk 11. mai. Mote, kulturarv, identitet - Norge i det 21. århundre.
Fra grunnlovsfeiring på Eidsvoll Verk 11. mai. Mote, kulturarv, identitet - Norge i det 21. århundre. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Framtidens Akershus


Les mer

Folketall og antall arbeidsplasser øker

Folketallet i Akershus økte med 33 prosent fra 1993 til 2013. Mye av denne veksten er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn – gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), men også gjennom innenlands tilflytting. 17 prosent av befolkningen i Akershus hadde i 2014 innvandrerbakgrunn. Tre prosent av disse var norskfødte med to innvandrerforeldre.

Fylkeskommunen har i 2014 utarbeidet en egen befolkningsprognose. Befolkningen er forventet å øke fra 575 000 i 2013 til 761 000 i 2030, dvs. med 32 prosent eller ca. 185 000 nye innbyggere. Figuren under viser at det vil være vekst i alle aldersgrupper, men det er befolkningen over 75 år som vil vokse mest, med ca. 80 prosent.

Mer informasjon finnes på Akershusstatistikk.

Innvandring og innenlands innflytting fram til 2030 er beregnet ved å se på historisk utvikling over tid, samt ved å analysere sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandring og innenlands flytting. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting.

Netto innflytting gir det største bidraget til den årlige befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet forventes å være relativt stabilt.

Befolkningsveksten gir utfordringer med hensyn til utbygging av fylkeskommunens tjenester, arealbruk og transportsystemer.

Fra 2000 til 2013 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 26,5 prosent. Veksten har vært størst i privat sektor. På landsbasis har veksten vært på 15,8 prosent. Veksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Ulike prognoser over arbeidsplassutviklingen fram mot 2030 tilsier at arbeidsplassveksten i Akershus vil fortsette.

Hva vet vi om framtidens skolestruktur?

Fylkeskommunen hadde skoleåret 2014-15 ca. 22 800 elevplasser. Det er flest elevplasser på Romerike - nesten 11 000. Asker og Bærum hadde nesten 7 000 og Follo litt over 5 100 elevplasser. Fylkeskommunen har høsten 2014 beregnet framtidig behov for elevplasser på videregående skoler. Fram til 2027 er det beregnet et behov for ca. 4100 nye elevplasser. Det er forventet elevtallsvekst i alle fylkets regioner. Behovet skal dekkes både ved å bygge ut eksisterende skoleanlegg og ved å bygge nye skoler.

Fylkestinget har vedtatt utbygginger av Rud, Eikeli, Jessheim, Sørumsand, Skedsmo og Lillestrøm videregående skoler. Det skal også etableres nye skoler på Fornebu og i Ski sentrum, og som mulig alternativ til utbygging av Ås videregående skole skal det utredes utbygging på Campus Ås. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden 2017-2024. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer (Ås, Fornebu og Kjeller).

I 2015 vil fylkeskommunen vurdere utdanningstilbudet opp mot arbeidslivets framtidige kompetansebehov og elevenes preferanser. Elevenes søkermønster har sterke sentraliseringstendenser, og arbeidslivets kompetansebehov er i stadig endring. Alt dette må ivaretas, samtidig som utdanningstilbudene må være forutsigbare og langsiktige. Stadig flere arbeidsplasser krever høyere utdanning. Arbeidslivet har imidlertid også behov for fagarbeidere, og det er behov for å styrke yrkesfagopplæringen gjennom et «yrkesfagløft», som bl.a. betyr at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må styrkes.

Folkehelse

Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse enn landsgjennomsnittet. Medianinntekten for husholdningsinntekter i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Nasjonal forskning viser at helsen oftest er bedre jo høyre "opp" i det sosioøkonomiske hierarkiet man kommer (NOU 2009:10). I Akershus er innbyggernes utdannings- og inntektsnivå forskjellig i de ulike kommunene. Dette reflekteres i forskjeller i helse, også i tannhelse, på kommunenivå. 

For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen, er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet. Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunens tannhelsetilbud, arbeid for trafikksikkerhet, tilrettelegging for sykling og gange og skolehelsetjeneste og miljøarbeidere i videregående skole er også en del av fylkeskommunens folkehelsearbeid.

Felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Akershus er med sine 22 kommuner en sammensatt og variert region med både har sentrum- og periferiutfordringer. Oslo og Akershus utgjør en felles funksjonell bo-, arbeids- og tjenesteregion der omfanget av aktiviteter over kommunegrensene stadig øker. Regional samordning av tjenester og utviklingsoppgaver blir stadig viktigere. For Akershus er det viktig at regionale plangrep tas i samarbeid med Oslo kommune så langt det er mulig.

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Fylkeskommunen har samarbeidet med Oslo og kommuner i Akershus for å se om arealbruken kan konsentreres mer og om dette fører til mindre transport. Planarbeidet har vært en prioritert oppgave i 2014, og et forslag til planen ble lagt ut på høring i november 2014. Planen legger de langsiktige og overordnede strukturene for arealbruken og transportsystemet i Oslo og Akershus mot år 2030.

Hovedmål for planen er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, og vekst skal skje i utvalgte byer og tettsteder. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet.

Konkret for Akershus betyr dette at:

  • Regionale byer skal ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Disse byene er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås, Sandvika og Asker. Større arbeidsplassintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen, og skal legges til sentrumsområdene og i utpekte områder. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbane- og T-banenettet. I vekstområdene prioriteres vekst foran vern.
  • Det prioriteres noen lokale byer og tettsteder der befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud. Minst ett sted i hver kommune er prioritert, og kollektivforbindelsene mellom disse stedene og  de regionale byene skal styrkes i takt med at stedene vokser. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging/vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. Utenfor vekstområdene prioriteres vern foran vekst.

Regional plan for areal og transport skal legges til grunn for bl.a. fylkeskommunens og kommunenes planer. Det forutsettes en langsiktig og samordnet satsing fra alle aktørene som inkluderer kollektivtiltak, arealplanlegging, og samhandling med næringslivet.

Gode samferdselsløsninger tar tid

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et økt transportbehov i framtiden. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gang-, sykkel- og kollektivandel. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Gjennom Oslopakke 3 og kommende bymiljøavtaler samarbeider Akershus fylkeskommune og Oslo kommune opp mot staten om viktig finansiering av transportsystemet.

Samferdselsplanen for Akershus 2016-2025 skal vedtas i mars 2015. Basert på «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» skal den gi en tydelig strategisk retning for fylkeskommunens samferdselspolitikk de neste 10 årene. Samferdselsplanen ligger til grunn for de prioriteringer som gjøres av fylkestinget i Akershus når de økonomiske rammene fastsettes ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet.

Å bygge vei tar tid, særlig der det bygges gang- og sykkelvei ved siden av eksisterende vei. Dette krever detaljerte reguleringsplaner, byggeplaner og involvering av berørte (som f.eks. grunneiere) i prosessen. Et godt forarbeid gjør det mulig å ha realistiske budsjetter og hindre overskridelser når prosjektet bygges.

Den skinnegående kollektivtransporten (tog og T-bane) har den største kapasiteten og er en vesentlig faktor i utviklingen av kollektivsystemet. I tillegg til økt mating til tog som ble gjennomført i 2013 er det viktig å utvikle både eksisterende traseer og bygge for framtidige utfordringer.

Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus ble utarbeidet av Statens vegvesen og Ruter i 2013-2014. Strategien ble lagt fram til politisk behandling høsten 2014, og legges til grunn for videre prioriteringer for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten. Kommunene kan komme med ytterligere innspill til strategien gjennom høringsrunden som pågår våren 2015. Dette vil danne et godt beslutningsgrunnlag for kommende grep for å bedre kollektivtrafikkens attraktivitet.

Fylkestinget vedtok i september 2014 Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. I henhold til vedtatt strategi skal Akershus fylkeskommune innta en mer aktiv rolle ved å påta seg det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging av innfartsparkeringsplasser.

Fylkestinget har i 2014 vedtatt Hydrogenstrategi 2014-2025 med handlingsprogram, for å lette overgangen til utslippsfri og fossilfri transport i regionen. Målet er 10 000 hydrogenbiler på veien i 2025.

Nasjonal transportplan – tiltak i Oslo og Akershus

Flere transportkorridorer knytter Oslo og Akershus til resten av landet og utlandet. I Nasjonal transportplan 2014-2023 ligger flere viktige tiltak for regionen, bl.a. nytt dobbeltspor Oslo - Ski, ny E18 Vinterbro - Østfold, ny E16 Herbergåsen - Nybakk, E18 Vestkorridoren, riksvei 23 Oslofjordforbindelsen, E16 Sandvika - Wøyen, Ringeriksbanen Bjørum - Skaret, ny jernbane og E6 Eidsvoll - Hamar, opprusting av Gjøvikbanen og riksvei 4 gjennom Nittedal.

I planen ligger også statlige bidrag innenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Bymiljøavtalen inneholder ca. 16 milliarder kr til blant annet kollektivtiltak, gang- og sykkelveier, og miljøtiltak på veinettet i alle storbyområdene. Det kan f.eks. gis statlige bidrag til nye T-baner i Oslo og Akershus. Belønningsordningen har satt av ca. 9 milliarder for bedre kollektivtransport og mindre biltransport i byområdene. Det er også avsatt midler til rassikring på fylkesveiene.

Regionale planer under arbeid – i regi av fylkeskommunen

Regional planlegging etter plan- og bygningsloven legger grunnlaget for en framtidsrettet utvikling av akershussamfunnet. Fylkeskommunen arbeider med flere regionale planer som en oppfølging av de prioriterte planoppgavene som ble vedtatt i regional planstrategi 2013-2016 for Akershus våren 2013. Utarbeidelsen av en regional plan strekker seg over flere år, og gjennomføres i tett samarbeid med stat, kommuner og organisasjoner. Følgende fire planprosesser er i gang, og noen ferdigstilles allerede i 2015:

Fylkeskommunens økonomi og finansiering framover

Utbygging av de videregående skolene fram til 2027 er beregnet å koste 3,3 milliarder kr i investeringer og fylkeskommunens drifts- og finansutgifter må økes med ca. 450 mill. kr.

Kostnadene ved samferdselsinvesteringer innen vei, jernbane, kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier etc. er av en helt annen størrelsesorden. For å løse finansierings-utfordringene vil det være nødvendig med bidrag fra mange finansieringskilder – statlige bidrag, bompenger, økte billettpriser og grunneierbidrag.

For første gang på mange år har fylkeskommunen svikt i skatteinntektene i 2014. Lavere oljepris gir dårligere utsikter for norsk økonomi. Det er regnet med en moderat vekst i fylkeskommunens inntekter de nærmeste årene. Det må legges større vekt på effektiv ressursbruk og at nye tiltak må løses ved omprioriteringer.

Rentenivået forventes å være lavt de nærmeste årene. Det vil likevel være viktig å avsette egenkapital til investeringene, slik at låneandelen i forhold til inntektene ikke blir for stor. Høy låneandel vil gjøre fylkeskommunen sårbar for renteøkning som før eller siden vil komme.

Kommune- og regionstrukturen endres

Den statlige initierte prosessen med å vurdere kommunestrukturen er startet. Et grunnleggende premiss er at det skal være færre og større kommuner i Norge. Stortinget har dessuten vedtatt at det skal være tre forvaltningsnivåer, dvs. at folkevalgt regionnivå skal beholdes, enten i form av dagens fylkeskommuner eller større regioner.

Våren 2015 fremmes stortingsmelding om hvilke oppgaver som kan overføres bl.a. fra fylkeskommuner til større kommuner. Samtidig har Stortinget bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til et regionalt nivå parallelt med å gi flere oppgaver til kommunene. Fordelingen av oppgaver til de ulike forvaltningsnivåene vil få betydning for den geografiske inndelingen. Det er forutsatt at kommunene og regionene skal fatte vedtak om struktur innen sommeren 2016. Det skal fremmes proposisjon til Stortinget med endelig vedtak våren 2017 og reformen skal iverksettes fra 2020. Akershus fylkeskommune har startet utredningsarbeid i forbindelse med reformen, bl.a. i samarbeid med de øvrige fylkene på Østlandet.


Lukk artikkel