Hopp til innhold Hopp til meny Gå til søkesiden

Økonomisk analyse

Akershus fylkeskommunen hadde et positivt driftsresultat også i 2014, men svakere enn foregående år. Det var svikt i de frie inntektene i forhold til budsjettet. Investeringene er samtidig store. Kolsåsbanen ble fullført og utbyggingsaktiviteten på fylkesveiene har økt.


Vokalisen Gaahl i Wardruna. En konsert i grunnlovsjubileet 13. september.
Vokalisen Gaahl i Wardruna. En konsert i grunnlovsjubileet 13. september. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Fordeling av utgifter på tjenesteområder


Les mer

Kakediagrammets åpningsbilde viser hvor stor andel de ulike tjenesteområdene har av fylkeskommunens totale driftsutgifter. Diagrammet inneholder også absolutte tall i millioner kroner, og disse vises ved å flytte pekeren over fargene i diagrammet.

Du kan få ytterligere informasjon om fordelingen av driftsutgifter på alle seks tjenesteområder ved å klikke på fargeforklaringen til selve kakediagrammet. For eks. under samferdsel og transport finner du en fordeling og absolutte tall for kollektivtransport og fylkesveier.

Tjenesteområdet utdanning og kompetanse inneholder i tillegg enda mer informasjon. Først kan du få fram fordelingen mellom «Videregående skoler» 86,3 % (3 562 mill. kr) og «Annet» på 13,7 % (563 mill. kr). Her kan du videre velge for eks. «Videregående skoler» og få fram fordelingen og tallene for bruken av midler til skolelokaler, ledelse, studieforberedende utdanningsprogram osv.

Bruk alltid «tilbake» - knappen for å komme til «nivå over» eller til åpningsbilde.


Lukk artikkel
Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet kunstutstillingen 1814-Revisited på Eidsvoll Verk 10. mai.
Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet kunstutstillingen 1814-Revisited på Eidsvoll Verk 10. mai. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Positivt driftsresultat


Les mer

Positivt driftsresultat og regnskapsmessig overskudd

Akershus fylkeskommune har i 2014 et positivt netto driftsresultat på 184,1 mill. kr og dette er 2,6 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 124,1 mill. kr.

Driftsregnskap (tall i mill. kr)
Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjettavvik 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012
Skatt på inntekt og formue -3 636,9 -3 674,8 -3 674,8 -37,9 -3 495,6 -3 298,4
Rammetilskudd -1 626,1 -1 639,7 -1 639,7 -13,6 -1 596,6 -1 601,3
Andre driftsinntekter -1 734,1 -1 666,9 -1 533,1 67,2 -1 609,7 -1 442,0
Sum driftsinntekter -6 997,0 -6 981,2 -6 847,5 15,8 -6 701,9 -6 341,6
Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter 3 089,8 3 146,4 3 115,8 56,6 2 989,4 2 884,1
Avskrivninger 161,4 0,0 0,0 -161,4 142,8 133,1
Andre driftsutgifter 3 873,2 3 907,1 3 643,3 33,9 3 521,5 3 375,3
Sum driftsutgifter 7 124,4 7 053,5 6 759,1 -70,9 6 653,7 6 392,4
Brutto driftsresultat 1) 127,4 72,2 -88,4 -55,2 -48,2 50,8
Sum finansinntekter -314,0 -234,3 -153,8 79,7 -329,0 -295,8
Sum finansutgifter 163,9 172,1 141,6 8,2 182,9 136,1
Resultat finanstransaksjoner -150,1 -62,2 -12,2 87,9 -146,6 -159,7
Motpost avskrivninger -161,4 0,0 0,0 161,4 -142,8 -133,1
Netto driftsresultat 2) -184,1 10,1 -100,6 194,2 -337,5 -242,0
Sum bruk av avsetninger -507,5 -371,9 -102,9 135,6 -420,1 -566,2
Sum avsetninger 567,4 361,8 203,5 -205,6 578,4 596,0
Netto interne avsetninger 59,9 -10,1 100,6 -70,0 158,3 29,8
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 3) -124,1 0,0 0,0 124,1 -179,2 -212,2

1) Brutto driftsresultat = sum driftsinntekter – sum driftsutgifter (inkl. avskrivninger) I brutto driftsresultatet inngår avskrivninger på fylkeskommunens driftsmidler for året. Avskrivninger påvirker dermed brutto driftsresultatet, men blir "nullet ut", slik at netto driftsresultatet er upåvirket av denne kostnaden. Inntekter fra bundne fond trekkes også fra, fordi dette skal avsettes under netto avsetninger. Brutto driftsresultat minus avskrivninger = 34 mill. kr.

2) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat - resultat finanstransaksjoner (og motpost avskrivninger).

3) Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk = netto driftsresultat – netto interne avsetninger.

Overskudd på 124,1 mill. kr framkommer slik:

Mindreforbruk driftsutgifter på programområdene 137,1 mill. kr
Merutgifter reguleringspremie pensjon -8,2 mill. kr
Mindre inntekter skatt og rammetilskudd -51,4 mill. kr
Netto finansutgifter 18,2 mill. kr
Mindre overføring fra drift til investeringer 28,3 mill. kr
SUM 124,1 mill. kr

I henhold til gjeldende regler anbefales 108 mill. kr av mindreforbruket på programområdene overført til bruk i 2015. Konsekvensen av dette er at det vil mangle 7,9 mill. kr som overføring fra driftsregnskapet for å finansiere investeringer. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til finansiering av dette beløpet i rapport for 1. tertial 2015.

Fylkeskommunens brutto og netto resultatgrad er redusert i 2014 og spesielt brutto resultatgrad er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Resultatet har også i perioden siden 2011 vært lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Dette skyldes at fylkeskommunens utgiftsvekst samlet i perioden 2011-2014 har vært betydelig sterkere enn inntektsveksten. Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi (170 mill. kr de tre siste år) for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer fra driften som i de siste årene. Det er utsikter til svakere vekst i norsk økonomi og KS forventer lavere skatteinngang enn lagt til grunn også neste år. For å unngå redusert handlefrihet til å finansiere drift og egenfinansiering av investeringer, er det behov for å tilpasse driftsnivået til lavere inntektsrammer.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser et negativt resultatet av driften før finansposter på ca. 127 mill. kr. Etter to år med positiv driftsbalanse ved at driftsinntekter har økt mer enn driftsutgifter, er utgiftsveksten i 2014 betydelig sterkere enn inntektsveksten. Realvekst i driftsinntekter i 2014 var på 1,3 prosent, mens realveksten i driftsutgifter var 3,7 prosent. Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) er på minus 1,8 prosent i 2014, gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 1,5 prosent. Inntektssvikt slår inn i økonomien umiddelbart, mens det tar tid å tilpasse utgiftene til et lavere inntektsnivå.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal- og fylkeskommunal økonomi gir anbefaling om størrelsen på netto driftsresultat som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Fra 2014 er anbefalingen endret fra 3 til 4 prosent for fylkeskommunene som et gjennomsnitt over tid. Endringen skyldes i hovedsak to forhold:

  • Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer er fra 2014 i sin helhet flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Dette gir høyere investeringsinntekter og tilsvarende lavere behov for å overføre inntekter fra netto driftsresultatet til finansiering av investeringer. Dette gir behov for et lavere netto driftsresultat.
  • Forvaltningsreformen i 2010 medførte at fylkeskommunene overtok ansvar for tidligere riksveier. Statens bidrag til finansiering av investeringsutgiftene bevilges gjennom rammetilskuddet, dvs. på driftsbudsjettet. Dette gir behov for å øke nivået på netto driftsresultat for å avsette egenkapital fra driften til å finansiere investeringene.

Akershus fylkeskommune har i 2014 et netto driftsresultat på 184,1 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 2,6 prosent. Gjennomsnittlig netto resultatgrad for fylkeskommunene samlet ligger i 2014 på 3 prosent.

Korrigert netto driftsresultat

For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke fritt kan disponere. Dette gjelder bundne fond, som er øremerkede midler gitt av eksterne, premieavvik og mva-kompensasjon fra investeringer (i årene 2010 - 2013), som er vedtatt avsatt til henholdsvis fond og investeringer.

Det korrigerte netto driftsresultatet er på ca. 114 mill. kr i 2014 mot ca. 192 mill. kr i 2013. Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 1,7 prosent i 2014. Resultatet er vesentlig lavere enn i 2013, og på nivå med årene 2011 og 2012 (se graf). For fylkeskommunene samlet ligger dette nivået på 2,4 prosent. I perioden 2010-2014 har Akershus fylkeskommune en netto resultatgrad på gjennomsnittlig 3 prosent, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 3,4 prosent.

Det korrigerte netto driftsresultatet er i 2014 ca. 118 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett.

1)Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter

2) Netto resultatgrad korrigert for mva-kompensasjon, premieavvik og bundne fond

Det høye driftsresultatet i 2010 skyldtes at midler til investeringer i fylkesveier ble overført til fylkeskommunene via rammetilskuddet da fylkeskommunene overtok ansvaret for statlige veier. Dette økte de frie inntektene og dermed driftsresultatet. Fra driftsresultatet ble så midlene avsatt til finansiering av investeringer.

Fylkeskommunens inntekter i 2014

Fylkeskommunens samlede inntekter var på ca. 7 280 mill. kr i 2014, som var en realvekst på 1 prosent fra 2013.

Frie inntekter

Frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Disse inntektene var på 5 263 mill. kr i 2014, en realvekst på 0,2 prosent fra 2013. Dette er lavere enn veksten fra 2012 til 2013 som var på 0,6 prosent.

Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettene, fikk kommunesektoren en betydelig skattesvikt i 2014. For Akershus fylkeskommune ble frie inntekter fra skatt og rammetilskudd 51 mill. kr lavere enn budsjettert, herav ble skatteinntektene 38 mill. kr lavere. Rammetilskuddet ble 13 mill. kr lavere enn budsjett som følge av at trekket for inntektsutjevning i rammetilskuddet for Akershus ble høyere på grunnlag av fordelingen av skatt fylkeskommunene imellom.

Skatteinntektene for Akershus hadde likevel en vekst på 4 prosent (nominelt), mens skatteveksten for fylkeskommunene var 2,9 prosent sammenliknet med 2013. Nesten halvparten av skattesvikten ble varslet i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2014, og påvirker anslaget for inntektsnivået 2015, som er tilsvarende lavere.

Frie inntekter (tall i mill. kr) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Budsjettavvik 2014
Skatteinntekter -3 636,9 -3 674,7 -37,8
Brutto rammetilskudd -2 103,6 -2 102,6 1,0
Trekk inntektsutjevning 477,5 462,9 -14,6
Netto rammetilskudd -1 626,1 -1 639,7 -13,6
Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd -5 263,0 -5 314,4 -51,4
Sum frie inntekter -5 263,0 -5 314,4 -51,4

Noen nøkkeltall

Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene:

Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd 2014 2013 2012 2011 2010
Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 72,0 72,4 73,8 73,0 78,0
Skatt og rammetilskudd pr. innbygger 31.12. (kr) 8 990 8 844 8 650 8 263 8 006
Skatt og rammetilskudd pr. innbygger 31.12. i prosent av landsgjennomsnittet (%) 77,9 78,7 79,2 78,9 78,0
Skatt og rammedekningsgrad (%) 1) 73,8 76,5 76,6 77,3 85,5

1) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd.

Fylkeskommunens skatt- og rammedekningsgrad har ligget relativt stabilt på 76-77 prosent i perioden 2011-2013. Skatteinntektenes andel som dekker driftsutgifter er i 2014 vesentlig redusert, som betyr at tjenestetilbudet i større grad må finansieres fra andre inntekter eller reduseres. Dette gjenspeiles i 2014 i lavere driftsresultater.

Akershus fylkeskommune hadde i 2014 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr 8 990 pr. innbygger, Det utgjør ca. 78 prosent av landsgjennomsnittet i 2014 mot ca. 79 prosent de tre foregående år. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene i henhold til KOSTRA-sammenligninger.

Øvrige inntekter

Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra Staten og andre overføringer utgjør i 2014 1 734 mill. kr, dvs. 23,8 prosent av inntektene, som er 0,8 prosent høyere andel enn i 2013. Det skyldes i hovedsak at overføringer til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3) og belønningsmidler fra Staten i 2014 er økt med 105 mill. kr til 373 mill. kr.

Fylkeskommunens driftsutgifter i 2014

Fylkeskommunens driftsutgifter er 6 974,6 mill. kr. Dette er en økning fra 6 517,4 mill. kr i 2013 og tilsvarer en realvekst på 3,9 prosent. Fordelingen mellom hovedpostene endrer seg lite mellom år. Andelen lønn og sosiale utgifter og andel kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon har gått noe ned i 2014, mens øvrige driftsutgifter og spesielt overføringene har økt sin andel.

*) Tall for 2013 i parentes.

1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte.

2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen.

3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon: utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer ved hjelp av egen ansatte, f.eks. tilskudd til Ruter, tilskudd til lærebedrifter og gjesteelever. Husleie til AFK eiendom FKF føres også på denne posten.

4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva-kompensasjon føres også på denne posten.

 Lønn og sosiale utgifter økte totalt med 3,5 prosent fra 2013 til 2014. Tall fra KS viser at lønnsutgiftene for fylkeskommunene økte med 2,6 prosent korrigert for lærerstreiken. Det er følgelig en realvekst på 0,9 prosent. Antallet årsverk pr. 31.12. økte med 87,9, herav 73,4 i de videregående skolene, 9,8 i sentraladministrasjonen og 8,2 i tannhelse. I veiledningssentrene og kultur akershus var det en liten nedgang i antall årsverk.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra 1 304 til 1 427 mill. kr, dvs. med 8,6 prosent (realvekst på 6,2 prosent), og andelen av driftsutgiftene økte med 0,5 prosent i forhold til 2013. De viktigste postene som forklarer økningen er:

  • Vedlikehold av fylkesveiene har økt med 50 mill. kr (34 prosent)
  • Bompenger brukt til drift av kollektivtrafikk har økt med 37 mill. kr (14 prosent)

Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte fra 1 759 til 1 839 mill. kr, dvs. med 4,5 prosent (realvekst på 1,5 prosent), men utgjør en lavere andel av utgiftene enn i 2013. De viktigste postene som forklarer økningen er:

  • Utgiftene til lærlinger økte med 19 mill. kr (11 prosent)
  • Tilskuddet til Ruter økte med 27 mill. kr (3,7 prosent)
  • Virksomhetenes husleie til AFK eiendom FKF økte med 25 mill. kr (3,6 prosent)

Overføringene økte fra 464 til 618 mill. kr, dvs. med 33 prosent (realvekst på 29,2 prosent), og utgjør en større andel av utgiftene enn i 2013. De viktigste postene som forklarer økningen er:

  • Utbetalingene fra regionalt forskningsfond er mer enn fordoblet fra ca. 21 til ca. 43 mill. kr
  • Utbetalingene av spillemidler er økt fra 57 til 108 mill. kr, dvs. med nesten 90 prosent
  • Det er brukt belønningsmidler fra staten på 67 mill. kr til å finansiere drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken, som er en økning på 63 mill. kr fra 2013

Driftsutgifter i 10-års perspektiv

Tabellen under om driftsutgifter i 10-årsperspektiv viser at det har vært realvekst i fylkeskommunens utgifter hvert år. Realveksten var spesielt stor i 2011 som følge av overtagelse av veiansvar fra staten og etablering av eiendomsforetaket AFK eiendom FKF. Tabellen viser driftsutgifter pr. hovedpost 2005 - 2014:

Hoved-post Driftsutgifter i 10-års perspektiv 1)
Driftsutgifter etter hovedpost (mill. kr)
2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005
0 Lønn og sosiale utgifter 3 078 2 974 2 868 2 721 2 602 2 499 2 328 2 096 1 894 1 758
1 og 2 Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon 1 458 1 338 1 303 1 227 1 012 942 797 734 627 572
3 Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon 1 840 1 759 1 701 1 600 844 829 786 718 669 623
4 Overføringer 618 465 418 403 364 364 280 249 227 223
  Sum driftsutgifter 6 993 6 535 6 290 5 950 4 822 4 635 4 192 3 797 3 418 3 175
  Økning år/år (%) 7,0 3,9 5,7 23,4 4,0 10,6 10,4 11,1 7,6  
  Effekt av deflator (%) 3,0 3,6 3,5 3,9 3,4 3,9 6,4 4,4 3,6  
  Realendring (%) 2) 4,0 0,3 2,2 19,5 0,6 6,7 4,0 6,7 4,0  

1) Tallene i denne tabellen er korrigert for avskrivninger men ikke for internkjøp/salg. Det kan derfor være noe avvik i tallene i forhold til andre oversikter hvor det er gjort slike korreksjoner.

2) Realendring er kun korrigert for pris- og lønnsvekst, ikke for funksjonsendringer. Den klart største av disse og som betyr noe vesentlig for realveksten er etableringen av AFK eiendom FKF fra 2011. Det ble da innført husleie med en kapitaldel som "blåser opp" utgifts- og inntektssiden. Dette forklarer sammen med overtagelse av veiansvar fra staten den svært store realendringen i 2011.

I perioden 2005-2008 skyldes veksten i det alt vesentlige stor økning i antall elever i videregående opplæring. Etter dette har veksten vært mer moderat, men det har vært økning i elevtallet hvert år. Etter at kollektivselskapet Ruter ble etablert fra 2008 har det også vært årlig vekst i bevilgningene til kollektivtrafikk, finansiert både med fylkeskommunale midler og med bompenger. Satsing på IKT og kompetanseutvikling i skolen og innføring av gratis læremidler i videregående skole forklarer også realveksten i perioden 2008-2010.

I 2010 overtok fylkeskommunene et betydelig veiansvar fra staten. Fylkeskommunen fikk da overført 372 mill. kr som finansieringsbidrag til drift og investeringer. Regnskapsmessig ga overføring av veiansvaret først utslag i 2011, hvor det var en svært stor realvekst i utgiftene. Fylkeskommunene overtok imidlertid ikke ansvaret for ansatte i Statens vegvesen. Som følge av dette gikk lønnsandelen av utgiftene ned fra ca. 55 prosent til ca. 45 prosent fra 2011.

Finansutgifter og finansinntekter

Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunen og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabellen viser finanspostene slik de framstår i budsjett og regnskap (drift og investering).

Spesifisering av finansposter (tall i mill. kr) Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Budsjettavvik 2014
Renteinntekter plasseringer 1) -28,8 -34,4 -38,8 -34,8 -22,3 8,8
Utlån AIPK 2) -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 -0,1
Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -29,0 -20,3 -15,2 -12,5 -8,4 0,7
Utlån Galleriet AS 3) -6,7 -6,7 -6,7 -6,7 -6,7 -0,1
Sum finansinntekter 5) -65,0 -61,8 -61,1 -54,3 -37,8 9,4
Renteutgifter 1) 73,8 85,4 84,9 73,1 59,6 8,8
Avdragsutgifter 58,7 59,7 51,1 50,0 103,0 0,0
Avdragsutgifter - investeringsregnskap 6) 83,3 73,3 74,0 65,0 0,0 0,0
Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 215,7 218,4 210,0 188,1 162,6 8,8
Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -66,2 -69,7 -67,5 -61,0 0,0 0,0
Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -83,3 -73,3 -74,0 -65,0 0,0 0,0
Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) 66,3 75,4 68,5 62,1 162,6 0,0
Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 1,3 13,5 7,5 7,8 124,8 18,2
Utbytte Akershus Energi AS -170,0 -170,0 -170,0 -200,0 -290,0 0,0
Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -168,7 -156,5 -162,5 -192,2 -165,2 0,0

1) Renteinntekter og renteutgifter er i tabellen i 2013/2014 korrigert for regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler, som "blåser opp" tallene på begge sider.

2) AIPK = Akershus interkommunale pensjonskasse.

3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet.

4) Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF på 66,2 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket.

5) Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten.

6) I tillegg til "ordinære" avdrag er det i investeringsregnskapet ført 15,3 mill. kr på avdrag som gjelder tilbakebetaling vedrørende forskutterte veiprosjekter. Forskutteringsprosjekter dekkes i første omgang ved tilsvarende bruk av lånemidler.

Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2014 på ca. 216 mill. kr. Dette er ca. 2 mill. kr lavere enn i 2013. Renteutgiftene ligger ca. 11 mill. kr lavere enn fjoråret, mens avdragsutgifter har økt med 9 mill. kr. Lavere renteutgifter skyldes lavere rentenivå i låneporteføljen. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter med fradrag av inntekter fra rentekompensasjonsordningene har i perioden 2010-2014 økt med ca. 33 mill. kr (21 prosent).

Renteinntektene ligger i 2014 ca. 3 mill. kr høyere enn i 2013, som skyldes høyere inntekter fra rentekompensasjonsordningene, mens renteinntekter av likviditet er lavere i 2014. Renteinntekter fra løpende likviditet har økt i perioden, men er redusert igjen i 2013 og 2014 grunnet lavere rentenivå og noe lavere gjennomsnittlig likviditet i 2014.

Lånegjelden har økt med 150 mill. kr i 2014 til ca. 2 600 mill. kr. Herav er ca. 2 100 mill. kr knyttet til AFK eiendom FKF. Som følge av lavere investeringsutbetalinger hos AFK eiendom FKF enn budsjettert, ble rammen for nye låneopptak i 2014 utsatt og nedjustert fra 505 mill. kr til 319 mill. kr.

Netto finansutgifter hos fylkeskommunen ekskl. AFK eiendom FKF og ekskl. utbytte fra Akershus Energi ligger ca. 12 mill. kr lavere enn fjoråret. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport i kapitlet "Gjeld på 2,6 milliarder".

Samlet ligger netto finansutgifter ca. 18 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Dette skyldes lavere investeringsutbetalinger og låneopptak og noe lavere rentenivå enn budsjettert. Budsjettet for renteutgifter og renteinntekter fra rentekompensasjon ble ikke justert gjennom året.

1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur).

2) Avdragsprofil = avdrag i prosent av lånegjeld

Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) ligger på 3,3 prosent, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene ligger på 5 prosent. Gjennomsnittsbelastningen for perioden 2010-2014 ligger på samme nivå (3,4 prosent). Størrelsen på avdragsutgifter i forhold til lånegjeld, ligger i Akershus fylkeskommune på 5,4 prosent i 2014, som også er periodens gjennomsnittsnivå. Gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2014 er på 3,9 prosent.

Akershus fylkeskommune inklusive AFK eiendom FKF har en gjeldsbelastning på omlag 40 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene i 2014 ligger på 72,5 prosent. Akershus fylkeskommune har i perioden hatt lav gjeldsbelastning sammenliknet med de andre fylkeskommunene. Egenkapitalen har vært relativt høy og andelen driftsinntekter som er bundet opp av finansutgifter har vært stabil. Handlingsrommet på driftsbudsjettet for øvrig er likevel avgjørende for evnen til å bære lånegjeld.

Pensjon – positivt premieavvik

Det samlede positive premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift) var i 2014 på 111,7 mill. kr, fordelt med 35,0 mill. kr for Statens Pensjonskasse (SPK) og 76,7 mill. kr for Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Denne inntekten er avsatt på «Fond til dekning av premieavvik». Det er brukt 41,7 mill. kr av fondet til inndekking av tidligere års premieavvik.

Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr. 31.12.14 er 446,9 mill. kr (inkludert arbeidsgiveravgift). Saldo på fondet er på 332,1 mill. kr. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene 2003-2006 ikke ble avsatt til fondet da dette ble opprettet i 2007.

Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 57,6 mill. kr., som var 8,2 mill. kr høyere enn budsjett.

Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

I 2014 er det utbetalt 6,3 mill. kr fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. I alt er det utbetalt ca. 14 mill. kr. Disse utbetalingene er finansiert av disposisjonsfondet. Ordningen er vedtatt videreført til 2016.

Frie fond

Fond Udisponerte midler
Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr. 31.12.
(tall i mill. kr)
2014 2013 2012 2011 2010
Disposisjonsfond 271,5 180,8 223,5 308,4 136,3
Klima- og miljøfond 39,3 38,3 28,6 29,1 22,5
Pensjonspremiefond 0,0 19,0 11,0 45,7 39,8
Fond til dekning av premieavvik 332,1 262,1 235,8 197,1 170,9
Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 104,8 73,3 39,1 0,0 0,0
Sum disposisjonsfond 747,7 573,5 538,0 580,3 369,5
Sum ubundet investeringsfond 28,1 18,6 46,6 18,1 64,0

Disposisjonsfond inkludert infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 748 mill. kr pr. utgangen av 2014, herav utgjør fond til dekning av premieavvik 332 mill. kr. Fra disposisjonsfondet er det vedtatt brukt ca. 75 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden 2015-2018, slik at det er udisponert ca. 196 mill. kr. Klima- og miljøfondet på ca. 39 mill. kr er tidligere vedtatt disponert til diverse tiltak, men 23 mill. kr er udisponerte midler. I ØP 2015-2018 er det vedtatt avsetninger fra disposisjonsfond til klima- og miljøfond på i alt 40 mill. kr. Udisponerte fondsreserver utgjør om lag 3,5 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter.

Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik.

Til ubundet investeringsfond ble det i 2014 avsatt 10 mill. kr fra tilbakebetaling av lån fra pensjonskassen. Frie midler på ubundet investeringsfond utgjør etter dette ca. 28 mill. kr.


Lukk artikkel
Konsert med Enslaved, på grunnlovsfeiringen 13. september.
Konsert med Enslaved, på grunnlovsfeiringen 13. september. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

En liten realvekst på tjenesteområdene


Les mer

Regnskapsresultat og realendringer

PK/
PO
Budsjett og regnskap
(tall i mill. kr, inkl. interne overføringer)
Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett-avvik 2014 Forbruk i % Regnskap 2013 1) Realendr. i % 2013-2014 2)
1A Politisk styring 21,7 22,5 22,4 0,8 96,4 24,1 -12,7
1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 248,9 258,7 213,0 9,9 96,2 207,9 -0,3
1C Fellesutgifter fylkeskommunen 35,8 38,4 32,8 2,7 93,1 33,4 3,9
1D Kontrollorganer 6,6 6,9 6,7 0,3 95,2 6,4 -1,0
1G Lønn og regnskap 0,0 0,0 32,8 0,0 - 33,7 -100,0
PO 1 Sentrale styringsorganer 312,9 326,5 307,8 13,7 95,8 305,5 -0,8
2A Videregående skoler 3 291,1 3 337,5 3 216,4 46,3 98,6 3 170,6 0,7
2B Sentrale avsetninger opplæring 0,2 15,6 19,7 15,4 1,2 0,7 -72,9
2C Gjesteelever 18,9 18,7 22,7 -0,2 101,1 13,8 33,1
2E Opplæring i fengsler -0,0 0,0 0,0 0,0 - 0,0 -
2F Folkehøgskoler 23,4 24,0 25,0 0,6 97,3 23,5 -3,2
2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 27,4 28,8 27,9 1,4 95,3 39,0 -3,1
2H Veiledningssentra 73,1 79,4 71,8 6,4 92,0 71,1 -0,2
2I Fagopplæring 168,4 176,9 179,5 8,5 95,2 153,2 6,7
2J Forsøks- og utviklingsarbeid -5,4 -4,4 49,8 1,0 122,9 -3,1 72,2
2K IKT i opplæringen 19,7 19,0 20,6 -0,7 103,6 2,0 75,3
2L Andre formål i opplæringen 18,4 22,6 28,8 4,3 81,1 17,4 2,5
2M Fagskoler 3,9 3,9 7,9 0,0 100,0 0,7 457,9
2N Voksenopplæring -1,2 -1,7 0,9 -0,5 73,0 -0,1 1 170,4
2O Eksamen og dokumentasjon -4,9 -4,7 12,8 0,2 105,3 -4,3 10,8
PO 2 Utdanning og kompetanse 3 632,8 3 715,7 3 683,9 82,9 97,8 3 484,5 1,2
3B Næring og nyskapning 17,6 21,0 21,0 3,4 83,7 19,9 -14,5
3E Regionalt og internasjonalt samarbeid 13,1 14,9 7,1 1,8 87,8 9,0 -15,3
3G Klima og miljø 8,5 11,1 3,1 2,6 76,6 10,8 -23,6
3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0 - 0,0 -
PO 3 Plan, næring og miljø 39,1 46,9 31,2 7,8 83,3 39,7 -16,9
4A Tannhelse 198,1 206,3 201,2 8,2 96,0 183,3 4,9
PO 4 Tannhelse 198,1 206,3 201,2 8,2 96,0 183,3 4,9
5A Kultur 58,8 68,5 58,5 9,7 85,9 55,2 3,4
5B Idrett og friluftsliv 7,8 10,3 5,6 2,5 75,6 5,7 33,2
5C Frivillighet 22,1 22,2 22,1 0,1 99,5 22,3 -4,0
5D Kulturminnevern 4,0 9,4 27,8 5,4 42,4 47,5 -91,8
5E Folkehelse 16,7 19,4 17,8 2,7 86,3 16,2 0,5
PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 109,4 129,8 131,9 20,4 84,3 146,9 -27,7
7A Løyver, TT-transport og bane 45,1 47,5 47,5 2,4 94,9 42,8 2,2
7B Planlegging og utvikling 2,3 4,5 2,2 2,2 51,3 1,3 76,7
7C Kollektivtransport 880,7 886,2 887,2 5,5 99,4 848,6 0,8
7E Fylkesveier 423,3 417,4 412,5 -5,9 101,4 370,4 10,9
PO 7 Samferdsel og transport 1 351,3 1 355,5 1 349,4 4,2 99,7 1 263,1 3,9
  Totalt programområder 1-7 5 643,6 5 780,7 5 705,3 137,1 97,6 5 422,9 0,9

1) Regnskap 2013 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier.

2) Ved beregning av realendring fra 2013 til 2014 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,0 prosent.

Totalt for tjenesteområdene (programområdene 1-7) viser regnskapet for 2014 en liten realvekst på 0,9 prosent i forhold til året før.

PO1 Sentrale styringsorganer

Fylkesadministrasjonen har en realnedgang i netto utgifter på 0,8 prosent i forhold til 2013. Nedgangen skyldes i hovedsak at 2013 var et valgår, samtidig som man har høstet gevinster av iverksatte effektiviseringstiltak. Programområdet har et mindreforbruk på 13,7 mill. kr, og tilskrives i hovedsak vakanser og tiltak innen ulike prosjekter som videreføres 2015.

PO2 Utdanning og kompetanse

I de videregående skolene er det 73 flere elever i 2014, noe som forklarer en svak realøkning i utgiftene på 0,7 prosent. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2014 på kr 125 100. Realutgiften pr. elev har gått ned med 0,3 prosent. Det skyldes en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Samlet fikk de videregående skolene en besparelse på 46,3 mill. kr i 2014. Av denne besparelsen utgjør om lag 8,3 mill. kr ubrukte budsjettmidler til prosjekter som ikke er fullt ut gjennomført i 2014 og fortsetter i 2015.

Regnskapet for sentrale avsetninger opplæring viser en besparelse på 15,4 mill. kr, som skyldes utsatt virkning av lønnsoppgjøret for pedagogisk personale pga. streik i 2014.

Gjesteelever omfatter kjøp og salg av opplæringsplasser med andre fylkeskommuner/kommuner. Utgiftene har økt med 5 mill. kr, dvs. en realøkning på 33 prosent. Dette skyldes mindreinntekter pga. færre gjesteelever fra andre fylkeskommuner enn i 2013.

veiledningssentrene viser regnskapet en besparelse på 6,4 mill. kr som skyldes vakante stillinger og ikke tilsatte vikarer ved sykdom. I tillegg er ulike kurs og samlinger ikke iverksatt som planlagt.

Fagopplæringen har økte utgifter på ca. 15 mill. kr, dvs. en realøkning på 6,6 prosent fra 2013 til 2014. Dette skyldes en økning av basistilskuddet pr. lærlingkontrakt og et stimuleringstilskudd til lærebedrifter som tegnet lærekontrakt for første gang. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på 8,5 mill. kr, som skyldes færre lærekontrakter enn forventet. Videre er det i 2014 noe lavere kostnader til avvikling av fagprøver enn budsjettert.

Forsøk og utviklingsarbeid fikk et mindreforbruk på ca. 1 mill. kr i 2014. Det meste av avsatte midler i opprinnelig bruttobudsjett på 67 mill. kr ble fordelt ut som prosjektmidler på virksomhetene gjennom budsjettreguleringer i 2014.

IKT i opplæringen fikk en utgiftsøkning på 17,7 mill. kr, dvs. en realøkning på 75,2 prosent. Dette skyldes mindreinntekter pga. ny PC-ordning der elevene ikke lenger må kjøpe PC gjennom fylkeskommunen og nye regler for mva-kompensasjon. I 2013 ble ny PC-ordning innført og det kom samtidig inn inntekter fra den gamle ordningen. Netto utgiften ble derfor ekstraordinært lav. Det er dessuten nå fastsatt av skattemyndighetene at fylkeskommunen kun får mva-kompensasjon for den billigste PC-en tilgjengelig gjennom ordningen.

PO3 Plan, næring og miljø

Plan, næring og miljø har en realnedgang i netto driftsutgifter på 16,9 prosent, og regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 7,8 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig at en del planlagte aktiviteter er forskjøvet til 2015. Dette gjelder innenfor næringsutvikling – Ås miljøet og Kjeller miljøet, regional planlegging – massedelsplan, klima og energiplan og GIS (geografisk informasjonssystem), og innenfor miljø – hydrogensatsing.

PO4 Tannhelse

Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 4,9 prosent fra 2013 til 2014. Det er en økning i lønnsutgiftene på ca. 3 mill. kr som skyldes økte utgifter til vikarer, ekstrahjelp og overtid. Kjøp av varer og tjenester øker som følge av behov for å erstatte dentalmedisinsk utstyr (2,2 mill. kr). Dessuten økte utgiftene til lisenser (0,5 mill. kr), inventar og utstyr (0,5 mill. kr) og serviceavtaler og reparasjoner (0,7 mill. kr). Kjøp av spesialisttjenester økte også med 1 mill. kr. Inntektene økte med 2 mill. kr.

Regnskapet viser en besparelse på 8,2 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at overskuddet fra 2013 på 4,8 mill. kr ikke ble brukt opp i 2014. Videre hadde tannhelsetjenesten en besparelse på fastlønn, og fikk ca. 2 mill. kr i merinntekter på refusjon sykepenger, men som må sees opp mot økte kostnader på vikarbruk og kjøpte vikartjenester. FDV-kostnadene ble en del lavere enn budsjett. Øvrige besparelser er lavere kostnader med hensyn til lisenser, data og renhold.

PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse

Kulturformidling- og produksjon har en realøkning i netto driftsutgifter på 3,4 prosent fra 2013 til 2014. Dette er en vekst omtrent tilsvarende rammeøkningen fra 2013 til 2014 på ca. 2 mill. kr relatert til Grunnlovsjubileet og styrking av DKS (Den kulturelle skolesekken). Mindreforbruket på 9,7 mill. kr er avsatte midler til fyrtårnsatsingen bl.a. på Eidsvoll verk og Oscarsborg, samt til DKS-prosjekter våren 2015.

Idrett og friluftsliv har en realøkning i netto driftsutgifter på 33,2 prosent fra 2013 til 2014. Primært kan dette relateres til den ekstraordinære budsjettøkningen på ca. 2,5 mill. kr. pr år til Nes Arena. Mindreforbruk på 2,5 mill. kr er knyttet til Sykkelstrategiprosjektet (tidligere politisk vedtatt) og øremerkede tiltak til oppfølging av planprogrammet for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse overføres til bruk i 2015.

Frivillighet har en realnedgang på 4 prosent i netto driftsutgifter fra 2013 til 2014, og omtrent samme nominelle utgiftsnivå som i 2013.

Kulturminnevern har en realnedgang på 91,8 prosent i netto driftsutgifter fra 2013 til 2014. Dette skyldes at Arkeologisk feltenhet over tid hadde opparbeidet seg et betydelig underskudd på driften, og i tillegg at kostnadene på flere store prosjekter (bl.a. Son torg og Ramme gård) ble større en forutsatt. Dette førte til et betydelig merforbruk i 2013. I 2014 er imidlertid aktiviteten tilpasset til realistiske økonomiske rammer. Innenfor programkategorien overføres ca. 4 mill. kr i bundet fond og 5,4 mill. kr i disposisjonsfond knyttet til allerede gitte tilsagn.

Folkehelse har en realøkning på 0,5 prosent i netto driftsutgifter fra 2013 til 2014, omtrent samme nivå som i 2013. Av mindreforbruket på 2,7 mill. kr er ca. 2,4 mill. kr øremerket et politisk vedtatt prosjekt i relasjonskompetanse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Midlene overføres til bruk i 2015 og 2016.

PO7 Samferdsel og transport

Programområdet har en realøkning i netto driftsutgifter på 4,4 prosent fra 2013 til 2014. Regnskapet viser et samlet merforbruk i forhold til budsjett på 2,6 mill. kr.

Transportløyver kreves utstedt til all yrkestransport med motorvogn eller fartøy. Fylkeskommunen hadde merinntekter på 0,3 mill. kr i forhold til budsjett i 2014.

Tilskudd til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne) hadde et totalt forbruk på 45,4 mill. kr, dvs. et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,1 mill. kr. Det er vanskelig å utgiftsberegne tjenesten, da det er variasjon og usikkerhet i brukernes forbruksmønster både gjennom året og fra år til år.

Billettprispåslag omfatter inntekter fra et påslag på kollektivbillettprisen i Akershus som fylkestinget har vedtatt. Årets inntekter fra billettprispåslaget er 31,6 mill. kr. Midlene avsettes til infrastrukturfond for framtidig bruk. I tillegg avsettes 3,6 mill. kr til et bundet infrastrukturfond. Midlene er mottatte renteinntekter på et utlån til Oslo Vognselskap AS til kjøp av vogner på Kolsåsbanen, og er foreløpig ikke disponert av fylkestinget.

Utvikling av transportsystemet og sektorreserve omfatter prosjekter innen areal og transportplanlegging. Området hadde et forbruk på 2,3 mill. kr, dvs. et mindreforbruk på 2,2 mill. kr i 2014.

Når det gjelder kollektivtransport så var driftstilskuddet til Ruter AS på 848,6 mill. kr i 2014, en realøkning på 0,8 prosent. I tillegg kommer bompenger fra Oslopakke 3 på 306 mill. kr og belønningsmidler på 67 mill. kr. Det samlede tilskuddet er dermed 1 221,6 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter har dermed økt fra 987 mill. kr i 2013, som er en realøkning på ca. 21 prosent.

Regnskapet for fylkesveier (drift og vedlikehold av fylkesveger, samt trafikksikkerhetstiltak) viser at det samlet ble brukt 430,1 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Akershus i 2014. Det er et merforbruk på 12,7 mill. kr i forhold til budsjett på 417,4 mill. kr. Realøkningen sammenlignet med 2013 er på 12,7 prosent og har sammenheng med innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveier.


Lukk artikkel
Fra Eidsvoll, publikum på grunnlovsfeiring.
Fra Eidsvoll, publikum på grunnlovsfeiring. Foto: Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Store investeringer


Les mer

Investeringer i anleggsmidler

Bruttoinvesteringer (inkludert investeringer hos AFK eiendom FKF) er på ca. 1 300 mill. kr, herav 990 mill. kr innenfor samferdsel og 295 mill. kr innenfor utdanning.

Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler fordelt på Akershus fylkeskommune og AFK eiendom FKF pr. programområde de siste 4 år, dvs. alle år siden eiendomsforetaket ble opprettet i 2011.

Investeringer i anleggsmidler (tall i mill. kr) 2014 2013 2012 2011
Akershus fylkeskommune 1 035,9 1 169,2 727,2 764,8
Sentrale styringsorganer 9,0 11,6 12,0 8,7
Utdanning og kompetanse 32,9 44,7 33,1 6,0
Folkehelse, kultur og næring   7,7    
Tannhelse 3,9 4,9 3,1 1,9
Samferdsel *) 990,1 1 095,8 675,0 740,8
Kjøp aksjer og andeler / Diverse   4,5 4,0 7,4
AFK Eiendom FKF 264,2 234,3 264,0 275,1
Utdanning og kompetanse 262,2 225,1 264,0 258,3
Tannhelse 2,0 9,2   16,8
Sum AFK + AFK Eiendom FKF 1 300,1 1 403,5 991,2 1 039,9
Sentrale styringsorganer 9,0 11,6 12,0 8,7
Utdanning og kompetanse 295,1 269,8 297,1 264,3
Folkehelse, kultur og næring 0,0 7,7 0,0 0,0
Tannhelse 5,9 14,1 3,1 18,7
Samferdsel *) 990,1 1 095,8 675,0 740,8
Kjøp aksjer og andeler / Diverse 0,0 4,5 4,0 7,4

*) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner vedrørende forskuttering av veiprosjekter mv. er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 335 mill. kr i 2014

Høy investeringsaktivitet

Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler (eksklusive AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca. 1 036 mill. kr inkludert bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er 133 mill. kr lavere enn i 2013, men om lag 300 mill. kr høyere enn nivået i 2011 og 2012. Økt investeringsnivå i perioden 2010-2014, skyldes økte investeringer på samferdsel. Investeringer innen utdanning og tannhelse hos AFK eiendom FKF har ligget på stabilt nivå i samme periode, med ca. 264 mill. kr i 2014. 

Investeringsregnskap

Følgende tabell viser oversikt over investeringer på programområdene for Akershus fylkeskommune (eksklusive investeringer hos AFK eiendom FKF):

Investeringsregnskap (tall i mill. kr) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjettavvik 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012
Sentrale styringsorganer 9,1 13,3 12,4 4,2 11,6 12,0
Utdanning og kompetanse 32,8 55,8 80,2 23,0 44,7 33,1
Folkehelse, kultur, næring 1,5 3,2 5,5 1,7 7,7 0,8
Tannhelse 3,1 4,0 4,0 0,9 4,9 2,3
Samferdsel 989,5 1 101,0 761,6 111,5 1 095,8 675,0
Finansiering av investeringer og avsetninger 0,0 0,0 0,0 0,0 4,5 4,1
Investeringer i anleggsmidler 1 036,0 1 177,3 863,7 141,3 1 169,3 727,3
Utlån og forskutteringer 248,3 251,8 351,5 3,5 128,8 199,3
Avdrag på lån 98,5 83,0 83,0 -15,5 73,3 74,0
Avsetninger 21,7 18,0 8,0 -3,7 8,0 49,9
Årets finansieringsbehov 1 404,5 1 530,1 1 306,2 125,6 1 379,3 1 050,5
Finansiering      
Bruk av lånemidler -461,9 -370,7 -505,4 91,2 -166,8 -250,0
Inntekter fra salg av anleggsmidler -1,1 -0,2 0,0 0,9 -0,7 -2,6
Tilskudd til investeringer -11,4 -2,4 0,0 9,0 -0,8 -45,4
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -863,3 -182,3 -138,8 681,0 -114,8 -89,4
Andre inntekter 0,0 -878,7 -590,0 -878,7 -766,5 -426,6
Sum ekstern finansiering -1 337,7 -1 434,3 -1 234,2 -96,6 -1 049,6 -814,0
Overført fra driftsregnskapet -62,9 -91,2 -72,0 -28,3 -131,6 -85,3
Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Bruk av avsetninger -3,9 -4,6 0,0 -0,7 -198,0 -151,2
Sum finansiering -1 404,5 -1 530,1 -1 306,2 -125,6 -1 379,3 -1 050,5
Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

 

Sentraladministrasjonen har et positivt avvik på ca. 4 mill. kr som skyldes mindreforbruk på ombygging/tilpasninger i Galleriet og investeringer innen IKT. Det er behov for å rebudsjettere 3,4 mill. kr av dette i 2015.

På utdanning er det et positivt avvik i forhold til budsjett på ca. 23 mill. kr som skyldes at bevilgning til tungt utstyr (6,6 mill. kr) og annet utstyr/inventar (ca. 15 mill. kr) ikke er benyttet i 2014. Dette blir foreslått rebudsjettert i 2015. På folkehelse, kultur og næring og tannhelse samlet er det et mindreforbruk på 2,6 mill. kr som gjelder utstyr og som foreslås rebudsjettert.

Samferdselsområdet har et reelt mindreforbruk på investeringer finansiert med Oslopakke 3-midler på 288 mill. kr. Mindreforbruket er bl.a. knyttet til Kolsåsbanen og gang- og sykkelveier. Investeringer i fylkesveier som er finansiert med fylkeskommunens egne midler har et mindreforbruk på 35 mill. kr.

Låneopptak finansierer ca. 462 mill. kr av samlede investeringer i 2014. Av dette finansierer 360 mill. kr investeringene i bygg/eiendom, herav er 248 mill. kr utlån til AFK eiendom FKF. 102 mill. kr gjelder forskutterings- og kostnadsdelingssaker knyttet til fylkesveier i kommuner, som refunderes av fylkeskommunen, og etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld.

På grunn av noe lavere påløpte netto investeringsutgifter på programområdene, samt ca. 9 mill. kr i ubudsjettert salg av eiendom, ble finansieringsbehovet i investeringsregnskapet også noe lavere. Dette innebærer at ca. 22 mill. kr av driftsmidler budsjettert til finansiering av investeringer «ligger igjen» i driftsoverskuddet, og ca. 11 mill. kr av vedtatte låneopptak ikke er benyttet i 2014. Disse midlene blir foreslått avsatt til finansiering av «forsinkede» investeringer som blir rebudsjettert i 2015.

Lavere egenfinansieringsandel i 2014

Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/eiendom/samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden 2011-2014 (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen under, mens bompengefinansierte investeringer er fratrukket, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens «egne» investeringer skal komme fram.

Prosentandeler 2014 2013 2012 2011 2010
Selvfinansieringsandel 1) 10,9 39,2 25,2 26,1 24,7
Tilskudd til investeringer 30,5 25,1 31,1 16,0 16,0
Låneandel 58,6 35,7 43,7 57,9 59,3

1) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer (korrigert for mva-refusjon i hele perioden) i prosent av investeringer.

Fylkeskommunens selvfinansieringsandel er på ca. 11 prosent i 2014, som er betydelig lavere enn tidligere år. Tabellen over er korrigert for forskriftsmessige endringer som gjelder føring av kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer. Fra 2014 er disse inntektene flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Egenfinansiering i 2014 er ca. 76 mill. kr, som består av 62,9 mill. kr overført fra driftsregnskapet, ca. 4,5 mill. kr fra avsatte fondsmidler og 9 mill. kr fra salg av eiendom.

I 2013 ble det i tillegg til overføring av driftsmidler på ca. 60 mill. kr (ekskl. kompensasjon for merverdiavgift) brukt 155 mill. kr fra avsatte fondsmidler til finansiering av investeringer.

Selvfinansieringsandelen for fylkeskommunene samlet er i 2014 på ca. 28 prosent.

Investeringer på programområdene

Etter at AFK Eiendom FKF ble opprettet fra 2011, er det stort sett bare investeringer på samferdselsområdet som føres i Akershus fylkeskommunes regnskap. I det følgende vil vi likevel omtale de største og viktigste prosjektene som føres i regnskapet til eiendomsforetaket. Dette gjelder investeringsområdene utdanning og tannhelse. For nærmere omtale henvises det til eiendomsforetakets egen årsrapport for 2014.

Figuren nedenfor viser investeringene i Akershus fylkeskommune de siste fire år, dvs. alle år siden eiendomsforetaket ble skilt ut i 2011, og hvordan disse fordeler seg pr. formål.

Investeringer i bygninger, anlegg og utstyr er på 1 300 mill. kr i 2014, ekskl. finansiering av investeringer og avsetninger.

Samferdsel

PO 7 – Samferdsel, fylkeskommunale midler

Prosjekt nr. Prosjektnavn (tall i mill. kr) Akk. budsjett (overført fra tidligere år) 1) Budsjett 2014 Totalt akk. budsjett Forbruk i 2014 Rest 2) Kommentarer 3)
075863 Kolsåsbanen -60,0 0,0 -60,0 -60,0 0,0 Rekvireringsavvik fra 2013.
  Kollektivbetjening Fornebu 0,9 0,0 0,9 2,3 -1,4  
  Store kollektivtiltak -59,1 0,0 -59,1 -57,7 -1,4  
  Strekningsvise tiltak 24,0 14,3 38,3 135,8 -97,5 88,6 mill. kr er knyttet til forskutteringsprosjekter.
  Mindre utbedringer 27,8 31,7 59,5 49,7 9,8 Forsinkelser på bl.a. Fv. 82 Tusse-Holtbråtan.
07580 Gang- og sykkelveier 6,7 39,5 46,2 58,8 -12,6 11,7 mill. kr er knyttet til forskutteringsprosjekter.
07540 Trafikksikkerhetstiltak 14,4 66,4 80,8 64,1 16,6 9,7 mill. kr er knyttet til forskutteringsprosjekter.
07590 Miljø- og servicetiltak 14,7 -14,4 0,3 3,5 -3,2  
07550 Kollektivtrafikktiltak 14,8 32,7 47,5 74,9 -27,4 Kostnadsøkning og forsert fremdrift på Fv. 204 Heggedal knutepunkt.
07510 Planlegging 0,8 0,0 0,8 5,6 -4,8  
07518 Grunnerverv 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0  
  Udisponert ramme fylkesveier 5,8 0,0 5,8 0,0 5,8  
  Sum lokale veitiltak 109,0 170,2 279,2 392,4 -113,2  
  Kollektivterminaler 0,0 1,4 1,4 0,8 0,6 Akershus KollektivTerminaler FKF.
  Sum investeringsprosjekter 49,9 171,6 221,5 335,5 -114,0 Budsjettavviket er høyere enn reelt pga. AFK har kostnadsført sin andel av forskutteringer som gjeld

1) Ved inngangen til 2014 var det et totalt mindreforbruk på samferdselsinvesteringer på 49,9 mill. kr fra tidligere budsjettår.

2) I henhold til regnskapstekniske regler, skal forskotteringsprosjekter inngå i fylkeskommunens investeringsregnskap i byggeåret og at prosjektene i tillegg skal akkumuleres i fylkeskommunens regnskap over år. Når fylkeskommunen tilbakebetaler forskotteringene til kommuner, reduseres fylkeskommunens akkumulerte merforbruk knyttet til forskotteringer. På grunn av dette framstår det som at det er et merforbruk på 114 mill. kr i 2014, men korrigert for forskotteringer er det et mindreforbruk på inntil 35 mill. kr for fylkesveier. Det endelige beløpet for rebevilgninger (dvs. overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2014 til 2015) legges fram i egen sak våren 2015.

3) Fv. = fylkesvei

PO 7 – Samferdsel, Oslopakke 3-midler

Prosjekt nr. Prosjektnavn (tall i mill. kr) Akk. budsjett (overført fra tidligere år) Budsjett 2014 Totalt akk. budsjett Forbruk i 2014 Rest Kommentarer 1)
  Kolsåsbanen 71,1 425,0 496,1 360,0 136,1  
  Kollektivbetjening Fornebu 30,9 13,5 44,4 19,3 25,1  
  Midlertidig omdisponert til Oslo kommune -13,5 13,5 0,0 0,0 0,0 Inngår ikke i disponible rammer for AFK i 2013. Stilles til rådighet for AFK i 2014.
  Store kollektivtiltak 88,5 438,5 540,5 379,3 161,2  
  Strekningsvise tiltak 6,0 0,0 6,0 1,0 5,0  
  Mindre utbedringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0  
07580 Gang- og sykkelveier 36,1 80,5 116,6 61,9 54,6 Forsinkelser på bl.a. Fv. 167 Løvhaugen-Guivegen.
07540 Trafikksikkerhetstiltak 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0  
07590 Miljø- og servicetiltak 4,6 0,0 4,6 0,0 4,6  
07550 Kollektivtrafikktiltak 110,5 53,0 163,5 106,5 57,0 Forsinkelser på bl.a. Fv. 120 Skedsmokorset-Åsenhagen og innfartsparkering Rosenholm.
07510 Planlegging 7,1 31,5 38,6 34,0 4,6  
  Sum lokale veitiltak 166,2 165,0 331,2 205,5 125,8  
  Småinvesteringer 7,0 0,0 7,0 6,0 1,0 Oppgradering trikk og diverse reinvesteringer.
      Driftsmidler Oslopakke 3 0,0 306,0 306,0 306,0 0,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap.
     Driftsmidler Oslopakke 3
   omdisponert til Oslo kommune
362,0 19,0 381,0 0,0 381,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap.
  Sum investeringsprosjekter 261,7 603,5 878,7 590,8 288,0  

1) Fv. = fylkesvei

Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert for 926,3 mill. kr i 2014, hvorav 590,8 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene går hovedsakelig til kollektivtrafikktiltak, men også til andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak.

Investeringsrammene knyttet til Oslopakke 3 for 2014 utgjorde 878,7 mill. kr. Ved utgangen av 2014 var det et mindreforbruk på 288 mill. kr, hovedsakelig knyttet til Kolsåsbanen, gang- og sykkelveier og kollektivtiltak.

Fratrukket bompengefinansierte prosjekter, utgjør investeringer i fylkesveier 392,4 mill. kr i 2014. Av dette er 122 mill. kr knyttet til investeringer i fylkesveier som staten eller kommunene i Akershus har forskottert i løpet av året. Korrigert for regnskapstekniske føringer knyttet til forskotteringer, er det et mindreforbruk på inntil 35 mill. kr for fylkesveier. Det endelige beløpet for rebudsjetteringer (dvs. overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2014 til 2015) legges fram i egen sak våren 2015.

Mindreforbruket på fylkesveiprosjektene er betydelig redusert fra 2013 til 2014. Dette skyldes i hovedsak at flere store prosjekter har kommet i gang med full produksjon, samt at større byggherrekapasitet hos Statens vegvesen Akershus har ført til at flere prosjekter er gjennomført.

Utdanning

Prosjekt nr Prosjektnavn *) (tall i mill. kr) Revidert kostnadsramme Bevilgning t.o.m. 2014 Forbruk AFK Eiendom 2014 Totalt medgått t.o.m. 2014 Rest Kommentarer
33506 Lillestrøm vgs nybygg auditorium, bibliotek, teorirom 158,6 158,6 76,9 91,1 67,5 Byggearbeidene pågår. Nybygget forventes ferdigstilt våren 2015 og inneklimaprosjektet høsten 2015.
33291 Lørenskog vgs - nytt tilbygg 127,3 81,0 3,1 5,4 75,6 Prosjektering pågår. Forventet byggestart i 2015 med ferdigstillelse i 2016.
17493 Roald Amundsen vgs - arealutvidelse og ombygging 93,5 43,6 21,6 31,8 11,8 Byggearbeidene pågår. Forventet ferdigstillelse av arbeidene er sommer 2015 for nybygget, og desember 2015 for ombyggingsarbeidene.
13004 Ski vgs - inneklima 91,5 91,5 24,5 33,1 58,4 Byggearbeidene ble overtatt i 3. tertial 2014.
13192 Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine 84,8 33,2 6,0 6,7 26,5 Prosjektering pågår. Forventet byggestart i juni 2015 med ferdigstillelse i juni 2016.
17494 Roald Amundsen vgs - inneklima 47,8 47,8 15,2 6,2 41,6 Byggearbeidene pågår. Ferdigstilles sammen med ombyggingsarbeidene i desember 2015.
36771 Jessheim vgs - ny skole 42,2 42,2 12,0 25,0 17,2 Byggearbeidene pågår for fullt og ny Jessheim videregående skole ferdigstilles til skolestart 2017.
22262 Rud vgs - tak og fasader 22,8 7,6 6,6 6,6 1,0 Prosjektering pågår. Skal ferdigstilles i 2015.
29615 Valler vgs - ombygging 19,5 13,7 3,0 3,1 10,6 Forventet byggestart er februar 2015. Prosjektet forventes ferdigstilt innen skolestart høsten 2015.
38742 Hvam vgs - ridehall 16,9 16,8 2,2 16,1 0,7 Byggearbeidene ble overtatt 1. tertial 2014.
Sum omtalte prosjekter 704,9 536,0 94,2 225,1 310,9  

* vgs = videregående skole

Ski videregående skole fikk ferdigstilt et inneklimaprosjekt i 2014. Ved Roald Amundsen videregående skole har det pågått arbeid med inneklima, og oppføringen av et nybygg med blant annet auditorium og lærerarbeidsplasser ble igangsatt. Både inneklima- og nybyggprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2015. Samtidig med begge inneklimaprosjektene gjøres tiltak for bedre arealutnyttelse, ombygging og rehabilitering.

Nybygg med teori- og realfagsrom er under bygging på Lillestrøm videregående skole. Eikeli videregående skole har fått oppgradert og modernisert naturfagavdelingen.

Oppvarming basert på oljefyring og elektrisitet er konvertert til fjernvarme på Rosenvilde videregående skole.

Fylkestinget vedtok i desember 2014 hvordan skolekapasiteten i fylket skal bygges ut for å møte framtidens behov. I 2014 ble regulerings- og tomtemessige forhold ved de videregående skolene kartlagt. Det ble videre foretatt en grundig analyse av en rekke skoler for å se på utbyggingsmuligheter ved disse.

Tannhelse

PO 3 – Tannhelse

Prosjekt nr Prosjektnavn (tall i mill. kr) Revidert kostnadsramme Bevilgning t.o.m. 2014 Forbruk AFK Eiendom 2014 Totalt medgått t.o.m. 2014 Rest Kommentarer
81131 Årnes tannklinikk - tilbygg 5,7 5,7 1,3 5,4 0,3 Prosjektet avsluttet.
Sum omtalte prosjekter 5,7 5,7 1,3 5,4 0,3  

Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse/oppgradering av eldre klinikker. Tallene for Årnes tannklinikk i tabellen er eksklusive løst inventar og utstyr.


Lukk artikkel
Fra grunnlovsfeiringen 10.-11. mai, Mote, kulturarv og identitet. Liv Hege Skagestad opptrer.
Fra grunnlovsfeiringen 10.-11. mai, Mote, kulturarv og identitet. Liv Hege Skagestad opptrer. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Balanseverdier på 16 milliarder


Les mer

Balanseregnskap

Balanse 31.12. (tall i mill. kr) Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Endring 2013-2014
Anleggsmidler 14 095,4 12 768,7 10 967,3 10 051,1 13 130,2 1 326,7
Faste eiendommer og anlegg 4 925,3 4 042,1 3 031,0 2 435,1 6 780,0 883,2
Utstyr, maskiner og transportmidler 250,8 256,0 236,7 229,0 235,4 -5,2
Utlån 2 425,3 2 278,2 2 230,7 2 113,4 591,5 147,1
Aksjer og andeler 1 639,3 1 735,2 1 231,9 1 228,3 997,4 -95,9
Pensjonsmidler 4 854,7 4 457,1 4 237,0 4 045,3 4 525,9 397,6
Omløpsmidler 2 241,4 2 020,1 1 957,4 1 825,1 1 682,0 221,3
Kortsiktige fordringer 250,3 248,0 197,9 446,2 162,1 2,3
Premieavvik 452,9 383,9 358,5 320,8 295,6 69,0
Sertifikater 10,3 10,0 71,2 20,0 130,0 0,3
Kasse / bank / post 1 527,9 1 378,2 1 329,8 1 038,1 1 094,3 149,7
Sum eiendeler 16 336,8 14 788,8 12 924,7 11 876,2 14 812,2 1 548,0
Egenkapital -6 848,6 -5 708,8 -4 231,2 -3 841,2 -7 108,7 -1 139,8
Disposisjonsfond -747,7 -573,5 -538,0 -580,3 -369,5 -174,2
Bundne driftsfond -326,2 -327,6 -278,9 -211,4 -153,9 1,4
Ubundne investeringsfond -28,1 -18,6 -46,6 -18,1 -64,0 -9,5
Bundne investeringsfond -35,7 -24,0 -31,3 -78,1 -54,2 -11,7
Regnskapsmessig mindreforbruk -124,1 -179,2 -212,2 -163,6 -330,9 55,1
Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 -12,8 0,0
Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Kapitalkonto -5 674,2 -4 673,4 -3 211,7 -2 877,2 -6 210,9 -1 000,8
Endring i regnskapsprinsipp drift 87,4 87,5 87,5 87,5 87,5 -0,1
Endring i regnskapsprinsipp investering   0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Langsiktig gjeld -8 373,6 -8 115,8 -7 771,2 -7 128,8 -6 871,8 -257,8
Ihendehaverobligasjonslån -1 900,0 -1 750,0 -2 060,0 -1 650,0 -1 190,0 -150,0
Pensjonsforpliktelse -5 627,4 -5 605,9 -5 299,4 -4 842,6 -4 860,6 -21,5
Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Andre lån -846,1 -759,9 -411,8 -636,2 -821,2 -86,2
Kortsiktig gjeld -1 114,6 -964,2 -922,3 -906,2 -831,7 -150,4
Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Annen kortsiktig gjeld -1 108,7 -957,3 -914,4 -897,4 -821,9 -151,4
Premieavvik -5,9 -6,9 -7,9 -8,8 -9,8 1,0
Sum egenkapital og gjeld -16 336,8 -14 788,8 -12 924,7 -11 876,2 -14 812,2 -1 548,0
Memoriakonti                  
Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Ubrukte lånemilder 0,0 63,1 63,1 2,4 0,0 -63,1
Andre memoriakonti 385,2 189,0 189,0 165,6 69,6 196,2
Motkonto for memoriakontiene -385,2 -252,1 -252,1 -168,0 -69,6 -133,1

Anleggsmidler

Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2013 er eiendommer og anleggsverdier økt med 878 mill. kr til 5 176 mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet til fylkesveier og Kolsåsbanen.

Omløpsmidler

Likvide midler og andre fordringer er på 2 241 mill. kr i 2014, som er 221 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Herav er likviditetsbeholdningen ca. 150 mill. kr høyere pr. 31.12. Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. Tabellen under viser dette.

Arbeidskapital (tall i mill. kr) 2014 2013 2012 2011 2010 Endring
2013-2014
Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 241,4 2 020,1 1 957,3 1 825,1 1 682,0 221,3
Premieavvik -452,9 -383,9 -358,5 -320,8 -295,6 -69,0
Kortsiktig gjeld (KG) korrigert -1 578,6 -1 453,6 -1 454,3 -1 372,9 -1 244,0 -125,0
Arbeidskapital korrigert 209,9 182,6 144,5 131,4 142,4 27,3
Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - helst 10-15 % 3,0 % 2,7 % 2,3 % 2,2 % 2,7 % 0,3 %
Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - inkl. kassekreditt 10,1 % 10,2 % 10,2 % 10,6 % 8,4 % 0,0 %
Likviditet                  
Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG)
Krav til god likviditet = > 2
1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 0,0
Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekreditt / KG)
Krav til god likviditet = > 1
1,4 1,5 1,4 1,5 1,4 0,1
Likviditetsgrad 3 (betalingsmidler + kassekreditt / KG)
Krav til god likviditet = > 0,5
1,1 1,1 1,1 0,9 1,1 0,0

1)Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette.

2)Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), har arbeidskapitalen i perioden 2010-2014 vært på ca. 15 prosent, som er omlag som gjennomsnittet for fylkeskommunene.

Arbeidskapitalen har økt de siste tre år. Likviditetssituasjonen har vært god i hele perioden på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte fondsmidler inngår i likviditeten.

For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste tre år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt.

Egenkapital

Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert. Desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er i 2014 på 39,6 prosent, som er en økning sammenlignet med foregående år.

AFK Eiendom FKF overtok pr. 01.01.11 eiendommer til en bokført verdi på ca. 5,4 milliarder kr. Bokførte eiendeler og netto gjeld ble derfor vesentlig redusert i forhold til 2010.

Korrigert egenkapital 2014 2013 2012 2011 2010
Egenkapital (EK) 6 848,6 5 708,8 4 231,2 3 841,2 7 108,7
Bundne fond -361,9 -351,6 -310,2 -289,5 -208,1
Egenkapital korrigert 6 486,7 5 357,2 3 921,0 3 551,7 6 900,6
EK-andel (%) av totalkapital 39,7 % 36,2 % 30,3 % 29,9 % 46,6 %

Langsiktig gjeld

Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) økte med ca. 236 mill. kr til ca. 2,75 milliarder kr i 2014.

Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter er økt til ca. 42 prosent i 2014, men ikke i vesentlig grad i perioden 2010 - 2014. Akershus fylkeskommunes gjeldsbelastning ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene som er på 72,5 prosent. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld, men handlingsrommet på driftsbudsjettet styrer i tillegg mulighetene for å prioritere driftstiltak eller utgifter knyttet til lånegjeld.

Gjelds- og egenkapitalandel 2014 2013 2012 2011 2010
Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter 1) 41,7 % 39,8 % 41,5 % 40,9 % 38,3 %
Egenfinansiering investeringer 2) 60 % 55 % 48 % 46 % 72 %
Gjeld pr. innbygger 4 695 4 359 4 313 4 110 3 686

1)Langsiktig lånegjeld pr. innbygger for Akershus er på kr 4 695 ved utgangen av 2014, som utgjør ca. 43 prosent av landsgjennomsnittet på kr 10 932.

2)Egenfinansiering av investeringer = kapitalkonto i forhold til anleggsmidler (eks pensjonsmidler).

Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for noen fylkeskommuner på Østlandet og for fylkeskommunene samlet (landet):

Akershus ligger under gjennomsnittet for fylkeskommunene når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, og lavere enn de andre av fylkeskommunene på Østlandet som vi har valgt å sammenligne Akershus med, som figuren viser. Akershus har en langsiktig gjeld på 122,5 prosent av brutto driftsinntekter, mens for fylkeskommunene i sum ligger den på 144,7 prosent.


Lukk artikkel
Fra grunnlovsfesten på Eidsvoll september 2014.
Fra grunnlovsfesten på Eidsvoll september 2014. Foto: Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Gjeld på 2,6 milliarder


Les mer

Finansrapport i henhold til reglement

Rammer og handlingsregler i finansreglementet, som fylkestinget sist vedtok i juni 2014, skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko. Det er i finansreglementet lagt til grunn et ”lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning”.

Overordnet formål

Finansforvaltningen har som overordnet mål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader, samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.

Gjeldsportefølje pr. 31.12.14

Gjeldsportefølje
(tall i 1 000 kr)
Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Durasjon/varighet (år) 2)
Obligasjons- og sertifikatlån      
20110690 KBN 2011-2015 1,81 % 215 000 8,2 % 25 % 0 % 0,2
No 001066362 2012-2015 SEB 1,90 % 510 000 19,5 % 25 % 0 % 0,2
20130307 KBN 2013-2016 1,95 % 500 000 19,1 % 25 % 0 % 0,2
No 0010692817 2013-2017 Swedbank 2,00 % 440 000 16,8 % 25 % 0 % 0,2
No 0010716905 2014-2016 Danske Bank 1,80 % 550 000 21,0 % 25 % 0 % 0,2
No 0010723406 2014-2017 Danske Bank 1,75 % 400 000 15,3 % 25 % 0 % 0,2
Sum lån kort rente   2 615 000        
Rentebytteavtaler 1)            
Rentebytteavtale 6741823 DNB 2009/2015 3,97 % 240 000 9,2 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017 3,77 % 200 000 7,6 % 25 % 0 % 2,6
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017 3,93 % 250 000 9,6 % 25 % 0 % 2,4
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021 3,52 % 100 000 3,8 % 25 % 0 % 6,0
Rentebytteavtale 1079216 Nordea 2012/2022 3,35 % 200 000 7,6 % 25 % 0 % 6,4
Rentebytteavtale 11434660 Nordea 2012/2022 3,11 % 230 000 8,8 % 25 % 0 % 6,9
Sum rentederivater (fast rente)   1 220 000 46,7 %      
Rentebytteavtaler 1)            
Rentebytteavtale 6741823 DNB 2009/2015 1,78 % -240 000 -9,2 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017 1,78 % -200 000 -7,6 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017 1,42 % -250 000 -9,6 % 125 % 0 % 0,5
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021 1,78 % -100 000 -3,8 % 125 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 1079216 Nordea 2012/2022 1,78 % -200 000 -7,6 % 125 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 11434660 Nordea 2012/2022 1,78 % -230 000 -8,8 % 125 % 0 % 0,2
Sum rentederivater (kort rente)   -1 220 000 -46,7 %      
Sum gjeldsportefølje 2,77 % 2 615 000 0,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 1,9

1) Rentebytteavtaler (SWAP):

En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler.

2) Varighet/durasjon:

Durasjon er et mål for porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på lån i porteføljen er fast, hensyntatt rentebetalinger, avdrag og forfall hovedstol. Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko, dvs. hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrenten. Jo kortere gjennomsnittlig durasjon i porteføljen, jo mer vil rentekostnadene variere med renteendringer.

Akershus fylkeskommunes lånegjeld pr. 31.12.14 var 2 615 mill. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK eiendom FKF pr. 31.12.14 var 2 092,2 mill. kr.

Det ble tatt opp ca. 1 100 mill. kr i lån med kort rente gjennom året: 800 mill. kr gikk til refinansiering og 292 mill. kr til nye lån for AFK og AFK eiendom FKF. Av nye lån ble 250 mill. kr overført til AFK eiendom FKF.

Gjennomsnittlig durasjon/varighet i låneporteføljen er pr 31.12 på 1,9 år, som er en reduksjon i forhold til 2013. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig durasjon over tid (avhengig av markedssituasjon) være på 2-2,5 år. Omfanget av rentekompensasjon er økt vesentlig de siste par årene, og dette utgjør sammen med likviditetsbeholdningen om lag like mye som lån med flytende rente. Renterisikoen i finansporteføljen er derfor vesentlig redusert, og det er derfor mindre behov for rentebinding.

Norges Bank senket styringsrenten til 1,25 prosent på desembermøtet i 2014. Begrunnelsen er at oljeprisen har falt kraftig og utsiktene for veksten i norsk økonomi er svekket. Aktiviteten i petroleumsnæringen avtar, noe som vil gi ringvirkninger for resten av økonomien og arbeidsledigheten kan øke framover. Styringsrenten har vært lav fordi prisveksten er lav og fordi rentene ute er svært lave.

Årsgjennomsnitt i 2014 for 6 mnd. Nibor (kort markedsrente) ligger på ca. 1,8 prosent. Gjennomsnittlig 6 mnd. Nibor de siste 5 år ligger på 2,4 prosent (ekskl. marginpåslag i pengemarkedet).

Likviditet og plasseringer

I fylkestinget ble det 16.06.14 vedtatt å forhøye beløpsgrensen for hvor mye som kunne plasseres i de største bankene. Rammen før dette var for innskudd i hovedbank 350 mill. kr. Denne er nå økt til 1 500 mill. kr i kreditteksponering og 1 000 mill. kr i innskuddsramme. Pr. 31.12.14 er rammen for motpartsrisiko vedrørende innskudd hos hovedbankforbindelse Danske Bank overskredet med ca. 122 mill. kr på driftskonto, jf. finansreglementets pkt. 8.5. Det vurderes ikke risiko ved merinnskuddet i Danske Bank.

Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement.

Avkastningsreferanse

Bankavtale: 2,84 prosent
ST1X avkastning 2014: 1,52 prosent

 

Likviditetsportefølje (tall i 1 000 kr) Avkastning Verdi Andel av total
Norske sertifikater og obligasjoner      
Andre særinnskudd 3,09 % 50 000 4,2 %
Pengemarkedsfond 2,52 % 10 000 0,8 %
Danske Bank konsernkonto 2,84 % 1 122 288 94,9 %
Sum likviditetsportefølje 2,85 % 1 182 288 100,0 %

Stresstest

Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko i låne- og plasseringsporteføljen (situasjonsbilde for 2015) ved 1 prosent økning i rentenivået.

Stresstest (tall i 1 000 kr) Balanse (%) Balanse Endringsparameter Durasjon Beregnet tap
Gjeld med flytende rente 67 % 2 010 000 1 % 0,6 12 060
Gjeld med fast rente 33 % 980 000      
Finanspassiva 100 % 2 990 000     12 060
Anslag likviditet 100 % 800 000 1 % 0,3 -2 400
Rentekompensasjon   1 200 000 1 % 0,1 -1 200
Finansaktiva 100 % 2 000 000     -3 600
Mulig tap (netto finansportefølje)         8 460

I stresstestscenariet er lånegjelden fordelt med om lag 67 prosent med kort/flytende rente og 33 prosent bundet rente i henhold til økonomiplan 2015.

Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet, som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er grovt anslått til rundt 800 mill. kr. Renteinntekter knyttet til likviditet og rentekompensasjon i perioden 2015-2018 vil være om lag like store som lån med kort/flytende rente. Hvis rentenivået øker med 1 prosent vil derfor nettokostnadene bli moderate.


Lukk artikkel
1814! Fra Riftdalen til Eidsvoll. Teaterforestilling på grunnlovsfeiringen 10. mai. Et samarbeid mellom Teater Joker og Akershus Teater.
1814! Fra Riftdalen til Eidsvoll. Teaterforestilling på grunnlovsfeiringen 10. mai. Et samarbeid mellom Teater Joker og Akershus Teater. Foto: Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Revisjonsberetning


Les mer

Her kan du laste ned revisjonsberetningen i PDF-format.


Lukk artikkel
Fra konserten
Fra konserten "Tre" 11. mai på Eidsvoll verk, i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Rolf-Erik Nystrøm på saksofon. Foto: Remi Antonsen, Mediefabrikken

Noter


Les mer

FRA BALANSEN:
  Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring
Omløpsmidler 2.1 2 241 442 162 2 020 076 062 221 366 099
Kortsiktig gjeld 2.3 -1 114 593 389 -964 215 943 -150 377 445
Endring arbeidskapital balansen 70 988 654
FRA DRIFT OG INVESTERING:
Anskaffelse av midler Art/Konto Sum    
Inntekter driftsdel (600-670, 700-780, 800-895) -6 997 033 415 0
Inntekter investeringsdel (600-670, 700-780, 800-895) -773 610 156 0
Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner 900-929 -878 057 762 0
Sum anskaffelse -8 648 701 333
Anvendelse av midler Art/Konto Sum    
Utgifter driftsdel (010-285, 300-480) -690 7 124 418 721 0
Utgifter investeringsdel (010-285, 300-480) -690 1 035 976 434 0
Avskrivninger 590 161 391 567 0
Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner 500-529 510 709 771 0
Sum anvendelse 8 509 713 360
Anskaffelse - anvendelse -138 987 974
Kapittel Saldo IB Saldo UB
Endring memoriakonti ubrukte lånemidler 2.91 0 67 999 320 67 999 320
Avstemming mellom regnskapene 0
Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale 2014
Fylkesrådmann 1 677 424
Fylkesordfører 1 101 901
Fylkesvaraordfører 939 330

Fylkeskommunens pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK) mens øvrige ansatte er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK).

Helseforetakene trakk seg ut fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse fra 01.01.14 (med 79 % av premiereserven). Forvaltningskapitalen til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse etter fisjonen var på ca. 2,3 mrd. kr, noe som er fullt forsvarlig for videre drift som egen pensjonskasse. I 2014 er pensjonskassen omdannet til interkommunal pensjonskasse og har endret navn til Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). AIPK tilbyr kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter med kommunal/fylkeskommunal tilknytning deltakelse i pensjonskassen og er gitt konsesjon av Finanstilsynet for slik virksomhet. Endring av vedtektene ble tatt til orientering av fylkestinget i sak 62/14.

Akershus interkommunale pensjonskasse

Årets netto pensjonskostnad AFPK  
Årets pensjonsopptjening, nåverdi 101 214 288
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 86 740 213
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -93 029 927
Administrasjonskostnader -7 194 314
Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) (§13-1 nr c og §13-3 nr a) 94 924 574
Årets pensjonspremie til betaling 169 321 708
Årets premieavvik 67 202 820
Balanse 31.12.14 Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift
Brutto påløpt forpliktelse (§13-1 nr a og e og §13-2 nr c) 2 219 923 956
Pensjonsmidler (§13-1 nr a og e og §13-2 nr d) 2 139 415 634
Netto pensjonsforpliktelse 80 508 322 11 351 673
Akkumulert premieavvik 31.12.13 200 049 434 28 206 970
Årets premieavvik til inntekt (§13-1 nr d og §13-4 nr a (evt. b)) 67 202 820 9 475 598
Premieavvik tidligere år til utgift (§13-1 nr e og §13-4 nr c,d,e) -21 940 309 -3 093 584
Akkumulert premieavvik 31.12.14 245 311 945 34 588 984
Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto
Estimert 31.12. 1 862 027 165 -2 195 572 750 -333 545 585
Ny beregning 01.01. -1 954 901 457 2 102 612 599 147 711 142
Årets estimatavvik (01.01.) (§13-3 nr c og d) -92 874 292 -92 960 151 -185 834 443
Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD 31.12.14
Diskonteringsrente 4,00 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 %
Forventet lønnsvekst 2,97 %
Forventet G-regulering 2,97 %

Statens pensjonskasse

Årets netto pensjonskostnad SPK  
Årets pensjonsopptjening, nåverdi 193 942 206
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 119 926 235
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -108 265 894
Administrasjonskostnader -5 234 427
Netto pensjonskostnad (§13-1 nr c og §13-3 nr a) 205 602 547
Årets pensjonspremie til betaling 241 529 245
Årets premieavvik 30 692 271
Balanse 31.12.14 Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift
Brutto påløpt forpliktelse (§13-1 nr a og e og §13-2 nr c) 3 312 024 310
Pensjonsmidler (§13-1 nr a og e og §13-2 nr d) 2 715 284 437
Netto pensjonforpliktelse 596 739 873 84 140 322
Akkumulert premieavvik 31.12.13 130 356 004 18 380 197
Årets premieavvik til inntekt (§13-1 nr. d og §13-4 nr. a (evnt b)) 30 692 271 4 327 610
Premieavvik tidligere år til utgift (§13-1 nr. e og §13-4 nr c,d,e) -14 603 975 -2 059 160
Akkumulert premieavvik 31.12.14 146 444 300 20 648 646
Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto
Estimert 31.12. 2 998 155 869 -2 370 723 725 627 432 144
Ny beregning 01.01. -3 268 334 802 2 595 066 731 -673 268 071
Årets estimatavvik (01.01.) (§13-3 nr. c og d) -270 178 933 224 343 006 -45 835 927
Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD 31.12.14
Diskonteringsrente 4,00 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 %
Forventet lønnsvekst 2,97 %
Forventet G-regulering 2,97 %
Basert på aktuell status for lærere i SPK
Forutsetninger for frivillig avgang Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år)
inntil 57 år 3 %
over 57 år 0 % 62 år 40 %

Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad som aktuaren beregner og innbetalt premie. Premieavvik oppstått i 2014 blir fordelt (amortisert) over 7 år (2011-2013: 10 år, tidligere: 15 år).

Inntektsføring av årets premieavvik fratrukket utgiftsføring for amortisering av tidligere års premieavvik gir en økning i netto driftsresultat på 70 mill. i 2014.

I ØP 2013-2016 er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 111,7 mill. Det er samtidig benyttet 41,7 mill. fra samme fond til dekning av årets utgifter til amortisering av pensjonsutgifter. Premieavviket har derfor ingen innvirkning på regnskapsmessig mindreforbruk.

Premieavvik skal amortiseres over 1 eller 7 år. Dersom fylkeskommunen ønsker å endre amortiseringsperiode til 1 år, vil hele årets premieavvik som inntektsføres mot kortsiktig fordring kommer tilbake som en utgift neste år, i stedet for å avsettes til fond og fordeles over 7 år. Ved endring av praksis kan tidligere års akkumulerte premieavvik fortsettes amortisert over gjenværende 7/10/15 års-periode.

Akkumulert premieavvik for AIPK og SPK pr. 31.12.14 er 391,7 mill. Inkludert arbeidsgiveravgift er beløpet 446,9 mill.

Saldo på «Fond til dekning av premieavvik» er pr. 31.12.14 på 332,1 mill. Det er derfor en underdekning på pensjonsreguleringsfondet. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene 2003-2006 ikke ble avsatt til fondet da det ble opprettet i 2007.

Innestående saldo på premiefond i AIPK pr. 31.12.13 utgjorde 4,2 mill. Saldoen ble brukt til dekning av reguleringspremie i 2014.

Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan ihht regnskapsforskriften § 8

Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler
Gruppe 1 5 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende.
Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende.
Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.
Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende.
Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende.
Gruppe 6 Avskrives ikke Tomter
Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6
Anskaffelseskost 01.01. 132 227 132 384 468 857 2 293 176 2 669 047 454 1 156 559 781 378 222
Aktivert 2013 i anleggsmodul 29 775 952 41 793 542 1 281 315 448 920 487 646 900 000 0
Anskaff.kost avgang 2014
Bokført verdi anskaffelse 162 003 083 426 262 399 3 574 491 3 117 967 941 1 803 459 781 378 222
Akk. avskrivn. 01.01.2014 -114 239 849 -219 333 875 -144 483 -822 639 017 -58 055 174 0
Akk.avskr. avgang 2014
Avskrivninger 2014 -13 833 034 -33 985 463 -178 725 -77 325 149 -36 069 196
Bokført verdi akk. avskrivn. -128 072 884 -253 319 338 -323 207 -899 964 166 -94 124 370 0
Sum midlertidig aktivert for og i 2014:
Tilgang inventar/utstyr 2014 ikke registrert i anleggsregisteret 43 963 778 1 038 293 799
Tilgang bygg/anlegg 2014 ikke registrert i anleggsregisteret 994 330 021

Avskrivningsplan på påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Gjenværende langsiktige leieavtaler (kopimaskiner) ref note nr 9 ble aktivert i gruppe 1 i 2013, og avskrivningstid er satt lik gjenværende leiekontraktstid.

Balanse-konto Selskapets navn Endring 2014 Bokført pr 31.12.2014 Antall aksjer/andeler AFKs eierandel Øvrige eiere
2.2119.0033 Innovasjon Norge, eierinnskudd 505 263 2,58 %
2.2139.0011 Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) 1 061 930 73 221 aksjer 11,87 % Siva Selskapet For Industrivekst 23.87%
Statoil Technology Invest AS 21.26%
Forsvarets Forskningsinstitutt 11.81%
Institutt For Energiteknikk
Andre 20,6 %
2.2141.0001 1) Akershus Interkommunale pensjonskasse kjernekapital -95 189 296 146 465 403,96
2.2150.0020 2) Oslo Teknopol IKS -250 000 0
2.2163.0019 3) Oslotech AS 5 000 5 B-aksjer 0,50 % Oslo kommune 10,99
SIVA 30,49 %
Universitetet i Oslo 33,3 %
Andre 25,2 %
2.2168.0001 Viken Filmsenter AS 25 000 100 aksjer 25 % Buskerud fylkeskommune 25 %
Vestfold fylkeskommune 25 %
Østfoldfylkeskommune 25 %
2.2168.0003 Vaterland Bussterminal AS 5 099 900 5100 A-aksjer 78,46 % Oslo kommune 21,5 %
2.2168.0004 4) Orbitarena AS 100 000 200 aksjer 16,91 % Eidsvoll kommune25,87 %
Nannestad kommune 12,17 %
Ullensaker kommune 26,37 %
DNB 10,14 %
Andre 8,54 %
2.2168.0005 A/L Biblioteksentralen 9 000 30 andeler
2.2168.0006 A/S Fjellinjen 440 000 44 B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 %
2.2168.0009 Galleri Akershus A/S 100 000 500 aksjer 100 %
2.2168.0010 5) Follo Futura AS(Follo Industrier AS) 1 016 000 508 aksjer 13,89 % Ås kommune 14,71 %
Oppegård kommune 17,33 %
Ski kommune 23,89 %
Vestby kommune 11,65 %
Enebakk kommune 6,10 %
Frogn kommune 12,22 %
Andre 0,21 %
2.2168.0014 Hadelandsvegen bompenger AS -450 000 0 45 aksjer 50 % Oppland fylkeskommune 50 %
2.2168.0016 6) Arba inkludering AS 1 785 000 357 aksjer 16,7 % Bærum kommune 49,9 %
Asker kommune 20,8 %
2.2168.0018 Norasondegruppen A/S 794 000 7941 aksjer 25,16 % Skedsmo kommune 21,3 %
Lørenskog kommune 15,2 %
Nittedal kommune 10,7 %
Andre 26,2 %
2.2168.0024 7) Akershus Energi AS 1 400 000 000 199 846 aksjer 100 %
2.2168.0028 8) Ruter AS Aksjekapital:
48 000
Overkurs i selskapet:
80 000 000
480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 %
2.2170.0032 Nesoddparken AS 50 000 50 aksjer 12,05 % Harald Norvik Insight AS 10,84 %
Løes Eiendommer AS 6,02 %
Andre 68,69 %
2.2170.0035 9) Andeler Viken skog (Hvam) -104 180 0
2.2170.0036 Andeler Havass Skog BA (Kjelle) 150 677
2.2170.0037 10) Vegfinans AS 50 000 1 16,67 % Hedmark fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Holding AS
(alle eiere holder 16,67 %)
2.2170.0038 Akershus Teknologifond AS 1 548 300 16 239 aksjer 57,43 % Campus Kjeller AS 36,95 %
SIVA 5,63 %
2.2170.0039 Oplandske Dampskibsselskap AS 1 100 0,94 % Gjøvik kommune 6,9 %
AS Selvaag Invest 4,7 %
Gjert Wilhelmsen 3,76 %
Andre 83,72 %
Sum aksjer og andeler -95 993 476 1 639 253 475

1) Av innskutt kjernekapital før 2001 på 120 mill ble kr 95.189.296,04 overført til HSØ i 2014. Etter dette blir AFKs innskutte kjernekapital pr 31.12.2014 kr 146.465.403,96.

2) Oslo Teknopol ble avviklet i 2014.

3) Tidligere Forskningsparken AS, Oslo

4) Tidligere Eidsvoll Industri AS

5) Juridisk navn: Follo futura AS

6) Navnebytte fra DI Gruppen AS til Arba inkludering AS

7) Aksjekapitalen er kr 199 846 000 Antall aksjer 199 846 aksjer, á pålydende kr 1.000,-. Aksjeverdien er økt til opprinnelig kostpris (1,4 mrd kr), ihht KRS 2, da det ansvarlige lånet som ble gitt i 1996 pålydende kr 0,5 mrd kr ble tilbakebetalt i 2006.

8) Aksjekapitalen og overkursen er begge en del av selskapets innskutte egenkapital, og utgjør AFKs eierposisjon i selskapet.

9) Omklassifisert fra andelskapital til utlån i 2014, konto 2 2270 0012 (Utlån Viken Skog SA)

10) Ihht aksjebok / oversikt over fordelingen av eiere og eierandeler mottatt fra selskapet i 2013.

Gjeldsportefølje
(tall i 1 000 kr)
Rentesats Restgjeld Andel av total Maks Min Varighet (år)
Obligasjons- og sertifikatlån
20110690 KBN 2011-2015 1,81 % 215 000 8,2 % 25 % 0 % 0,2
No 001066362 2012-2015 SEB 1,90 % 510 000 19,5 % 25 % 0 % 0,2
20130307 KBN 2013-2016 1,95 % 500 000 19,1 % 25 % 0 % 0,2
No 0010692817 2013-2017 Swedbank 2,00 % 440 000 16,8 % 25 % 0 % 0,2
No 0010716905 2014-2016 Danske Bank 1,80 % 550 000 21,0 % 25 % 0 % 0,2
No 0010723406 2014-2017 Danske Bank 1,75 % 400 000 15,3 % 25 % 0 % 0,2
Sum lån kort rente 2 615 000
Rentebytteavtaler *)
Rentebytteavtale 6741823 DnBNOR 2009/2015 3,97 % 240 000 9,2 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017 3,77 % 200 000 7,6 % 25 % 0 % 2,6
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017 3,93 % 250 000 9,6 % 25 % 0 % 2,4
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021 3,52 % 100 000 3,8 % 25 % 0 % 6,0
Rentebytteavtale 1079216 Nordea 2012/2022 3,35 % 200 000 7,6 % 25 % 0 % 6,4
Rentebytteavtale 11434660 Nordea 2012/2022 3,11 % 230 000 8,8 % 25 % 0 % 6,9
Sum rentederivater (fast rente) 1 220 000 46,7 %
Rentebytteavtaler *)
Rentebytteavtale 6741823 DnBNOR 2009/2015 1,78 % -240 000 -9,2 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 946090 Nordea 2010/2017 1,78 % -200 000 -7,6 % 25 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 10194010 Nordea 2011/2017 1,42 % -250 000 -9,6 % 125 % 0 % 0,5
Rentebytteavtale 1046570 Nordea 2011/2021 1,78 % -100 000 -3,8 % 125 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 1079216 Nordea 2012/2022 1,78 % -200 000 -7,6 % 125 % 0 % 0,2
Rentebytteavtale 11434660 Nordea 2012/2022 1,78 % -230 000 -8,8 % 125 % 0 % 0,2
Sum rentederivater (kort rente) -1 220 000 -46,7 %
Sum gjeldsportefølje 2,77 % 2 615 000 0,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 1,9
Avdrag Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013
Betalt avdrag (AFK inkl AFK Eiendom FKF) 141 700 000 141 950 000 132 962 000
Kontrollregel minste lovlige avdrag 94 500 000 97 200 000
Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under 95 800 000 103 600 000
Avdrag som overstiger minstegrensen 46 150 000 29 362 000
Betalt avdrag (AFK eks AFK Eiendom FKF) 58 700 000 58 950 000 59 962 000
Kontrollregel minste lovlige avdrag 21 600 000 26 200 000
Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under 22 400 000 33 000 000
Avdrag som overstiger minstegrensen 36 550 000 26 962 000

Investeringer i Kolsås- og Fornebubanen for 2013 er aktivert i AFK sin balanse med ca 1 mrd kr, og er vist trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da denne er fullfinansiert av Oslopakke 3-midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering.

Banene er aktivert i AFK sin balanse, men finasiert av Oslopkt 3-midler, ikke lånemidler
Aktivering baner pr. 31.12.2013 Akk. avskrivn. baner pr 31.12.13
481 000 000 120 000
303 379 600 80 000
294 367 900 5 887 358
7 000 000 12 135 184
1 085 747 500 28 860 000
47 082 542 47 082 542 Avskrivn. i 2014
1 038 664 958 34 652 950
AFK EA Hele AFK eks baner AFK eks EA eks baner
161 391 567 AFK 161 391 567 369 639 928 161 391 567
208 248 361 EA 208 248 361 34 652 950 baner 34 652 950
Avskrvn. hele AFK i 2014 36 639 928 334 986 978 126 738 617
4 298 125 117 AFK 4 298 125 117
5 520 049 236 EA 5 520 049 236 9 818 174 353 4 298 125 117
Avskrvn. hele AFK 31.12.13 9 818 174 353 1 038 664 958 baner 1 038 664 958
8 779 509 395 3 259 460 159
Faktor 0,0376 0,0375 0,0377 0,0382 0,0389
Samlet gjeld pr. 31.12.13 2 509 894 348 574 900 427 1 934 993 921 2 509 894 348 574 900 427
Minstegrense avdrag 94 493 857 21 587 106 72 999 224 95 766 390 22 354 035
Budsjett avdrag 83 000 000 141 700 000 58 700 000
Positivt avvik 10 000 776 45 933 610 36 345 965

Avviket er større en beregnet ved at investeringsproduksjon og dermed låneopptak blir lavere enn oppr. budsjettert, mens budsjetterte avdrag ikke reduseres.

Ihht signert låneavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune om bygging av ny flerbrukshall ved Skedsmo vgs, har Skedsmo kommune gitt fylkeskommunen et lån på 10 mill kr til delfinansiering av byggingen av hallen. Utlånet gir Skedsmo kommune bruksrett/leierett. Akershus fylkeskommune betaler årlig i 40 år kr 250 000 i avdrag på lånet. Dette avdraget er finansiert via refusjon (investeringsregnskapet) fra AFK Eiendom FKF. Avdraget ble ikke budsjettert.

Avdrag i investeringsregnskapet

Tilbakebetalte forskutteringsgjeld er avdragsført i investeringsregnskapet. Dette gjelder følgende forskutteringsprosjekter:

  • Prosjekt Marie Lillesetsvei-Røyken grense. Kroner 5 896 710 er tilbakebetalt til Cibora Eiendom
  • Prosjekt GSV Rødlåven-Sem gjestegård. Kroner 7 568 269 er tilbakebetalt til Asker kommune
  • Prosjekt Bruvollen-Helne. Kroner 1 800 000 er tilbakebetalt til Sørum kommune

KRS nr. 3 angir i kapittelet «Anbefaling», punkt 3 at avdrag ut over minimumsavdrag også føres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. De overnevnte avdragene er tilbakebetaling av rentefrie langsiktige lån. Avdrag på forskutteringsgjeld skal budsjetteres og utgiftsføres i investeringsregnskapet, da betalte avdrag i driftsregnskapet for 2014 er større en minstegrense for avdrag.

Begrunnelser for sikringsvurderinger knytter seg til mål og rammer ihht finansreglementet, også gjengitt i rapporteringer ihht dette reglementet. I tillegg til begrunnelser i tertialrapporter, er det utarbeidet særskilte notater (gjennom perioden 2006-2012), der begrunnelser er kommentert grundigere før avtaleinngåelser. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt også kommentert som begrunnelse.

All bruk av sikringsinstrumenter, som kun er rentebytteavtaler/ renteswapper er benyttet etter beste skjønn ihht finansreglementets målsetting:

Overordnet formål

«Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.»

Kommunesektoren benytter seg av rentesikringsinstrumenter fordi dette innebærer en fleksibel styring av renterisiko når gjeldsporteføljen blir vesentlig og kompleks. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene.

Fylkeskommunen benytter kun rentebytteavtaler for sikring av renterisiko.

Nærmere forklaring på hva en rentebytteavtale er og hvorfor de benyttes er også kommentert i rapporter ihht finansreglementet.

KRS pkt 3.5 Sikring

«Regnskapsmessig sikring forutsetter at det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Sikringsinstrumentet skal effektivt redusere virkningen av risikoen som søkes sikret. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter, som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet.»

Det henvises til porteføljeoversikt i 3. tertialrapport 2014 ihht finansreglementet når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. Når en rentebytteavtale på 240 mill. kr utløper i mars 2015, foreligger det sikringsavtaler for 980 mill. kr av en lånegjeld pr 31.12.14 på 2 615 mill. kr.

Det ble inngått to avtaler med lengre rentebinding i 2012 pga. meget lave rentenivåer, økt lånegjeld og grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. Disse avtalene utløper i mars og september 2022. Resterende 3 avtaler utløper i juni og september 2017 og 2021.

Gjennomsnittlig varighet/gjenværende løpetid i låneporteføljen er planlagt redusert som følge av at renterisiko i finansporteføljen er vesentlig redusert. Rammer det mottas rentekompensasjon for er økt vesentlig de siste par år. Det er beregnet at volum knyttet til likviditet og rentekompensasjon i ØP 2015-2018 vil være i størrelsesorden like stort som lån med forutsatt ”flytende”/kort rente. Dette reduserer i vesentlig grad negative utslag for netto renteutgifter ved endringer i rentenivået i markedet og reduserer behovet for å gjøre avtaler med rentebinding.

Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende:

  1. Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall
  2. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon – vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 4 år
  3. Targetdurasjon i det lange løp skal søkes å ligge rundt 2,5 år.

Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.

Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.

Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter:

  • Rentebytteavtaler (renteswapper)
  • Fremtidige renteavtaler (FRA)

Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA (framtidige renteavtaler) og SWAP (rentebytteavtaler). Rentesikringsinstrumentene skal benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for gjeldsporteføljen. Kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker som motpart ved slike kontrakter.»

For finansielle derivater, med unntak av derivater som regnskapsføres etter reglene om sikring, skal det alltid opplyses om virkelig verdi. Dersom virkelig verdi i unntakstilfeller ikke kan fastsettes på en pålitelig måte, skal dette opplyses om og begrunnes. Ved kontantstrømsikring skal verdiendring på sikringsinstrumenter ikke regnskapsføres før sikringen opphører.

Fylkeskommunens rentebytteavtaler oppfyller kravene til sikring og skal regnskapsføres etter reglene om sikring. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall.

Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar 2001. Med virkning fra 26.06.08 har Kommunal- og regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr 31.12.08 er gitt ved simpel kausjon.

Garantiansvar

Kreditor Lånenr./ISIN nr. Garantiansvar pr 31.12.2013 Garantiansvar pr 31.12.2014 Vedtatt garantiramme Garanti utløper Kontoutsteder/ bankforbindelse
Solliakollektivet
FT-sak 08/99
20010159 797 500 652 500 2 610 000 15.03.2019 Kommunalbanken
Akershus Kraft AS
FT-sak 4/97
Div. lån 3 410 000 0 43 000 000 1989 - 2014 DNB kontofører
1) Akerhus Energi AS
(Tidl. Østnett) FT-sak 63/91 FU-sak 35/01
Div. lån 6 000 000 3 000 000 435 000 000 2007 - 2015 DNB, Fokus kontofører
2) Akerhus Energi AS
(Tidl. Nyseth Steggje Kraft) FT-sak 4/97
Div. lån 171 830 000 136 310 000 435 000 000 2016 - 2019 DNB kontofører
3) Vaterland Bussterminal AS
FT-sak 41/02
83175111010 30 558 000 30 558 000 36 183 000 15.12.2020 KLP banken
4) RV2 Kongsvingervegen AS
FT-sak 32/03
20040721 94 823 400 64 334 260 215 000 000 15.03.2017 Kommunalbanken
RV2 Kongsvingervegen AS
FT-sak 32/03
20110367 525 050 000 670 850 000 735 000 000 24.08.2026 Kommunalbanken
5) E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
20070718 197 465 040 175 524 480 300 000 000 21.12.2022 Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
20090524 736 557 690 645 418 450 800 000 000 28.09.2026 Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
83175164777 0 282 500 000 600 000 015 20.01.2028 KLP banken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
83175274335 0 160 000 000 320 000 000 20.12.2027 KLP banken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
20100590 180 000 000 180 000 000 180 000 000 28.04.2023 Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
20120120 1 015 050 000 1 700 000 000 1 700 000 000 23.05.2030 Kommunalbanken
E6 Gardermoen-Moelv AS
FT-sak 13/09
83175282818 140 000 000 280 000 000 20.12.2027 KLP Kommunekreditt
6) Ruter AS
FT-sak 39/09
20090713 76 706 640 69 733 300 104 600 000 25.11.2024 Kommunalbanken
7) E16 Sollihøgda
FT-sak 11/11
1503.24.39419 15 677 860 16 142 784 18 000 000 15 år etter ferdigstillelse DNB (Letter of comfort)
Totale garantibeløp alle garantier 3 053 926 130 4 275 023 774 6 204 393 015

1) I FU-sak 178/01 vedtok AFK å videreføre sitt garantiansvar for obl.lånene som tidligere lå i Østnett, med forutsetning om pant for regressfordringen i Akershus Energi AS’ faste eiendommer, jfr styresak 35/02.

2) I FU-sak 35/01 ble det foretatt debitorskifte ved at Nyset-Steggje Kraft AS lån ble overført til Akershus Energi AS. AFK’s garanti er opprettholdt med ny pant i Akershus Kraft AS sine anlegg.

3) KRD godkjente Akershus fylkestings vedtak 41/02 om å stille garanti for lån til Vaterland bussterminal AS, betinget av at det i vedtektene til VB innen utgangen av 2003 ble tatt inn et punkt som klart presiserer at virksomheten har et ikke-økonomisk formål. Reviderte vedtekter for VB i tråd med departementets krav ble vedtatt på generalforsamling-03.

4) I FT-sak 32/03 ble det vedtatt å stille en fylkeskommunal garanti på inntil 260 mill for de lån bompengeselskapet ”RV 2 – Kongsvingerveien AS” tar opp. Hedmark fylkeskommune har stilt en tilsvarende garanti. I FT-sak 66/09 ble det vedtatt omgjøring av simpel garanti og ny garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet ”RV 2 Kongsvingervegen AS” på tilsammen 900 mill kr, for parsell 1 og 2 (inkl omgjøring av garanti ved simpel kausjon på 260 mill kr vedtatt i sak 32/03). Garantien gjelder i 15 år. Hedmark fylkeskommune har stilt tilsvarende garanti i 28.29.09.2009 sak 62/09. I brev av 18.12.09 har KRD godkjent at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak på inntil 900 mill kr. Garantitiden settes til 15 år.

Fylkestinget vedtok i sak 10/11 at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bompengeselskapet ”E6 Gardermoen-Moelv AS” på til sammen 3.450 mill. kroner til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen

(inkludert 1.450 mill. kroner vedtatt i sak 63/06). Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir 6.900 mill. kroner i 2011. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet.

5) I FT-sak 05/07 ”Delvis bompengefinansiering av E6 Gardermoen-Kolomoen” vedtok fylkestinget å stille garanti for lån på 550 mill (2006) kr for bompengeselskapet ”E6 Gardermoen-Moelv AS”. Hedmark fylkeskommune har vedtatt tilsvarende garantibeløp.

I FT-sak 13/09 ” Bompengeselskapet E6 Gardermoen – Moelv AS. Garanti for låneopptak” vedtok fylkestinget å stille garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptak i bompengeselskapet ”E6 Gardermoen-Moelv AS” på tilsammen 1 450 mill kr for prosjektets fase 1 og 2. Garantien gjelder i 15 år fra prosjektet ferdigstilles i 2011. Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti, slik at maksimalt låneopptak blir 2 900 mill kr.

I FT-sak 13/09 er garantien foreslått omgjort til garanti ved selvskyldnerkausjon, jfr endring av "Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier" §2 - (KL §51 nr 1).

Fylkestinget i Akershus fattet følgende vedtak i møte 14.-15.02.2011, sak 10/11 «E6 Gardermoen – Kolomoen. Finansiering fase 3 Minnesund – Labbdalen N»: Fylkestinget vedtar at Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak for bomselskapet «E6 Gardermoen-Moelv AS» på til sammen 3.450 mill kr til hele prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen (inkl. 1 450 mill kr vedtatt i sak 63/06).

Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune stiller tilsvarende garanti slik at maksimalt låneopptak blir 6.900 mill kr i 2011. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet godkjente vedtaket i brev av 07.03.2012.

6) Fylkestinget vedtok i sak 39/09 å garantere ved selvskyldnerkausjon for 104,6 mill kr av lån til RUTER AS på 125,7 mill kr. Garantien gjelder lån til delvis finansiering av elektronisk billetteringssystem. Oslo kommune garanterer for for de resterende 21,1 mill kr av dette lånet. KRD har i brev av 20.09.2009 godkjent fylkeskommunal selvskyldnergaranti på inntil 104,6 mill kr.

7) Fylkestinget vedtok i sak 11/11 "Bompengefinansiering av Rv 15 fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud. Etablering av bompengeselskap" å danne bompengeselskapet "E16 Sollihøgda AS" sammen med Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommunes eierandel utgjør 75 prosent og Buskerud fylkeskommunes eierandel er 25 prosent. Selskapet skal etablere og administrere en ordning med trafikantbetaling samt foreta de nødvendige låneopptak for å sikre fullfinansiering av en firefelts veg. Det tas sikte på anleggsstart i 2015. Det nye selskapet gis fylkeskommunale garantier til å forskuttere et lånebeløp på inntil 24 millioner kroner, hvorav Akershus fylkeskommune får et garantiansvar på 18 millioner kroner i henhold til fylkeskommunens eierandel i bompengeselskapet. Akershus fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder i 15 år etter ferdigstillelse av prosjektet.

Langsiktige leieavtaler

Langsiktige leieavtaler er vurdert opp mot GKRS nr. 8 om finansielle leieavtaler. Leieobjektet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet til anskaffelseskost, som vil være nåverdien av alle fremtidige leiebetalinger. I tillegg skal leieobjektet aktiveres i balansen og anskaffelseskostnaden føres opp som langsiktig gjeld. Leiebetalinger skal regnskapsføres som renter og avdrag (finansutgifter), istedenfor som utgifter til kjøp av varer og tjenester.

Avtalenummer Virksomhet Leieobjekt Gjenstående forpliktelse per 31.12.2013 Gjenstående forpliktelse per 31.12.2014
10950412 Bleiker vgs 1xPRO 907EXP, 2X MPC 4502, MPC 5502 257 410,59 171 675,10
10932856 Valler vgs 2 stk. Ricoh MP 6001, Ricoh MPC 6501, MPC 3001 205 611,36 120 349,91
10937090 Sandvika vgs 4 stk. MPC 4502, 1 stk. MPC 5502 213 192,61 131 022,46
8581663 Lillestrøm vgs Hardware. nr 5-2. avtalenr 8581663 58 132,87 80 952,90
10894686 Rælingen vgs MPC 6501, MP 2550, MP 3350 92 077,29 45 111,78
8585800 Eidsvoll vgs Hardware nr 3-2 60 382,38 0,00
1801096618 Jessheim vgs RICOH PRO 1107EX + MP2550 88 084,27 47 162,43
10945372 Mailand vgs 1stk MPC 6501, 3 stk. MPC 4502 med SafeCom 248 587,56 162 026,33
Sum gjenstående forpliktelser knyttet til finansiell leasing per UB 1 223 478,93 758 300,91

Det ble lagt til grunn en for kort løpetid på forpliktelse av leieavtale ved Lillestrøm vgs (8581663) i 2013, og nåverdiberegningen som ligger til grunn for låneopptaket ble derfor satt for lav. Dette er korrigert i 2014.

Forskutteringer av fylkesveier

Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Vedtatte forskotterings-beløp 1000-kr FT-sak nr Refusjon senest
Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli 3 500 FU 150/07, FT 100/12
Ikke opprettet Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsvei - Røyken grense 5 897 Jfr avtale juni 2007, FT 100/12
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne 10 000 FT 10.12.09, FT 100/12 2019
106303 Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum 15 000 FT 28/10, FT 100/12 2020
106300 Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2 80 000 FT 28/10 FU 25/12, FT 100/12 2020
Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3 FT 28/10 FU 12/11 FU 25/12, FT 100/12 2020
Ikke opprettet Asker kommune Fv 209 GSV Rødlåven-Sem gjestegård 10 000 FU 44/10, FT 100/12 2019
105833 Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen-Toveien 2 536 FU 43/10, FT 100/12 2019
107335 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen 25 000 FU 20/12, FT 100/12 2022
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen 16 500 FT 40/12, FT 100/12 2022
107556 Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien 30 000 FT 115/13 FT 10.02.14 2023
Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole 10 500 FT 41/13 2024
Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås 21 450 FT 52/14 2023
SUM: 230 383

 

Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Refundert 2011 Refundert 2012 Refundert 2013 Refundert 2014 Rest å refundere, ut i fra sist kjente planlagte faktiske utgifter 31.12.2014
Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli 3 500
Ikke opprettet Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense 5 897 0
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne 6 000 1 800 200
106303 Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum 15 000
106300 Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2 80 000
Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3
Ikke opprettet Asker kommune Fv 209 GSV Rødlåven-Sem gjestegård 7 568 0
105833 Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen-Toveien 2 790
107335 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen 25 000
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen 16 500
107556 Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien 30 000
Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole 10 500
Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås 21 450
SUM: 6 000 0 0 15 265 218 510

 

Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Gjenstående refusjoner pr 1.1.2015 Bokførte forskutt   beløp igangsatte/ ferdigstilte prosjekter Bokførte fordringer på igangsatte/ ferdigstilte prosjekter
Forslag: Planlagt refundert
2015-2016 2017-2024 Sum
Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli 3 500 3 500
* Ikke opprettet Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense 0
* Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne 200 200 200
* 106303 Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum 15 000 15 000 15 000 5 249
* 106300 Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2 47 500 80 000 65 036 824 *
Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3
* Ikke opprettet Asker kommune Fv 209 GSV Rødlåven-Sem gjestegård 0
* 105833 Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen-Toveien 2 790 2 790 1 870 836
* 107335 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen 25 000 25 000 19 203 1 856
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen 16 500 16 500
* 107556 Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien 30 000 30 000 9 816 9 816
Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole 10 500
* Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås 21 450 21 450 9 750
SUM: 49 770 158 240 218 510 120 875 18 581

*Igangsatt eller ferdigstilt prosjekt merkes med *

 

Prosj.nr Forskuttert av Rv/Fv. nr. Prosjekt / tiltak / refusjonstidspunkt Merknader Byggherre
Ikke opprettet Hurdal kommune Rv 180 GSV Torget - Bundli Ikke igangsatt. Vedtatt som rv-forskottering i 2007 og fv-forskottering i 2012. Forutsatt bygget i regi av privat utbygger. Kommunen søkte ifm. HP 15-18 om at AFK finansierer prosjektet og er byggherre. Forslaget ble ikke innarbeidet i HP 15-18. Privat utbygger
Ikke opprettet Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense Tilbakebetalt i 2014. Privat utbygger
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne Vedtatt som rv-forskottering. Bygget i kommunal regi i 2010. 90 % refundert i 2014 i HP 2014-2017. Sørum kommune
106303 Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum Oppstart høst 2013. Ferdig 2014. Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Resterende beløp vil bli utbetalt i løpet av 2015 når prosjektet er overlevert og godkjent. Statens vegvesen
106300 Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 1 og 2 Oppstart høst 2013. Ferdig 2015. Kostnadsdeling 50/50 mellom Ullensaker kommune og AFK. Ullensaker kommune
Ikke opprettet Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum etappe 3
Ikke opprettet Asker kommune Fv 209 GSV Rødlåven-Sem gjestegård Tilbakebetalt i 2014. Asker kommune
105833 Nesodden kommune Fv 156 GSV Fjordvangen-Toveien Forskotteringsbeløp lik 2,536 mill kr + 10 pst kostnadsoverskridelse =2,790 mill kr . Delstrekning ble bygget i 2010. Regnskapet har blitt belastet med utgifter som skal refunderes av Nesodden kommune. AFK og Nesodden er i dialog vedrørende dekning av medgåtte utgifter i prosjektet. Statens vegvesen
107335 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen Igangsatt. Kommunal forskottering. 1/3 av kostnaden på fylkeskommunen. Oppstart høst 2013. Statens vegvesen
Ikke opprettet Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen Ikke igangsatt. Tidligst anleggsstart i 2015. Byggherreansvaret er ikke avklart. Deler av prosjektet (parsell II på 5 mill kr) skal finansieres av AFK. Følg opp saken ift hvem som er byggherre og håndtering av mva for mva kompensasjon. Ikke avklart
107556 Enebakk kommune Fv 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien Oppstart medio 2014. AFK ansvarlig byggherre og har ansvar for å finansiere evt. kostnadsoverskridelser. AFK-finansiering 65,3 mill kr (+10 pst. usikkerhetsmargin) i 2015 og 2016, omtalt i HP 2015-2018. Statens vegvesen
Ikke opprettet Ullensaker kommune Fv 454 Ombygging av lyskryss Trondheimsveien- Ringveien, samt oppgradering Trondheimsveien fra krysset til Nordby ungdomsskole Står feil i saksframlegget vedr. hvem som har rett på mva kompensasjon. Avklarer videre handtering av dette. Ikke avklart
Ikke opprettet Statsbygg Fv 152 Meierikrysset, Campus Ås Kostnadsdeling 50/50 mellom Statsbygg og AFK. Vedtatt beløp 19,5 mill kr + 10 % = 21,45 mill kr. Evt. kostnadsoverskridelser utover 10% dekkes av Statsbygg. Statsbygg
SUM:

Bevegelsen i regnskapet for 2014 knyttet til forskutteringer av veiprosjekter: Det er totalt tilbakebetalt 15,3 mill kr i forskutteringsgjeld i 2014, samtidig som netto ny forskutteringsgjeld er opptatt på 102,2 mill kr.

Aktiva klasse Anskaffelseskost Markedsverdi Årets resultatførte verdiendring Bokført verdi pr. 31.12.14
Pengemarkedsfond 10 000 000 10 268 889 252 068 10 268 889
SUM 10 000 000 10 268 889 252 068 10 268 889

Anskaffelseskost viser hva som ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt.

Markedsverdi viser virkelig verdi pr 31.12.2014 og er hentet fra mottatte årsoppgaver.

Årets resultatførte verdiendring er renteinntekter og realiserte og urealiserte gevinster fra Pengemarkedsfond Eika i 2014. Bokført verdi viser verdien av beholdningen pr 31.12.2014. Ihht regnskapsforskriften § 8 er bokført verdi regulert til markedsverdi. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser urealisert avkastning. Akershus fylkeskommune har kun finansielle omløpsmidler kortere enn 3 mnd. Pengemarkedsfond er verdiregulert pr 31.12.2014. Hovedstolen holdes noenlunde konstant. Fylkeskommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i fylkeskommunens finansreglement.

Fra balansen

  Saldo IB Saldo UB Endring
Disposisjonsfond -573 484 820 -747 726 302 -174 241 482
Bundne investeringsfond -24 000 000 -35 728 500 -11 728 500
Ubundne investeringsfond -18 624 396 -28 124 396 -9 500 000
Bundne driftsfond -327 604 676 -326 159 152 1 445 524
SUM ENDRING I BALANSEN -943 713 893 -1 137 738 350 -194 024 458

Fra driftsregnskapet

  Opp budsjett Bud reg Rev budsjett Regnskap 2014
Bruk av disposisjonsfond -102 927 000 -32 851 717 -135 778 717 -117 301 252
Avsetning til disposisjonsfond 131 541 000 134 468 659 266 009 659 293 112 942
Bruk av bundne drifts fond 0 -56 954 600 -56 954 600 -211 013 678
Avsetning bundne driftsfond 0 4 625 000 4 625 000 211 443 354
SUM DIFF. DRIFT       176 241 367

Fra investeringsregnskapet

  Opp budsjett Bud reg Rev budsjett Regnskap 2014
Bruk av disposisjonsfond 0 -2 230 186 -2 230 186 -1 570 209
Bruk av ubundne investeringsfond 0 -500 000 -500 000 -500 000
Avsetning til ubundne investeringsfond 0 10 000 000 10 000 000 10 000 000
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0 -1 875 200 -1 875 200 -1 875 200
Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0
Avsetning bundne investeringsfond 8 000 000 0 8 000 000 11 728 500
SUM DIFF. INVESTERING       17 783 091
ENDRING DRIFT/INVESTERING       194 024 458
DIFFERANSE       0

 

Kapitalkontoen har en helt spesiell funksjon i kommuneregnskapet. Saldoen viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler, hvor ubrukte lånemidler er andelen av langsiktig gjeld som ikke er regnskapsført som inntekt i investeringsregnskapet. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene.

2014 Debetposteringer i året:   Kreditposteringer i året:
01.01.2014 Balanse  (kapital)     -4 673 380 721,37
Avskriving av fast eiendom og anlegg 113 573 069,45 Aktivering av fast eiendom og anlegg -1 097 101 802,27
Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 47 818 497,67 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler -71 569 493,50
Korrigering av midlertidig aktivering av utstyr 2014 med ovf fra AFK Eiendom 4 158 024,63 Midlertidig aktivering samferdsel (fast eiendom og anlegg) -994 330 020,66
Tilbakeføre midlertidig aktivering av samferdsel (fast eiendom og anlegg) 1 094 686 207,12 Midlertidig aktivering av utstyr og utstyr på bygg for 2014 -43 963 778,38
Tilbakeføre midlertidig aktivering av utstyr og utstyr på bygg fra 2013 68 718 661,53 Utlån AFK Eiendom FKF -249 935 700,00
Tilbakebetalt utlån aipk 10 000 000,00 Utlån Viken Skog SA -104 180,00
Reduksjon av kjernekapital i aipk 95 189 296,04 Avdrag på eksterne lån -141 700 000,00
Avdrag på utlån 83 250 000,00 Avdrag på eksterne lån - Skedsmo kommune -250 000,00
Korrigering av skolestrukturprosjektet - finansieres i driftsregnskapet 1 747 252,98 Avdrag på lån - finansiell leasing -465 178,02
Mottatte avdrag på utlån (Oslo vognselskap) 8 000 000,00 Avdrag på forskutteringsprosjekter -15 264 979,00
Bruk av midler fra eksterne lån 359 699 319,96 Korreksjon av oppført forskutteringsgjeld i 2013 -7 838 358,54
Forskutteringer av samferdselsprosjekter 110 058 062,68 Endring pensjonsforpliktelser -329 565 460,00
Salg av aksjer og andeler 554 180,00 Endring skyldig arb.g.avg av netto pensjonsforpliktelse -46 468 730,00
Avvikling av Oslo Teknopol 250 000,00    
31.12.2014 Balanse  (Kapital) 5 674 235 829,68    
Sum 7 671 938 401,74   -7 671 938 401,74

Hovedoppgaven for regnskapet er å gi relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens resultat, finansielle stilling og utvikling i regnskapsåret. KRS (HU) nr 7 Hendelser etter balansedagen, usikre forpliktelser og betingede eiendeler beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal innarbeides i regnskapet og hvordan den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser og betingede eiendeler skal være.

  • Det er avsatt 15 mill kr pr 31.12.2014 til eventuelt krav om tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon for årene 2004-2014 til anskaffelse av mat til elevkantiner. Akershus fylkeskommune har endret sin praksis fra og med 01.01.2015, og det kreves ikke kompensasjon for merverdiavgiften ved anskaffelser av mat til elevkantiner. Det er søkt om avklaringer knyttet til 3 elevkantiner hos skatteetaten på grunnlag av de kriteriene som er gitt, som følgelig kan gjøre at disse allikevel har rett på kompensasjon. Akershus fylkeskommune krever derfor kompensasjon for anskaffelser knyttet til disse 3 spesifikke elevkantinene inntil avklaring er gitt, og vil tilbakeføre krevd kompensasjon i 2015 dersom avklaringen tilsier det.

Fylkeskommunen skal spesifisere vesentlige poster i regnskapet som er av regnskapsmessig betydning eller har spesiell politisk interesse og som på grunn av dette bør tas inn i note.

  • I løpet av 2014 har Akershus fylkeskommune tapt 1 mill kr i momskompensasjon som følge av for sent behandlede fakturaer i Statens vegvesen. Rett til å kreve momskompensasjon opphører når fakturaene er eldre enn fire måneder, jfr. lov oma kompensasjon av mva § 10.
  • AFK har inngått avtale med JM Norge AS om overføring av justeringsforpliktelse i desember 2014. JM Norge AS har vært med på å bygge Miljøgata Heggedal i Asker kommune. Justeringsforpliktelsen utgjør kr 710.195 fordelt på 1/10 pr år.
    31.12.2014 01.01.2014
Fylkeskommunens samlede fordringer på egen fylkeskommunale foretak 2 118 787 1 713 004
Herav fordring på:
- AFK Eiendom FKF 2.1450.00xx 2 118 787 112 870
2.1350.0101 - 1 600 134
Fylkeskommunens samlede gjeld til fylkeskommunale foretak 36 755 271 22 200 167
Herav kortsiktig gjeld
- AFK Eiendom FKF 36 755 271 22 200 167
Fylkeskommunens samlede langsiktig gjeld til ulike låneinstitusjoner 2 624 500 000 2 474 750 000
Herav langsiktig gjeld på vegne av fylkeskommunale foretak
-AFK Eiendom FKF 2 099 932 368 1 934 933 921

AFK eiendom FKF har fordringer på AFK tilsvarende kr 36 755 271. AFK Eiendom FKF har kortsiktig gjeld tilsvarende kr 2 116 765,57. Avvik pålydende kr 2 021,43 skyldes en omtvistet faktura.

Akershus og Østfold fylkesrevisjon

Akershus og Østfold fylkesrevisjon (fylkesrevisjonen) ble etablert i 2002 etter vedtak i fylkestingene i Akershus og Østfold, som en felles fylkeskommunal revisjon for disse fylkeskommunene. Fylkesrevisjonen er et interfylkeskommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens § 27. Styret er virksomhetens øverste organ og det er vedtatt egne vedtekter. Fylkesrevisjonen utfører revisjon og andre nærliggende tjenester for fylkeskommunene og deres tilhørende virksomheter som fremgår av kommuneloven, forskrift om revisjon, forskrift om kontrollutvalg og andre bestemmelser. Fylkesrevisjonen har 11 ansatte. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg og avdelingskontoret er i Oslo.

  2014 2013
Tilskudd revisjon 1 269 969 1 181 428
Lønnsutgifter revisjon 3 931 030 3 835 571
Totale utgifter 5 200 999 5 016 999
Tilbakeført overskudd Akershus og Østfold fylkesrevisjon for 2013 -530 000 -200 000
Netto utgifter 4 670 999 4 816 999

Tunet IS

Med hjemmel i kommuneloven § 27, etablerte Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ullensaker kommune Tunet IS i 2006. AFK og Ullensaker leier i fellesskap Tunet IS av Gardermoen Invest AS. Daglig drift foregår i regi av kultur.akershus. Akershusmuseet er største aktør på Tunet. Største delen av bygningsmassen disponeres vederlagsfritt av stiftelsen Akershusmuseet til museumsformål. Resten av bygningsmassen leies ut som kontorlokaler. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet sak 33/13 Organisering av Tunet/Sør-Gardermoen i sitt møte 6. mai 2013. Saken ble utsatt, på grunn av behov for juridiske vurderinger rundt avtaleinngåelsen, samt behov for avklaring rundt eventuell forlengning av eksisterende leieforhold.

Driftsregnskap Budsjett 2014 Regnskap 2014 Merknad
Sum driftsinntekt 1 722 000 1 631 176  
Sum driftsutgift 3 630 000 2 801 962  
Netto finansutgift - 443 000 - 443 000 Bruk av bundet driftsfond
Overføring fra Ullensaker kommune 692 000 606 000 En del av driftsinntektene
Netto utgift 1 465 000 727 786 AFKs finansiering av Tunet IS

Samarbeidsrådet for Nedre Romerike

SNR er organisert som egen juridisk enhet, eget selvstendig rettssubjekt, ref. kommunelovens § 27, i følge samarbeidets vedtekter. Styret har således de rettigheter og plikter som følger av dette. SNR ble etablert etter splittelsen av det som tidligere het Romerike regionråd. Det arbeides videre med å få bragt på det rene hvilke vedtak som har blitt fattet i denne anledning, tilbake i 1997 eller 1998.

  • Prosjekt «Skolestruktur i et 20-års perspektiv» ble opprinnelig vedtatt i fylkestinget som et investeringsprosjekt. Dette er imidlertid driftsutgifter. Dette er rettet opp ved at bevilgningen på 0,8 mill. kr er overført til driftsbudsjettet og finansiert ved egenkapital, ref FT-sak 87/14 (2. tertialrapport). Regnskapsmessig har dette medført en korreksjon av 1,7 mill fra investeringsutgifter til driftsutgifter, slik at låneopptak og følgelig bruk av lån har tilsvarende blitt redusert.
  • Finansiell leasingavtale nr 8581663 ved Lillestrøm vgs ble avdragsført med for stort beløp i 2013, på grunn av at nåverdiberegningen av leieavtalen la til grunn en for kort løpetid. Dette har medført en korreksjon av denne langsiktige gjelden, fra 0,06 mill per utgangen av 2013 til 0,08 mill per utgangen av 2014.

 

 

 

 


Lukk artikkel