1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til sekundærmeny
  4. Hopp til hurtigsøk

Fylkeskommunens historie

Dagens fylkeskommune fikk sin form så sent som i 1976. Men denne formen ble til på grunnlag av en historisk utvikling gjennom flere hundre år.

Vikingtid - fylker for forsvar

I vikingtida var Norge delt inn i fylker og skipreider, mindre områder som skulle stille et skip med mannskap til forsvar av landet. I dansketida ble fylkene først til len, med en lensherre som øverste embedsmann. I 1662 ble det bestemt at len skulle erstattes med det tyske ordet amt. Amtene måtte ta utgifter til en del samfunnsinteresser.

1814, Grunnloven og lokalt selvstyre

Norges løsrivelse fra Danmark og Grunnloven i 1814 førte også til større åpenhet for lokalt folkestyre i Norge. Men det tok mange år og utredninger før Stortinget omsider samlet seg om et vedtak som er blitt kalt "Formannskapslovene av 1837". De ga bestemmelser om amtskommunen og etablerte en folkevalgt representasjon: Amtstinget.

Politi, fengsel og jernbane

Et viktig ansvar for amtsformannskapet var å kontrollere bruken av amtets penger - den skatten amtet krevde inn av landkommunene. For øvrig var ikke amtsformannskapet oppgaver klart lovregulert, men det tok seg av viktige fellesoppgaver som veier og sykehus. Politi- og fengselsvesen, jernbaneutbygging og lokalt skolevesen på grunnskolenivå var også med på amtets budsjetter. Senere kom noen skoler på videregående nivå.

1918: Fra amt til fylke

I 1918 ble betegnelsene amt og amtsting forandret til fylke og fylkesting.

1961: Egne lover

I 1961 vedtok Stortinget en egen lov om fylkeskommuner.

1964: Fylkesordføreren ble leder for fylkestinget

Herredsstyrene, og fra da av også bystyrene, fikk velge representanter til fylkestinget i forhold til kommunens innbyggertall. Men fremdeles var det kommunene, ikke folket, som valgte representanter til fylkestinget. Fylkesordføreren ble leder for fylkestingsmøtene.

1976: Fylkeskommunen fikk en helt ny plass i det lokale selvstyret

På denne tiden vokste det fram ønsker og visjoner om å styrke lokaldemokratiet. Fylket hadde vært styrt av embedsmenn i mange hundre år, og selv om demokratiet nå var gjennomført både på kommune- og fylkesplan var det fortsatt en statlig embedsmann, fylkesmannen, som satt på toppen som leder av administrasjonen. I forbindelse med valget i 1976 ble det gjennomført tre vesentlige endringer:

  • Fylkesmannen ble skilt ut med egen administrasjon, og det ble opprettet en stilling for en fylkesrådmann som skulle lede fylkeskommunens administrasjon.
  • Fylkestinget ble valgt ved direkte valg, samtidig med kommunevalget.
  • Fylkesskatten ble opprettet, dvs. direkte skattlegging til fylkeskommunen.


Hensikten var å styrke den politiske styringen av fylkeskommunen og samtidig skille ut den statlige delen av fylkesadministrasjonen, bl.a. kontrolloppgavene.

2002: Helsereformen 1

Sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud ble flyttet fra fylkeskommunen til staten.

2004: Helsereform 2 og nye oppgaver

Fylkeskommunens ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.

Samtidig med de to helsereformene har fylkeskommunen fått nye ansvarsområder. Den viktigste endringen er at fylkeskommunen i større grad enn før skal være en "ledende regional utviklingsaktør". Det betyr først og fremst at fylkeskommunen skal sitte i førersetet for samfunnsutviklingen i fylket, og søke samarbeid og partnerskap med kommuner og andre instanser for å fremme en positiv utvikling i fylket. Men det betyr også mulighet for å søke samarbeid ut over fylkesgrensene og landegrensene. Østlandssamarbeidet er et eksempel på det. Her samarbeider åtte fylker om felles interesser.

2010: Forvaltningsreformen

Fra 1.1.2010 ble det gjennomført en forvaltningsreform, som hadde som mål å styrke det regionale nivået. Fylkeskommunene ble tilført en rekke nye oppgaver, bl.a. ble store deler av det tidligere riksveinettet overført til fylkeskommunen som fylkesveier.

I tillegg fikk fylkeskommunen nye oppgaver innen folkehelsearbeid, næringsutvikling, fagskoler og friluftsliv-, fisk- og viltforvaltning. Fylkeskommunen ble også regional vannmyndighet.