Kunstpolitisk plan for Akershus fylke

Del 1

1. Innledning

1.1 Planens ambisjoner

1.2 Utfordringer

1.3 Fylkeskommunens rolle

1.4 Kretsløp

1.5 Begrepsbruk

1.5.1 Kunst og kultur

1.5.2 Kulturelt mangfold

1.5.3 Kultur og næring

1.5.4 Kurator og produsent

2. Historikk, fakta og status

2.1 Hvem er kunstner?

2.2 Profesjonell kunst i Akershus?

2.3 Utviklingstrekk i Akershus

2.4 Hvor mange kunstnere bor og arbeider i Akershus?

2.5 Nye uttrykk – nye arenaer

2.5.1 Den digitale hverdagen

2.5.2 Bibliotekene

2.5.3 Talentene

3. Målsettinger

3.1 Målet med KPP

3.2. Fylkeskommunens rolle som partner

4. Satsningsområder

4.1 Innledning

4.1.1. Kunstfabrikker

4.1.2. Støtteordninger

4.1.3. Festivaler

4.1.4. Opplæring og kompetanse

4.1.5. Artist in residence

4.1.6. Levekår for kunstnere

4.2 Etablere nettverk mellom arena og utøver

5 Igangsetting av fire piloter

5.1 Sandvold som kunst – og kulturnæringssenter

5.2 Ultimafestivalen

5.3 Skrivekunstlinje på en videregående skole

5.4 Kunstformidling

6 Videre arbeid med Kunstpolitisk Plan

6.1 KPP – strategi og oppfølging

Del 2

Vedlegg:

1. Planprosess, deltakelse og medvirkning

2. Universell utforming og integrering

3. Fylkeskommune institusjoner

3.1. kultur.akershus

3.2. Mediefabrikken i Akershus

3.3. Fylkebiblioteket i Akershus

4 Samarbeidspartnere

4.1 Akershus Teater

4.2 Akershus Kunstsenter

4.3 Henie Onstad Kunstsenter

4.4 Kulturhus i Akershus

4.5 Akershus Musikkråd

4.6 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon

5 Profilere noe som kan vise Akershus` egenart på kunstområdet

6 Litteraturliste

7 Studiebesøk

Kunstpolitisk plan for Akershus fylke

Del 1

1. Innledning

I fylkestingsvedtaket som la grunnlaget for oppstart av arbeidet med en kunstpolitisk plan (KPP) for Akershus, het det: ”Fylkestinget ber administrasjonen legge fram sak våren 2006 med sikte på å utarbeide en kulturpolitisk plan for Akershus. Hensikten med en slik plan er å klargjøre forholdene for den profesjonelle kunsten i Akershus gjennom kartlegging, lage strategier, utviklingstiltak og handlingsplaner for en stor og raskt økende sektor”(F.T. sak nr. 92/05 Økonomiplan 2006-09). Begrepet ”Kulturpolitisk” er senere erstattet med ”Kunstpolitisk”. Gjennom dette planvedtaket synliggjør fylkestinget i Akershus en ambisjon om å bidra til å forbedre vilkårene for det profesjonelle kunstlivet i fylket.

Kunstpolitisk plan (KPP) for Akershus fylke skal sluttbehandles i fylkestinget desember 2008. En viktig forutsetning er at KPP følges opp med en egen handlingsplan som ferdigstilles i løpet av 2009. Denne handlingsplanen skal synliggjøre prioriteringer Akershus fylkeskommune ønsker å legge til grunn på det kunstpolitiske området i årene fremover.

KPP er delt inn i to deler. Første del beskriver noe av den historiske begrunnelsen for hvordan kunst- og kultur området er organisert i Akershus. Del 1 beskriver også utfordringer og målsetninger for det kunstpolistiske arbeidet i Akershus.

Del 2 er vedlegg som først og fremst presenterer de institusjoner og organisasjoner Akershus Fylkeskommune samarbeider med i realiseringen av vedtatt kulturpolitikk, men også sentrale samarbeidspartnere i det videre arbeidet med å realisere innholdet fra KPP. Her beskrives også planprosessen og aktørene som har dannet grunnlaget for innholdet i denne planen.

1.1 Planens ambisjoner

Kultursektoren totalt vokser med ca. 5 % hvert år. På nasjonalt nivå er kultursektoren like stor som verkstedsindustrien og dobbelt så stor som landbruks- og fiskerinæring til sammen. Kunstområdet utgjør en viktig del av totaliteten og forutsetning for denne utviklingen. Med bakgrunn i disse forhold blir det spesielt viktig for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør å basere sin innsats på en helhetlig plan for kunstlivet i fylket.

Innholdet i KPP vil i stor grad avspeile den kunstpolitiske virkeligheten vi lever i. Hvilke utfordringer står den enkelte kunstner overfor i dag, hvordan er infrastrukturen mellom produksjon og formidling, opplæring og sysselsetting? Hvilke møteplasser finnes for kunstnerisk formidling, type kulturhus, festivaler, gallerier, teatre, konsertsteder? Hvilke muligheter finnes med hensyn til kunstneriske ”crossover”, kulturelt mangfold og tilgjengelighet? Disse spørsmålene vil bli belyst i KPP.

Kunstformidling framstår ofte fragmentert og ustrukturert. Det utvikles mange og nye kulturarenaer. Mange unge mennesker tar opplæring innen kunst- og kulturfag og etterspørselen etter kunstopplevelser er større enn noen gang. Intensjonen er å skape en KPP for en helhetlig politikk i forholdet mellom produksjon, formidling, distribusjon og opplevelser.

I Stortingsmeldingen ”Kulturpolitikk fram mot 2014” heter det at ”Ein hovedbudskap er å halda fram den profesjonelle kunsten og den fagleg forankra kulturinsatsen som eit verde i seg sjølv”. De siste års kulturpolitikk har derfor hatt et fokus på den profesjonelle kunsten og de institusjonene som produserer denne. KPP følger opp og viderefører denne tilnærmingen.

KKP skal først og fremst være et redskap for politikerne i Akershus for utforming av kunstpolitikk i fylket. Det må legges til rette for at KPP blir en del av den regionale planleggingen og at det i denne sammenhengen lages en handlingsplan tilknyttet KPP som beskriver veivalg og prioriteringer i årene som kommer.

1.2 Utfordringer

En av de fremste utfordringene i arbeidet med KPP er å se på kunstnernes rammevilkår. Den nylig framlagte rapporten ”Kunstnernes aktivitets, arbeids- og inntektsforhold”, Telemarksforskning (2008), viser f. eks at en gjennomsnitts billedkunstner i Oslo/Akershus har 5,2 års kunstutdannelse. Vedkommende tjener kr. 200 000,- i året, et annet yrke med samme utdanningslengde, ville gitt en årslønn på kr. 450 000,-. Kvinner er overrepresentert innenfor denne gruppen kunstnere. KPP kan bli et redskap til å forbedre mulighetene for produksjon og formidling av kunst i Akershus.

Dessuten utgjør kunstnere som yrkesgruppe en voksende del av yrkesbefolkningen. De representerer et bredt spekter av høyt spesialiserte profesjoner. De fleste kunstnere har det til felles at de har lange og spesialiserte utdanninger. Det er en stadig pågående debatt om kunsten og kunstnernes rolle i samfunnsutviklingen. Kunst og kulturopplevelser er knyttet til næringsutvikling og økonomisk verdiskaping. KPP må bidra til å bruke å utnytte det kunnskapspotensialet som kunstnere representerer. Akershus fylke ligger strategisk til når det gjelder de nasjonale utdanningsinstitusjonene som stort sett ligger i Oslo.

Kunstnere er produktive på mange arenaer, setter søkelys på forskjellige sider av samfunnet og finner uttrykk for dette. Å gi kunstnere reelle muligheter til å utvikle og produsere kunst er viktig for at et demokrati skal kunne fungere. KPP setter søkelys på kunstnere der forhold omkring mulighet for produksjon og formidling av kunst fokuseres.

Omsetning av og verdiskapningen innenfor kunst- og kulturopplevelser er raskt økende. Likevel tar kunstnere i liten grad del i lønns og levekårsutviklingen. Det er i liten grad tatt hensyn til muligheten og behovet for produksjon og formidling av kunst. Dette må kunstnerne i dag i stor grad selv stå for. Gjennom KPP ønsker Akershus fylkeskommune å bidra til et økt fokus og en positiv utvikling av disse forholdene.

Tradisjonelt skiller vi mellom kunstnere som har fast arbeid og de som arbeider selvstendig. Dette skillet faller ofte sammen med de som er utøvende og de som er skapende kunstnere. Utøvende kunstnere har et arbeids- og inntektsforhold innenfor rammene av en kunstinstitusjon som et teater, et symfoniorkester, et galleri, m. m. Den skapende kunstner er som oftest selvstendig, og har av den grunn tilsvarende usikre inntektsforhold.

Produksjon og formidling av kunst henger nøye sammen. Komponisten er avhengig av musikeren, kunstneren av galleriene, filmskaperne av kinoene, dramatikeren av skuespillerne og teateret og forfatteren av biblioteket og leseren. Produksjon og formidling er to helt nødvendige deler av en helhet.

Akershus utmerker seg positivt med hensyn til arenautvikling for kunst og kultur med alle de nye kulturhusene. Her ligger en hovedutfordring. Det må legges til rette for å skape en bedre relasjon mellom fylkets kunstnere og kulturhuslederne slik at også produksjon av kunst kan skje i kulturhusene, til beste for innbyggerne.

Akershus har høy andel av profesjonelle kunstnere, er tettbefolket og vokser fort, og ligger i nær tilknytning til Oslo. Potensialet for en positiv utvikling innen kunstsektoren er dermed de beste. Utfordringene ovenfor gir grunnlag og behov for gode samarbeidsrelasjoner mellom aktørene innen kunsten, kunstnere, næringslivet og det offentlige.

1.3. Fylkeskommunens rolle

KPP viser muligheter for både produksjon og formidling av kunst. Akershus består av fire regioner, store og små kommuner og mange kulturhus. Ingen har pr. i dag ansvar for å skape effektive samarbeidsrelasjoner mellom de ulike aktørene i kulturlivet. Dette er et sentralt mål for KPP; å legge til rette for et samarbeid med kommunene, kulturhusene, galleriene og lage strategier for utviklingen av det profesjonelle kunstlivet i Akershus?

Akershus fylkeskommune har en sentral rolle i gjennomføring av KPP bl.a. gjennom den regionale planleggingen. Det arbeides med en regional planstrategi, og KPP med sitt kommende handlingsprogram må inngå som en viktig del av det videre arbeidet med regionale plan- og handlingsprogrammer. Også på det kunstpolitiske området bør dette komme til uttrykk gjennom forpliktende samarbeid og avtaler mellom berørte parter om gjennomføring av tiltak.

Akershus fylkeskommune har et godt samarbeid med alle kommunene i fylket og deltar aktivt i de fire delregionale samarbeidsorganene; Follorådet, Øvre Romerike Utvikling, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Vestregionen i tillegg til Samarbeidsalliansen Osloregionen. Det er også utarbeidet samarbeidsavtaler på ulike felter bl.a. med kommuner og statlige instanser. KPP skal bidra til å avklare fylkeskommunens rolle i det kunstpolitiske feltet; på den ene siden i forhold til kommunenes/det lokale nivå og på den andre siden statens/det nasjonale nivå. Dette for å fokusere på Akershus fylkeskommunes muligheter som pådriver i kunstpolitikken.

Akershus er en del av det sentrale Østlandsområdet, og en del av hovedstadsregionen. Akershus fylkeskommune har et godt samarbeid med Oslo kommune på flere områder. Det bør på en slik bakgrunn, på sikt, kunne vurderes å lage en KPP for hele hovedstadsregionen.

Kunsten er internasjonal og folk beveger seg naturlig over landegrenser og mellom verdensdeler. Kunst og kultur er viktige både drivkrefter for og resultater av samfunnsutvikling og verdiskaping. Med moderne teknologi tilknyttet nett- og eterbaserte medier kan vi med enkelhet hente informasjon om kunstneriske hendelser over hele verden. Det bør slik være rom for samarbeid og utvikling av kunstprosjekter med utlandet. Et slikt internasjonalt engasjement bør ligge innenfor områder som er prioritert i KPP og i fylkeskommunens internasjonale strategi. EU-midler og samarbeid med Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet gir muligheter med tanke på å utvikle slike internasjonale samarbeidsprosjekter. Dette kan vurderes nærmere i handlingsplanen som utarbeides i 2009.

1.4. Kretsløp

Dag Solhjells beskriver i sin bok ”Kunst Norge, en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen” (1995) tre kretsløp, med hvert sitt verdisystem. ”Det eksisterer et kommersielt kretsløp, det er unødvendig å gå inn på hva slags verdier aktørene der har”. ”Det eksisterer et inklusivt, inkluderende og demokratisk kretsløp, der aktørene er aktivt engasjert i å utføre kulturpolitisk prioriterte oppgaver, noe de stimuleres til gjennom offentlig støtte”. ”Det eksisterer også et eksklusivt og ekskluderende kretsløp, der det eneste som teller for aktørene er kunstnerisk kvalitet”.

Solhjell hevder at det synes å ha utviklet seg en arbeidsdeling mellom den statlige kunstpolitikken og den fylkeskommunale der staten bidrar til aktører i det eksklusive kretsløpet, mens fylkeskommunene bidrar til aktører i det inklusive.

KPP legger opp til at det gjøres noen strategiske valg. Disse strategiske valgene bør være avgjørende for hvorvidt Akershus fylkeskommune ønsker å prioritere en kulturpolitikk som baserer seg på å løse prioriterte kulturpolitiske oppgaver (det inklusive kretsløp), eller anlegge en politikk der de kunstneriske begrunnelser (det eksklusive kretsløp) står i sentrum. KPP legger opp til at den inklusive modell legges til grunn; dvs. at aktørene stimuleres av offentlig støtte til å delta i kulturpolitisk prioriterte oppgaver.

1.5. Begrepsbruk

Begrepene kunst og kultur brukes ofte om hverandre, og i mange sammenhenger tillegges de den samme betydning. Vi snakker imidlertid ofte om ”kultur” som matkultur, arbeidskultur, kvinnekultur, barnekultur m.m., ikke nødvendigvis som kunst, men som en oppfattelse av innholdet dette beskriver. Matkultur f. eks handler om hvordan vi lager, tilrettelegger og serverer mat.

Enkelte snakker om kunst og kunstner tilknyttet billedkunst. Denne bruken av kunst- og kunstnerbegrepet er for snever. Kunst og kunstnerbegrepet brukes i dag om kunstnere innen alle sjangere som musikk, litteratur, film, scenekunst (inkludert teater og dans) og visuell kunst (inkludert arkitektur, design og kunsthåndverk).

For å tydeliggjøre forskjellen på kunst og kultur, er det nødvendig med en utdyping.

1.5.1. Kunst og kultur

Kunst, slik vi forstår det oppstod med utviklingen av det moderne samfunnet på 1700-tallet - opplysningstiden. Kunsten fikk etter hvert et marked og ble i større grad tilgjengelig for de som var interessert. Gallerier, arrangører, forleggere, kritikere, m.m. oppstår som en konsekvens av dette. Samtidig ble det viktig at kunstnere fikk utdannelse, slik oppstod musikkonservatorier, kunstakademier og skuespillerutdannelser. Med denne utviklingen får disse institusjonene også en rolle der de avgjør hva som blir akseptert som kunst, og definerer hva som er god og dårlig kunst.

Ofte sies det at kunst er det som får oss til å se, lese og lytte på en spesielt oppmerksom måte. Kunsten både engasjerer og provoserer. Dette kan i prinsippet være hvilken som helst handling eller gjenstand fra hverdagslivet, bare situasjonen og sammenhengen er den rette. Grunnholdningen er at om noe skal være kunst, må det være noe ved kunstverket som skiller det fra alt mulig annet som vi omgir oss med. Kunst oppfattes ofte som uttrykk for det nye, det innovative, det overskridende. Kunstens mening er å åpne for nye erkjennelser og å utfordre gamle vaner og som får oss til å se oss selv og verden med nye øyne.

Kultur beskrives ofte som det tradisjonsbærende, kulturarven vår. Kultur er beskrivelsen av felles kulturarv med hensyn til historie, språk, religion – de kjennetegn som forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Kulturbegrepet brukes også om Kulturdepartementet på statlig nivå og kulturavdelinger både på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Disse har det til felles at de har ansvar for institusjoner som skal ivareta vår kulturelle arv og vår kulturelle samtid.

Begrepene kunst og kultur kan oppfattes som motpoler der kunstens oppgave er å utfordre kulturen, de gamle forestillinger og innarbeidede vaner.

I arbeidet med kunst og kultur, er den offentlige sektor opptatt av kultur i sin bredde og sitt mangfold. Den nye kulturloven, som trådte i kraft 01.08.2007, understreker nettopp det offentliges ansvar for og oppretthold bredde, kvalitet og mangfold i kulturtilbudene. Når det lages planer for kulturlivet er det med et slikt utgangspunkt. I arbeidet med KPP for Akershus fylkeskommune står de profesjonelle kunstnere og de profesjonelle kunstmiljøene i fylket i

sentrum.

1.5.2. Kulturelt mangfold

Norge er i dag preget av et kulturelt og kunstnerisk mangfold. KPP forusettes å gjenspeile dette faktum. Offentlig finansierte kulturtilbud må rette seg mot alle. Det er nødvendig å gjøre kunst- og kulturlivet mer demokratisk både for aktører og publikum. 2008 er markeringsår for kulturelt mangfold.

Mangfoldsåret retter seg mot alle som bor i Norge. Ingen skal ekskluderes fra deltakelse i, og ha tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud, på grunn av kjønn, alder, etnisitet, legning, ulike grader av funksjonsdyktighet, religiøs – eller kulturell tilhørighet. Det er viktig at KPP avspeiler dette.

1.5.3. Kultur og næring

De senere årene er begrepene kulturnæringer, kunstnæringer, kulturbaserte næringer blitt mer vanlig i vårt språk. Utgangspunktet for bruken av disse begrepene er forskjellig, og trenger en presisering.

Med mindre en kunstner er ansatt i en institusjon eller jobber med et oppdrag fra en oppdragsgiver, er kunstneren avhengig av å omsette kunsten sin. Dette omsetningsleddet mellom kunstner og kunde relaterer seg til det vi kaller næringsvirksomhet. Men for at dette skal fungere er en avhengig av et sterkt kunstliv som produserer kunstneriske verk, ellers er det ingenting å omsette. Det oppstår derfor ulike begreper i beskrivelsen av denne prosessen:

- Kunstnæringer er produksjon av rene kunstverk. Dette kan være billedkunst, en bok, en film, en CD, altså kunstprodukter som kan omsettes i et marked.

- Kulturnæringene omsetter kunstproduktene gjennom foretninger som er spesielt tilrettelagt for dette, det kan være en bokhandel, en platebutikk, en museumsbutikk m.m.

- I kulturbasert næring er det ikke kunsten som utgjør kjerneproduksjonen. Men kunsten er ofte en referanse som opplevelsesbaserte næringer tilknyttet turisme, museer, matkultur m.m. bruker for å gi opplevelsen et innhold.

Det er laget en egen nasjonal handlingsplan for kultur og næring gjennom et samarbeid mellom 3 departementer, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet der bruken av disse begrepene er nærmere forklart og diskutert.

1.5.4. Kurator og produsent

I spennet mellom kunstnerisk produksjon og formidling finnes det en utvelgende og evaluerende funksjon i forhold til det vi ser og hører enten på utstilling, konsert, teaterforstilling eller film. Denne kan også beskrives som en balansekunstner mellom kunstner og publikum. Balansekunstneren har ulike benevnelser alt etter hvilken kunstnerisk sjanger vi snakker om.

Innenfor det visuelle kunstområdet kalles dette en kurator. Denne har ansvar for å gi utstillinger og andre kunstneriske prosjekter et helhetlig innhold gjennom valg av kunstnere, tema og produksjon av tekstmateriale til kataloger og publikasjoner. I løpet av de siste årene har kuratorrollen blitt mere og mer fokusert og blir slik sett ansett som en viktig funksjon for kvalitetssikring av det som vises i et galleri.

Ved innspilling av musikk kalles denne profesjonen produsent, den som har ansvar for veiledning og trening av artister og som har en svært avgjørende rolle i forhold til det klingende resultatet.

På teateret kalles dette for regissør, på kulturhuset booking, innen film for regissør, konsertarrangering produsent.

I arbeidet med kunstnerisk produksjon og formidling er denne rollen svært viktig. I en tid med utvikling av et stort antall kulturhus, festivaler, utstillinger og ordninger som Dks vil det være avgjørende for kvalitetssikringen av kunstopplevelser at kurator- og produsentrollen fokuseres. I det videre arbeidet med KPPs handlingsplan må disse rollene vektlegges med hensyn til kvalitetssikring av de kunstneriske produkter som formidles..

2. Historikk, fakta og status

Mange hevder at ”Akershus-identitet” er vanskelig å få øye på, og viser til Telemark, Sogn og Fjordane og andre fylker med en sterk regional identitet. Andre vil hevde at identitet ikke er særlig knyttet til stedet der en bor eller har sin opprinnelse, men er knyttet til de som bor der og hvilke kulturelle symboler de omgir seg med. Kunstnere har vært flinke til å utvikle slike symboler, og har gjennom sitt virke bidratt til utvikling av steders identitet. Slik sett har Sigrid Undset hatt betydning for Lillehammer, Edvard Grieg for Bergen, Aasmund Olavsson Vinje for Vest-Telemark og vår egen Arne Ekeland for Eidsvoll. En slik liste kan gjøres lang.

Når en kunstner blir kjent og får et navn stiller en gjerne spørsmål om hvor kunstneren kommer fra. Kunstneren bidrar på denne måten positivt til å gjøre stedet kjent, og å gi det en identitet. Med en aktiv kunstpolitikk vil en kunne bidra til at kommuner og byer i Akershus blir kjent gjennom sine kunstnere.

2.1. Hvem er kunstner?

Ordet kunstner har vært i bruk siden 1700-tallet. Betegnelsen stammer fra tysk og er en beskrivelse av en person som kunne et spesialisert arbeid på en faglig og profesjonell måte. I utgangspunktet ble kunstnere oppfattet som håndverkere. Men fra opplysningstiden og fram til i dag har det vært utviklet ulike teorier om kunstens funksjon og betydning. Ofte knyttes kunsten til det som er fantasifullt og nyskapende, og er et estetisk uttrykk for ytre opplevelser f. eks i form av konsert, forestilling eller utstilling, eller indre opplevelser i form av lesing, lytting og ettertanke.

Kunstens betydning og hensikt har slik variert gjennom tidene. Definisjoner og begreper har vært og er svært omdiskuterte. Det finnes derfor mange og ulike teorier omkring kunstens betydning og funksjon. Hvem som er kunstner og kunstens representanter i Norge i dag, er spørsmål som løpende diskuteres. Dette varierer med hensyn til hvilke kunstneriske uttrykk en ønsker å beskrive. Dag Solhjell (1995) trekker fram to typer kunstnere. Den ene er alle de som er medlemmer av kunstnernes organisasjoner, også de som kunne ha blitt medlemmer om de hadde ønsket det. Denne gruppen kunstnere legitimeres gjennom representanter fra kultursektoren som gjerne viser til medlemslister, statistikker og organisasjoner.

Den andre gruppen er de som produserer kunst og legitimeres av kunstinstitusjonene. Her oppstår gjerne en debatt om hvem som er den virkelige kunstner, den gode kunstner og hvem som har størst rett til å kalle seg kunstner.

Et annet skille blant kunstnere er de som produserer kunst, og de som formidler kunst. I musikkverden skiller en mellom de som komponerer og de som spiller, og de har sine egne organisasjoner for komponister og musikere. Slik er det også for dramaturger og skuespillere, skjønnlitterære og faglitterære forfattere osv. Det interessante er at diskusjonene som føres i disse organisasjonene er ganske like. Hvem kan bli, og hva kreves for å bli medlem? Må en ha formell utdannelse, eller er det nok å vise til kunstnerisk praksis? Hvem er den virkelige kunstner? Hvem er den gode kunstner? Er det slik at gallerier, innkjøpsordninger, utsmykkinger, bestillingsverk og oppdrag m.m. er med på å definere hvem som er kunstnere uavhengig hva kunstnernes egne organisasjoner mener?

En annen distinksjon er forholdet mellom profesjonell og amatør. I rapporten ”Kunstnernes aktivitet, arbeids – og inntektsforhold, 2006” (Telemarksforskning) gis en beskrivelse av dette stridsspørsmålet. Ofte er det slik at kunstnere som har formell utdannelse og er medlem av en kunstnerorganisasjon, ikke lever av kunsten sin til tross for at denne av omverden blir vurdert som fremragende. I mange tilfeller finnes motsatte eksempler, de som lever godt av kunsten sin uten å ha formell utdannelse og ikke er medlemmer av noen organisasjon. Hva er så løsningen på spørsmålet om hvem som er kunstner? Selv om dette er et vanskelig spørsmål, beskriver rapporten tid og inntekt på kunstnerisk arbeid, anerkjennelse fra publikum og andre kunstnere, kvalitet, medlemskap i en kunstnerorganisasjon, utdannelse og egen oppfattelse av å være kunstner som nødvendige kriterier i forhold til det å være profesjonell kunstner.

Kunsten brukes ofte i bestemte type sammenhenger. Den kulturelle skolesekken kan være en slik kontekst, og er den ordningen som sysselsetter flest kunstnere i Akershus. I artikkelen ”Den kulturelle skolesekken – et helhetsperspektiv på dansekunst” (2008) beskriver artikkelforfatter og dansekunstner Anne Ekenes tre sentrale kompetanseområder for å oppnå best mulig kvalitet. ”I arbeid med Dks må kunstnere søke om økonomiske midler, tilpasse kunstnerisk uttrykk til sitt publikum, gjerne drive seminar- og kursvirksomhet samt arbeide med lærere og skoleadministrasjon osv”. Kunstner må inneha kompetanse til kunstnerisk utøvelse, evne til formidling og kunne administrere egne ressurser. I denne sammenhengen vektlegges altså flere kompetanseområder enn bare den kunstneriske for å realisere optimal kunstnerisk kvalitet.

Selv om diskusjonen om hvem som er kunstner både er viktig og interessant, føres den ikke videre i KPP. Fortsettelsen vil KPP ha fokus på mulighetene for kunstnerisk virke i form av produksjon og formidling for kunstnere i ”et inkluderende kretsløp”. (Se 1.4.)

2.2. Profesjonell kunst i Akershus?

Mulighetene for den profesjonelle kunsten i Akershus er under stadig utvikling og forandring. Det finnes ordninger som Den kulturelle skolesekken (Dks), formidlingsordninger i helse og sosialinstitusjoner, seniorkafeer, gallerier og en betydelig utvikling av kulturhus. Til tross for at det bor over en halv million mennesker i Akershus, finnes det i liten grad opplæring for kunstnere i fylket, ingen betydningsfulle festivaler eller institusjoner som påkaller nasjonal eller internasjonal oppmerksomhet. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er et unntak med status som et av de viktigste museumene for moderne kunst i Norge.

Utfra en slik beskrivelse skulle en tro at det nesten ikke fantes kunstnere i Akershus. Likevel bor ca 15 % av landets kunstnere i fylket. Her finnes også mange produsenter, kuratorer og formidlere av kunst. Disse er en betydelig ressurs både for produksjon og formidling av profesjonell kunst. Samtidig er Akershus en del av landets mest folkerike område, noe som gir store muligheter med tanke på publikum og verdiskaping.

Om Akershus utmerker seg positivt på et felt innen kulturlivet, så er det kulturhusutvikling. Noen av kulturhusene drives svært godt og framstår på nasjonalt plan som gode modeller for kulturhusdrift. I løpet av 10 år er det bygget mange kulturhus i Akershus, dette representerer mange kvadratmeter og store investeringer. De uttalte målsetninger med bygging av kulturhus ligger i å være et aktivitetssenter, ta vare på det lokale kulturliv, bidra til sentrumsutvikling og være et sentralt og trivelig møtested for innbyggerne i kommunen eller regionen.

Kulturhusene er altså bare i noen grad tilrettelagt eller bygget for bruk av de profesjonelle kunstnerne. Utfordringen i relasjonen mellom kulturhusene og kunstnere er om det kan skapes nye forutsetninger og muligheter for at kunstnere kan bruke kulturhusene til produksjon, formidling og visning av sin kunst? I KPPs handlingsplan må tiltak mellom kunstnere og kulturhus beskrives.

2.3. Utviklingstrekk i Akershus

Gjennom Kulturmeldingene på 1970-tallet la en grunnlaget for en kunst- og kulturpolitikk slik den fremstår i dag. Stikkord var desentralisering, demokratisering og deltakelse. Til grunn for det nasjonale kulturpolitiske engasjement ligger i idealene om like muligheter og samarbeid der den enkelte kan opptre både som aktør og tilskuer.

1980-årenes fokus på kulturen som sektorovergripende faktor, og 1990-årenes vektlegging av større effektivitet med vekt på målstyring, kvalitet og rapportering, rokker ikke ved disse forutsetningene for det offentliges kunst- og kulturengasjement. I Akershus er de nasjonale føringene for kunst- og kulturpolitikk fulgt opp i et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og organisasjonene i kulturlivet. I Akershus er det likevel noen spesielle utfordringer som har preget kulturområdet.

I Akershus er det et sterkt fokus på regionene. De samarbeidsorganer som er etablert er med på å forsterke regionaliseringen i fylket vårt. Regionrådene representerer en hensiktsmessig måte å utvikle samarbeid på tvers av kommunegrenser, faggrenser og forvaltningsnivåer, men representerer samtidig en utfordring i forhold til å ivareta det fylkesomfattende perspektiv.

I Akershus er det tatt hensyn til samarbeidskonstellasjoner som er etablert med basis i regionene, men også søkt å ivareta de fylkesomfattende hensyn. Det har hele tiden vært viktig at de erfaringer og den kunnskap som høstes gjennom prosjekter og tiltak i en del av fylket, skal komme andre deler av fylket til gode.

Akershus har også en utfordring ved at fylket blir oppfattet som en del av hovedstaden, og at Akershusbefolkningen utgjør en stor del av de Oslobaserte kunstinstitusjoners kundegrunnlag. Oslos kulturliv har vært preget av institusjonskulturen som Nasjonalteateret, Nasjonalmuseet, Konserthuset, Det Norske Teater m.m., Akershus har vært preget av et kulturliv med dominerende innslag der de regionale kulturorganisasjoner som Akershus Musikkråd, Akershus Teaterråd og Akershus Kunstsenter har hatt en fremtredende plass.

Akershus har i dag en relativt ung befolkning med mange barn. Årskullene på videregående skole er i dag på en historisk topp. Den voksne del av befolkningen øker jevnt, om 15 år vil det være 45 000 flere yrkesaktive i fylket. I samme periode vil det være en økning av ”unge eldre” som vil øke med rundt 40 tusen. Økning av eldre over 80 år vil være liten. Samlet sett bidrar dette til et betydelig press på kulturtilbudene ikke minst i forhold til profesjonelle kunstuttrykk.

2.4 Hvor mange kunstnere bor og arbeider i Akershus?

Det finnes ingen statistikk verken fra Statistisk sentralbyrå eller Norsk Kulturråd som viser nøyaktig antall kunstnere i Akershus. De statistikker som finnes er i høyeste grad unøyaktige fordi de inkluderer store deler av det frivillige kulturlivet. En vet også lite om hvorfor kunstnere bor og etablerer seg i Akershus, og om det offentliges rolle i denne forbindelse. I følge Telemarksforsknings undersøkelse av kunstneres innteksts og arbeidsvilkår, bor det ca. 2500 kunstnere i Akershus. Dette utgjør 15 % av det totale antall kunstnere i Norge. Det er ingen statistikker for Akershus som beskriver antall kunstnere innen ulike uttrykk, kjønn, alder, inntektsforhold. Disse er nasjonale.

På Norsk Kulturråd hjemmesider kan en lese at for Akershus sin del er forholdet mellom tildelte midler og søknadssum på 15 %, det er kun Nord Trøndelag som ligger lavere. I forholdet mellom antall søknader og antall innvilgede søknader ligger denne for Akershus sin del på 34 %, og der er det kun Vestfold som ligger lavere. Dette viser at det ikke er på grunn av tildelinger fra Norsk Kulturråd at kunstnere etablerer seg i Akershus.

På bakgrunn av henvendelser til Musikernes Fellesorganisasjon er det 716 musikere (331 kvinner og 385 menn) i Akershus. Norske billedkunstnere (NBK) har 385 medlemmer i Akershus og 900 i Oslo. Vi vet at det også bor mange skuespillere, forfattere, filmarbeidere og komponister i Akershus. I fase to av arbeide med KPP vil dette bli noe nærmere utredet. En slik statistikk vil kunne gi en bedre oversikt og gi mulighet for å spisse tiltakene innen de ulike kunstneriske uttrykk.

2.5. Nye uttrykk – nye arenaer

Tradisjonelt møter vi kunsten gjennom det hvite rom i galleriene, i teatersalongen, i konsertsalen, på kinoen eller i en black box på kulturhuset. Dette er viktige arenaer for formidling og opplevelse av kunst. Samtidig har det i løpet av de siste årene vært en utvikling av nye og andre formidlingsformer. I det videre arbeid med handlingsplanen er det viktig å ta hensyn til dette faktum.

2.5.1 Den digitale hverdagen

Et viktig trekk ved nye medievaner er utviklingen av det vi kan kalle den digitale hverdagen. Nye medievaner gir nye utfordringer. Utvikling av Internett har hatt stor betydning i forhold til å møte disse utfordringene. På Internett kan en velge i programmer, besøke gallerier, laste ned musikk og bilder, besøke hjemmesider m.m. Med websider som ”You tube”, ”Uhørt” o.a. kan en hente informasjon og også selv å publisere bilder, video, fortellinger m.m. Denne og andre websider på Internett kan brukes både som publiseringsverktøy og distributør av kunst som ikke er tilgjengelig i gallerier, forretninger eller gjennom tilsvarende formidlingskanaler. Dette vil ha en avgjørende påvirkning av produksjon og formidling av kunst i framtiden. Videre har de elektroniske spillene tatt over store deler av fiksjonsopplevelser for barn og ungdom. Spillene har ofte en oppbygning og innhold som integrerer design, ”storytelling”, musikk og film.

For de fleste kunstnergrupper er digitaliseringens voldsomme utviklingssprang vår mest uforutsigbare og interessante globale utfordring. Et eksempel er den pågående digitaliseringen av nasjonal så vel som verdens litteratur og musikk. Det er et internasjonalt kappløp som knapt noen nå kan se konsekvensene av.

2.5.2 Bibliotekene

I dagens og morgendagens internasjonale, nasjonale og lokale samfunn har bibliotekene betydelige oppgaver og utfordringer. De er forvaltere og formidlere av papirbasert og digitalisert opplevelse og kunnskap, og de er veiledere, stifinnere og brobyggere i et grenseløst, virtuelt informasjonssamfunn. Dette i en tid da fremmedgjøring, internasjonale konflikter og tilsynelatende uforsonlige motsetninger har inntatt norsk hverdag. Det gjennomføres nå betydelige strukturelle endringer i biblioteksystemet. Det skjer en konsentrasjon av innsatsen til større enheter, nye media og ny teknologi gir nye publikumstjenester og bibliotekenes rolle som møteplass og formidlingsarena for et mangfold av kulturuttrykk, styrkes.

2.5.3 Talentene

Spesielt de unge representerer utfordringer med hensyn til nye kunstneriske uttrykk både på mottakersiden og som produsenter og formidlere. Denne utviklingen preger imidlertid alle kunstneriske uttrykk. Spørsmålet er hvordan møte en slik utvikling for å fange opp hvordan de unge talentene uttrykker seg?

Alle kommunene i Akershus har kulturskoler. Her tilbys undervisning i musikk, scenekunst og visuell kunst. Musikksiden er den som er best utbygd, men ofte er denne undervisningen basert på å øve i ensomhet og lære i tosomhet, der formidling ikke er vektlagt. I Akershus er det fem videregående skoler med musikk, dans, drama linjer (MDD). Det finnes også linjevalg for tegning, form, farge. Disse linjevalgene har stor verdi med tanke på hvilke yrkesvalg unge talenter gjør etter endt skolegang. Musikernes Fellesorganisasjon har statistikk som forteller at 10 % av elevene fra MDD blir musikere.

Utover dette finnes tilbud som Ung film satsingen til Mediefabrikken og Ungdommens kulturmønstring. I Heggedal i Asker finnes kunstfagskolen ”Fabrikken Asker Kunstfagskole” som gir en 2-årig NOKUT-godkjent (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) billedkunstutdannelse. I tilegg kan en peke på etableringen av vestregionens ungdomssymfonikere, et tiltak for unge musikere i alderen 13 til 20 år.

3. Målsettinger

3.1. Målet med KPP?

En sentral rolle for Akershus fylkeskommune er å være regional utviklingsaktør også innenfor kunst og kultur. Målet med KPP i Akershus er gjennom kartlegging av forholdene for de profesjonelle kunstnerne å lage handlingsplaner for en raskt økende sektor. KPP må derfor vise muligheter for både produksjon og formidling av kunst i alle sjangere. En vil på denne måten bidra til å bedre kunstneres rammevilkår både i forhold til inntekt, produksjon og den generelle verdiskapning. Samtidig vil innbyggerne i Akershus få bedre tilgang på kunst av høy kvalitet.

En viktig del av arbeidet med KPP vil være å skaffe bedre statistikk på hvor mange kunstnere som bor i Akershus, de enkelte regionene og kommunene. Deretter finne ut hvordan infrastrukturen er mellom utdannelse, etablering, produksjon og distribusjonen for kunstnere i Akershus. Dette må følges opp gjennom handlingsplanen for KPP.

Synliggjøring av den profesjonelle kunsten vil kunne bidra til at de enkelte kommunene og regionene på en bedre måte kan ivareta sine kunstnere, samt at kunstnere gis mulighet til å ha en betydning der de bor ved at de gis mulighet for både å produsere og formidle kunst i kommunen, regionen eller fylket. Her er det store potensialer i forhold til å utnytte kunstnernes kunnskap om å produsere kunst, men også å formidle og undervise.

Kartlegging og synliggjøringen vil danne grunnlag for strategier med hensyn til utvikling av kunstproduksjon og distribusjon. Disse strategiene må danne grunnlag for den fylkeskommunale politikk på kunst- og kulturområdet. Forhåpentligvis vil dette også være med på å danne grunnlaget for kommunenes kunst- og kulturpolitikk, men også for en styrket relasjon mellom fylkeskommunen og kommunene på det kunstpolitiske området.

For at disse målsetningene skal bli en realitet må det inngås samarbeids- og partnerskapsavtaler mellom aktørene i kunstlivet, kunstnere, kulturhus og gallerier, næringslivet og det offentlige. Her må Akershus fylkeskommune som representant for offentlig sektor ha en naturlig plass.

3.2. Fylkeskommunens rolle som partner

Akershus fylkeskommune vil ha en sentral rolle i henhold til inklusivt kretsløp å skape gode samarbeidsrelasjoner og implementering av ideer og forslag som synliggjøres i KPP. Her kan en tenke seg samarbeids- og partnerskapsavtaler med mange aktører i kunst- og kulturlivet. Først og fremst handler dette om samarbeid med kommunene og i første omgang de kommunale kulturhusene. Her bør fylkeskommunen være pådriver i å etablere nettverk mellom disse husene og kunstnere i Akershus med tanke på å styrke og forbedre muligheten for produksjon og formidling av kunst fra regionen. Hensikten med partnerskapsavtaler er at samarbeidsavtaler mellom de involverte parter gjøres forpliktende med nedfelling av mål for tiltakene, strategier for gjennomføring, forpliktelser for de medvirkende og fremdriftsplaner inkludert økonomi. Partnerskapsavtaler baseres seg også på et prinsipp om å være likeverdige partnere.

Videre må samarbeidet mellom arenaer av betydning i forhold til produksjon og formidling utvides. Her kan nevnes Akershus Kunstsenter, Akershus Teater, Hennie Onstad Kunstsenter, Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket. Intensjonen er å bidra til å styrke muligheten for produksjon og formidling av kunst gjennom konkrete innsatser som ambulerende kunstutstillinger, kortfilm- og dokumentarfilmuker, scenekunstfestival m.m.

Akershus fylkeskommune har tradisjonelt en god relasjon til kulturorganisasjonene i fylket. Det vil være viktig å videreutvikle denne relasjonen med tanke på å definere oppgaver for den frivillige sektor med hensyn til på hvilken måte disse kan tjene de profesjonelle kunstnerne i fylket. Det finnes ordninger som konserter og teater i sosiale institusjoner, kunstvisitten i psykiatriske institusjoner og ”Den kulturelle spaserstokken” med eldre som målgruppe. Det vil være avgjørende for utviklingen av disse ordningene at de preges av profesjonelle kunstnere.

I det videre arbeidet med å utvikle ordninger for det profesjonelle kunstlivet i Akershus, må fylkeskommunen ha fokus på tre viktige forhold.

- Stimuleringsordninger der fylkeskommunen bevilger nye og friske midler til samarbeidstiltak som kommer profesjonelle kunstnere og innbyggerne til gode.

- Kompetanseutvikling. Vi opplever store forandringer på kort tid, fylkeskommunen må ha en rolle i forhold til veiledning, innovasjon og utvikling.

- Fylkeskommunen må være nettverksbygger mellom kunstnerne, den institusjonelle offentlighet og markedet.

4. Satsningsområder

4.1 Innledning

I arbeidet med KPP er det viktig med noen konkrete prosjekter som kan skape resultater på kort sikt. I arbeid med tiltak for KPP har alle referansegruppene vektlagt etablering av kunstfabrikker som et viktig tiltak. (Se vedlegg kap.1) Ut over kunstfabrikker har alle referansegruppene vært opptatt av støtteordninger, festivaler, opplæring og kompetanse, ”artist in residence” og levekår for kunstnere som sentrale utfordringer for de profesjonelle kunstnerne i Akershus. En nærmere beskrivelse av hvordan satsingsområdene skal følges opp, vil bli utdypet i en egen handlingsplan som skal utarbeides 2009. Denne handlingsplanen vil i stor grad bygge på innspill som er kommet fra de ulike kunstnermiljøene i Akershus.

4.1.1. Kunstfabrikker*

Intensjonen er at kunstfabrikker vil øke oppmerksomheten omkring kunst både i forhold til det etablerte, men også i forhold til unge talenter, det uetablerte, utvikling og forsøksordninger. Kunstfabrikker gir mulighet for økt produksjon og økt samarbeid på tvers av de ulike kunstneriske sjangerne. Økt produksjon vil bidra til utvikling av allerede eksisterende ordninger som for eksempel Dks, men også i forhold til Den kulturelle spaserstokken, videregående skoler og, ikke minst, kulturhusene.

Ideen om kunstfabrikker har fått mest oppmerksomhet i referansegruppene. Det er utviklet forventninger blant kunstnerne til realiseringen av kunstfabrikker i arbeidet med KPP.

Bruken av begrepet kunstfabrikk relaterer seg i stor grad til behov og mulighet for produksjon av kunst. Forslag til aktivitet i kunstfabrikkene har uttykt seg på ulike måter i de ulike referansegruppene. Men innenfor film er Mediefabrikken nevnt, innenfor scenekunst er Akershus Teater nevnt og innen visuell kunst er Akershus Kunstsenter (AKS) nevnt som eksempel på hvordan slike institusjoner kan bli kunstfabrikker innenfor hvert sitt område. Her vil utviklingen av Sandvold kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden kunne være et svar på disse utfordringene. (Se 5.1.)

*(I KPP menes bruken av begrepet Kunstfabrikker menes som et produksjonsfelleskap for ulike kunstneriske uttrykk, og baserer seg på den inkluderende og demokratiske kunstpolitikk).

4.1.2. Støtteordninger

Alle referansegruppene har også trukket fram behovet for ulike støtteordninger. Håpet er at disse støtteordningene skal være et tilskudd til kunstnere og kunstlivet i fylket, men at de også skal virke stimulerende for utvikling av et aktivt og allsidig kunstliv i Akershus. I Trondheim har stipend og tilskuddsordninger vært et sentralt element i utvikling av den lokale kunstprofilen. (Handlingsplan for Kunst og Kultur 2005). Det må utredes muligheten av å lage støtteordninger for kunstnere i Akershus.

4.1.3. Festivaler

Grunnen til at det ikke er flere festivaler i Akershus ligger mye i den geografisk nærhet til Oslo. Likevel er festival uttykt som et behov innen flere av kunstområdene og her er det kommet forslag til tiltak fra alle referansegruppene.

Et viktig suksesskriterium for en vellykket festival er engasjement fra noen ildsjeler som brenner for saken. Ildsjelene er gjerne de som stiller opp og jobber frivillig. Uten frivillighet, ingen festival. Uten kompetente frivillige vil utfordringene til offentlig innsats bli for store, både økonomisk, og mht. gjennomføring. Dette er spørsmål som vurderes i forbindelse med det videre arbeidet med KPP.

4.1.4. Opplæring og kompetanse

Det finnes i dag utdanningsprogram for musikk, dans og drama i videregående skoler i Akershus. Det er også et eget utdanningsprogram for formgivingsfag som fører fram til generell studiekompetanse samt et yrkesfaglig utdanningsprogram: Design og håndverk. I tillegg finnes et eget yrkesfaglig utdanningsprogram i Medier og kommunikasjon der elevene kan velge om de vil gå ut i lære eller fortsette frem mot generell studiekompetanse. Det finnes ingen tilbud innen skrivekunst. Referansegruppen litteratur har vært spesielt opptatt av dette.

Referansegruppa arbeider for at det skal opprettes en egen skrivekunstlinje i videregående skole i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet, Norsk Forfattersentrum, Forfatterforeningen, referansegruppen litteratur o.a. (Se 5.3.)

4.1.5. Artist in residence

Artist in residence er ordninger som i dag gjennomføres i tilknytning til festivaler, utdanningsinstitusjoner eller andre institusjonelle uttrykk. Ordningen kjennestegnes ved at en kunstner inviteres til å vise, samarbeide og utvikle ulike sider ved sitt arbeid som kunstner. Dette skjer som oftest i samspill med det stedet/institusjonen kunstneren er invitert av. Dette behovet er spesielt kommentert av referansegruppene innen litteratur og scenekunst.

Eksempler på vellykkede artist in residence-ordninger finner en i byer som Stavanger og

Tromsø.

Det finnes mange eksempler på Artist in recidence programmer. Ofte er det slik at kunstner kan bo i en gjesteleilighet, ta del i et kunstnerfelleskap og gjerne med en visning eller framføring. Artist in recidence er gjerne tilknyttet et stipend som kunstner får i tilegg til oppholdet. Her kan det også være aktuelt å ansette en kunstner i en tidsavgrenset periode som en spesielt invitert ”fylkeskunstner”.

4.1.6. Levekår for kunstnere

Kunnskap om kunstneres levevilkår i Akershus er svært mangelfull. Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange kunstnere som bor i fylket og hvordan de fordeler de seg innen uttrykkene musikk, film, litteratur, visuell kunst og scenekunst eller hvordan kunstnere fordeler seg i forhold til alder og kjønn. Er det en større konsentrasjon av kunstnere i enkelte kommuner enn andre og hvorfor er det eventuelt slik?

Spørsmål som ”bor kunstnere i Akershus på grunn av eller til tross for fylkeskommunens kunstpolitikk” er aldri blitt stilt. Det finnes heller ingen tilfredsstillende oversikt over infrastruktur mellom skole, utdanning og arbeidsmuligheter i kultursektoren.

Mange av disse spørsmålene er kunstnere i Akershus opptatt å få svar på. Rapporten ”Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006” fra Telemarksforskning (2008) bekrefter det vi vet fra tidligere levekårsundersøkelser. I en levekårsundersøkelse som Kulturdepartementet gjennomførte i 93/94 viser at det var store forskjeller i inntekts- og arbeidsforhold blant kunstnere i Norge. Billedkunstnere er den gruppen som kommer absolutt dårligst ut.

Det vil være en utfordring å lage en egen levekårsundersøkelse for kunstnere i Oslo og Akershus regionen.

4.2. Etablere nettverk mellom arena og utøver

Akershus fylkeskommune bør bidra til å etablere nettverk på tvers av arenaene og de ulike kunstneriske uttrykkene. Disse nettverkene skal ha som hovedoppgave å diskutere og formidle innholdsproduksjon i samarbeid mellom de ulike arenaene og kunstnerne. Her er det mange kunstområder som må tas hensyn til, og samtidig ivareta kunstnernes rolle og funksjon.

Akershus fylkeskommune bør ta initiativ til å etablere et nettverk for ambulerende kunstutstillinger. Dette kan være utstillinger produsert av Akershus Kunstnersenter eller Hennie Onstad kunstsenter. Dette ville være populære tiltak bl.a. for kulturhusene og de lokale kunstforeningene. Gjennom slike initiativ vil en kunne både bruke kunsten og ta vare på kunsten. (Se 5.4)

Det kan legges tilrette for grupper innen scenekunst f.eks. dans der dansere, koreografer og komponister jobber fram forestillinger og prosjekter som kan turnere i fylket, men som også kan brukes i undervisningsformål.

Akershus fylkeskommune kan sammen med noen utvalgte kommuner ta initiativ i forhold til å kartlegge ”kunstinfrastrukturen” i disse kommunene. Dette bør skje i et samarbeid med kunstnernes distriktsorganisasjoner og kommunene. Hensikten er å finne ut hvor mange kunstnere som bor i kommunen, på hvilken måte har de mulighet til å produsere kunst der de bor, og på hvilken måte har de mulighet til å formidle kunst der de bor? Videre å finne ut hvordan lokale og regionale myndigheter legger til rette for en mulig kobling av produksjon, formidling og arena.

5. Igangsetting av fire piloter

I beskrivelsen av utfordringene i forholdet mellom rammevilkår, utdanning, produksjon, salg og formidling forelåes det som de første tiltak tilknyttet KPP å sette i gang fire piloter. Pilotene har det til felles at de baserer seg på samarbeid, har et betydelig utviklingspotensial og har samtidig basis i forslag referansegruppene har fremmet. Igangsetting av disse pilotene vil være et viktig for en videre realisering av ideer og forslag som er fremmet i arbeidet med KPP.

Pilotene vil i første omgang være med på å vitalisere kunst og kulturlivet, men også være en viktig inspirasjon for de profesjonelle kunstnere i Akershus. Dette vil være med på å gi mulighet for etablering og sysselsetting samt bedre arbeids- og produksjonsvilkårene for kunstnere i Akershus.

Finansiering av disse 4 pilotene må ses i sammenheng med arbeidet med fylkeskommunens økonomiplan for 2009 – 2012. Det er i Fylkesrådmannens forslag til ØP foreslått bevilget 1. mill. til realisering av:

5.1. Sandvold som kunst- og kulturnæringssenter

I Nesodden kommune er det etablert en interesseforening for et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold. Interesseforeningen har iverksatt et forprosjekt som skal utrede og legge til rette for at et kunst - og kulturnæringssenter på Sandvold kan bli en realitet.

Sandvold er et nedlagt eldresenter som de senere år har blitt brukt som midlertidig flyktningmottak og barnehage. Sandvold ligger idyllisk til midt på Nesodden og har store grøntarealer der det er mulighet for park og skulpturanlegg.

Sandvold består av tre etasjer med ulike rom med ulike størrelser. Disse tre etasjene vil kunne romme produksjonsfasiliteter for 50-60 virksomheter innen kunst- og kulturnæringene. Videre er det planer for å utvikle et kafé-konsept, arealer for utstillinger, et butikk-konsept og en leilighet for ”artist in residence”.

Bygningsmassen på Sandvold er av en slik karakter at det trengs en vesentlig opprusting av stedet. Interesseforeningen har mottatt støtte fra Kulturrådet, Nesodden kommune, Follorådet og Akershus fylkeskommune for å gjennomføre forprosjektet. Norsk Kulturråd har bidratt med 500 000,-, videre har kommunen, Follorådet og fylkeskommunen bidratt med 100 000,- til forprosjektet. Kommunene har vedtatt at bygningsmassen stilles til disposisjon for etablering av et kunst- og kulturnæringssenter. Samtidig har medlemmer av interesseforeningen allerede nedlagt et viktig dugnadsarbeid tilsvarende et par årsverk..

Det interessante med Sandvold er at dette konseptet langt på vei svarer til de utfordringer som er beskrevet i KPP som utvikling av kunstfabrikker. Dette stedet vil være et viktig initiativ med å styrke forholdene først og fremst for profesjonelle kunstnere i Follo-regionen.

På Sandvold vil det være atelierer, studioer, prøvelokaler og felles arealer for produksjon og formidling av kunst. Stedet har allerede trukket til seg mange interesserte kunstnere fra regionen. Til nå er det over 80 kunst- og kulturvirksomheter meldt sin interesse som leietakere til Sandvold. Dette vil ha stor betydning for mange kunstnere med tanke på å styrke kunstnernes arbeidsfelleskap, kompetanse- og kunnskapsutveksling og felles tjenester i forhold til husleie, administrasjon, utslag og galleri/formidling.

Med bakgrunn i de ideer som er utviklet i KPP omkring en kunstfabrikk i Akershus, vil det være interessant for Akershus fylkeskommune å bidra til utvikling og realisering av Sandvold som et kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden.

I KPP er det gitt en beskrivelse av at mange billedkunstnere og kunsthåndverkere ikke kan produsere i kulturhusene i motsetning til musikk og scenekunst, dette fordi kulturhusene ikke er tilrettelagt for det. Sandvold vil være et svar på dette ved at her kan mange kunstnere som jobber med visuelle uttykk finne sin plass.

Akershus Fylkeskommune vil stille krav til hvordan Sandvold utvikles og organiseres for i størst mulig grad å ta hensyn til de kunstnerne som etablerer seg der, og utvikling av senteret. Det anbefales at interesseforeningen f. eks tar kontakt med BOA og NKSO for å best mulig grad å ivareta kunstneres interesser.

5.2. Ultimafestivalen

Ultimafestivalen har status som knutepunktsfestival for samtidsmusikk og er den største samtidsmusikkfestivalen i Nord-Europa. Festivalen har et nært samarbeid med institusjoner som Den Norske Opera, Oslo Filharmonien, Norges Musikkhøgskole, Kringkastingsorkesteret, Henie Onstad kunstsenter mfl. Gjennom flere år har det vært arrangert ulike type konserter på Henie Onstad kunstsenter i regi av Ultimafestivalen.

Ultimafestivalen ønsker nå å utvide sitt samarbeid med institusjoner i Akershus. Årsaken til dette er at over halvparten av musikerne som opptrer på festivalen bor i Akershus. Men også fordi at det i løpet av de siste årene er utviklet mange arenaer i fylket som egner seg godt til formidling av samtidsmusikk. I første omgang dreier dette seg om konsertarrangering i kulturhus og eventuelt andre egnede lokaler.

Et annet samarbeid med Ultimafestivalen kan være satsninger som Ultima Ung. Ultima Ung jobber med å synliggjøre unge uetablerte komponister og musikere innenfor samtidsmusikk. Vi vet at det bor mange samtidsmusikere og komponister i Akershus. Dette kan videre gi grunnlag for produksjon av skolekonserter, ulike prosjekter og pedagogiske tiltak. Ultimafestivalen er ved å ansette en egen produsent nettopp til dette formålet. Denne produsenten kan samarbeide med kultur.akershus` produsentmiljø om utvikling av konserter og andre musikkprosjekter.

En viktig forutsetning for dette samarbeidet er velvillighet fra kommuner og kulturhus. Det er allerede utredet mulighet for å få til et samarbeid mellom Henie Onstad kunstsenter og Bærum Kulturhus. Henie Onstad har lang erfaring med slike prosjekter, Bærum Kulturhus er spesielt bygd og tilrettelagt for muligheten for denne type konserter og prosjekter. Det har allerede vært gjennomført noen tiltak av denne typen mellom nevnte institusjoner.

5.3. Skrivekunstlinje på en videregående skole

Referansegruppen for litteratur har vært spesielt opptatt av å få opprettet et eget skrivekunsttilbud i videregående skole. Begrunnelsen for dette ligger i at skrivekunst ikke tilbys som egen kunstretning i videregående skoler i dag. Skrivekunst som eget opplæringstilbud bør opprettes både for å gi faget oppmerksomhet, men også for å gi elever mulighet til å velge skrivekunst på linje med andre kunstneriske fag i videregående skoler.

Et opplæringstilbud med skrivekunst skal gi generell studiekompetanse og bør i all hovedsak følge samme organisering og studiestruktur som tilsvarende estetiske linjer har, dog med de tilpasninger som faglig særpreg krever. Innholdsmessig bør opplæringstilbudet favne vidt, med vekt på norsk samtidslitteratur, men samtidig med oppmerksomhet rettet mot nyere litteratur i Norden og verden. Det er viktig at programområdet har som grunnholdning at lesing og skriving er to sider av samme sak, og å vektlegge bruk av forfattere som gjestelærere. Utdanningen må forholde seg åpent til det språklige og litterære mangfold det norske samfunnet er preget av.

Det er utfordringer tilknyttet det å få etablert en egen skrivekunstlinje i videregående skole. Kunnskapsløftet (LK06) ble innført i videregående opplæring Vg1 høsten 2006. Fra myndighetenes side ble reformen utviklet som et svar på de mange evalueringene knyttet til skoleresultater i Europa der konklusjonene var at Norge kom dårlig ut på en del sentrale kunnskapsområder. Målet med reformen var derfor blant annet å skjerpe kravene til kunnskap generelt og realfag spesielt. Innenfor området for de studieforberedende utdanningsprogrammene, innebar endringene blant annet for utdanningsprogrammet for studiespesialisering at kravene til studiekompetanse ble knyttet til to programfag over to år med minimum 10 uketimer i hvert programfag og at disse skulle hentes fra samme programområde. Elevene kan imidlertid velge innenfor en ramme på et gitt antall fag relatert til det programområde de har valgt, eksempelvis musikk, dans, drama.

Utdanningsdirektoratet har signalisert forbehold i forhold til dispensasjoner eller endringer i opplæringens innhold i en oppstartfase av kunnskapsløftet, slik at realisering av dette prosjektet vil kunne ta noe tid.

5.4. Kunstformidling

Kunstformidling i Akershus skjer stort sett innenfor galleriene i fylket eller rom som er spesielt tilrettelagt for dette i kulturhusene. Formildingen skjer stort sett innenfor rammene av det som kalles ”White cube” slik at formidlingsstedet kan fremheve billedkunsten på en best mulig måte.

I mange kulturhus presenteres lokale kunstnere. Dette er ofte kunstnere som har en tilknytning til den lokale malerklubben eller kunstforening, og har egentlig ikke status som profesjonell kunstner. Mange kulturhus ser en stor verdi av slik formidling fordi det fremmer aktivitet og lokal forankring.

Samtidig er det også et savn at det lages for få gode profesjonelle utstillinger. Det finnes både gallerier og organisasjoner i Akershus som er i stand til det. Dette vil kunne gi Akershus Kunstsenter noen spennende utfordringer. Pilotgalleriet produserer utstillinger for Dks, Kunstsenteret kan også produsere ambulerende kunstutstillinger for kulturhusene i Akershus? Det krever at kulturhusene er villige til å gjøre investeringer for å skape tilfredsstillende utstillingsrammer. Lokalene som tilbys til utstillinger i dag er ikke tilfredsstillende.

Referansegruppen arena har vært opptatt av denne dimensjonen. Akershus fylkeskommune forutsettes å legge til rette for at det produseres ambulerende kunstutstillinger som kan tilbys kulturhusene og bibliotekene i Akershus. Dette kan skje som et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter, Akershus Kunstsenter og Akershus Kunstforenings Fylkesorganisasjon. En viktig utfordring vil være å skaffe fram faglig kunnskap, kuratorer som kan produsere slike utstillinger. En forutsetning er at formidler ivaretar kunstverket med tanke hvor og på hvilken måte det presenteres. Akershus fylkeskommune anbefaler at Akershus Kunstsenter utvikler og produserer profesjonelle ambulerende kunstutstillinger i hovedstadsregionen. Det må lages egne samarbeidsavtaler mellom Akershus Kunstsenter og kulturhusene i Akershus.

6. Videre arbeide med KPP

I KPP har følgende nye forslag fått plass. Kunstfabrikker for produksjon av kunst, støtteordninger for kunstnere, utvikling av festivaler i Akershus, kompetanseutvikling, ”Artist in recidence” programmer og fokus på levevilkår for kunstnere. Disse forslagene vil bli fulgt opp i handlingsplanen våren 2009. Som et første svar på de utfordringene KPP skisserer forutsettes fylkeskommunen å igangsette de foreslåtte pilotprosjektene.

6.1. KPP strategi og oppfølging

KPP er lagt fram for hovedutvalget for kultur, folkehelse og næring som orienteringssak i oktober. Planen ferdigstilles i løpet av oktober, og legges fram som sak for hovedutvalget i november. Intensjonen er at KPP får sitt endelige vedtak i fylkestinget desember 2008.

Intensjonen er også at KPP blir en del av den regionale planleggingen. Planen bør være politikernes redskap i politiske spørsmål vedrørende kunstpolitikk. Det skal videre utarbeides en handlingsplan for hele det regionale kunstområdet i Akershus. Denne handlingsplanen vil gi forslag til tiltak på områder der det er viktig at fylkeskommunen gjør en innsats innenfor områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur og film. Denne delen vil også innholde forslag til finansieringsplan for de enkelte tiltakene. Tanken er at disse på sikt innarbeides i fylkeskommunenes fremtidige økonomiplaner.

Handlingsplanen ferdigstilles og legges fram til politisk behandling i løpet av 2009.

Del 2

Vedlegg:

Vedleggene beskriver for det første hvem som har deltatt i arbeidsgruppen og hvordan referansegruppene har jobbet. Videre gis en presentasjon av institusjoner som arbeider med profesjonell kunst. Her gis en presentasjon av de fylkeskommunale institusjonene og de institusjonene fylkeskommunen samarbeider med. Her gis også en kort presentasjon av en ide som kan profilere noe som kan vise Akershus egenart på kunstområdet.

1. Planprosess, deltakelse og medvirkning

Oppstart av KPP ble vedtatt i Fylkestinget desember 2005. Til å lede arbeidet og svare på noen av de kunstpolitiske utfordringene, nedsatte fylkesutvalget i Akershus i møte 08.06.06. en arbeidsgruppe bestående av fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (Ap) leder, Hanne Mæland (H), Else Marie Stuenæs (Sp), Arild Eriksen (erstattet av Tonje Gjevjon april 2007) Akershus Kunstnersenter, Ingrid Brattset Follorådet, Inge Hasselberg (fylkesadm.) og med Øivind Nordal, kultur.akershus som sekretær og utreder.

Med bakgrunn i den endrede politiske situasjonen i fylkeskommunen etter valget høsten 2007 har fylkesutvalget i møte 20.12.2007 oppnevnt leder i utvalg for kultur, folkehelse og næring, Vibeke Lime (Frp) som nytt medlem i arbeidsgruppen. Hanne Mæland (H) overtar som leder av gruppen.

For å få kvalifiserte innspill til KPP, ble det opprettet referansegrupper bestående av profesjonelle kunstnere innen film, litteratur, visuell kunst, scenekunst og musikk. Hver referansegruppe bestod av fem medlemmer. Til sammensetning av referansegrupper ble det tatt hensyn til kjønn, alder og etnisitet, samt engasjement og vilje til å være med i dette arbeidet. Forutsetningen for å delta i referansegruppene var at vedkommende bor eller har et kunstnerisk virke i Akershus.

Referansegruppen film har vært ledet av filmfotograf Roger Haugen, litteratur forfatter Mette Newth, visuell kunst billedkunstner Tiril Schrøder, scenekunst skuespiller og leder av Norsk Scenekunstbruk Ådne Sekkelsten og musikk komponist Bjarne Kvinnsland.

Det ble holdt et oppstartseminar i forhold til dialogen med eksterne samarbeidspartnere i fylkestingsalen 11. april 2007. Alle referansegruppene var invitert i tillegg til arbeidsgruppen. Hensikten med seminaret var at de deltagende kunstnere skulle ha mulighet til å komme med innspill og forslag som skulle prege det videre arbeid med KPP.

Metoden som ble brukt la vekt på en:

- idémyldringsfase der alle ideer og forslag skulle komme fram

- idéutviklingsfase der alle ideene skulle konkretiseres

- prioriteringsfase å prioritere blant de framkommene ideer

- nytteverdi og gjennomførbarhet i forhold til de enkelt forslag

Referansegruppenes innspill har hatt fokus på temaer som ble tydeliggjort på dialogkonferansen. Disse teamene har dreid seg om utvikling av:

- Kunstfabrikker og kompetansesentra

- Støtteordninger

- Festivaler

- Utdanning og kompetanse

- Artist in residence

- Levevilkår for kunstnere

Arbeid med KPP hadde våren 2007 mye fokus på arenautvikling i forhold til produksjon og formidling av kunst. Det ble derfor opprettet en egen referansegruppe med representanter for arenaene. Denne bestod av representanter fra kulturhusene, Hennie Onstad Kunstsenter, Akershus Teater og bibliotekene. Kulturhusleder Nils Gunnerud ledet denne gruppen. Intensjonen med å opprette referansegruppen arena, var å vurdere forholdet mellom de forventinger skapende kunstnere har til produksjons- og formidlingslokaler og de lokaler kulturhusene, galleriene, bibliotekene og andre kulturformidlere rår over. Denne gruppen ble nedsatt i begynnelsen av juni 2007 og har levert viktig kunnskap og innsikt om arenasituasjonen i Akershus.

Endelig disposisjon for KPP for Akershus Fylke ble lagt fram på møtet i styringsgruppen 20.06.07. En foreløpig versjon ble lagt fram på et eget informasjonsmøte 30. november 2007. Her var kommuner, organisasjoner, enkeltkunstnere og referansegruppene invitert til å komme med innspill, kommentarer og endringer.

Planen ble ferdigstilt ved årsskiftet 07/08. Hovedutvalget for kultur, næring og folkehelse vedtok i sitt møte i begynnelsen av februar 2008 å sende planen ut på høring, med frist til 15. mai. Ved denne datoen var det kommet inn relativt få høringssvar, derfor ble datoen endret til 15. august. Ved frist var det kommet 16 høringssvar.

28. august 2008 ble det arrangert en ny dialogkonferanse. Her var det en god representasjon av kommuner, organisasjoner og enkeltkunstnere. Til denne konferansen var kunstsosiolog Dag Solhjell og tidligere fylkeskultursjef i Oppland Frode Sannum invitert for å vurdere KPP med et kritisk blikk. Denne konferansen var svært nyttig med hensyn til innspill og korrigeringer av innhold i planen. Planen slik den nå framstår, er revidert på bakgrunn av innspill og forslag fra dialogkonferansen fra 28. august og alle høringsvarene som kom innen 15. august.

KPP for Akershus Fylke skal sluttbehandles i Hovedutvalget for kultur, næring og folkehelse 18. november og Fylkestinget 11. desember 2008.

2. Universell utforming og integrering.

Det har etter hvert blitt økt fokus på utfordringer knyttet til universell utforming i alle deler av samfunnslivet. NOU 2005:8 ”Likeverd og tilgjengelighet” har bidratt til at det er vedtatt en ny ikke-diskrimineringslov som trer i kraft 1.1.2009. Loven setter krav om aktiv tilrettelegging i forhold til funksjonshemming, alder og etnisitet i alle virksomheter.

I forhold til Akershus fylkeskommunes interne arbeid med universell utforming forventes at alle virksomheter setter krav om dette. For kultur gjelder følgende:

- Krav om tilgjengelighet i lokaler for visning og formidling

- Krav om universell utforming ved tilskudd der dette er aktuelt

- Krav om at universell utforming implementeres som en gjennomgående strategier i fylkeskommunens planarbeid, f eks kunstpolitisk plan og planer om visningssteder mv

3. Fylkeskommunale institusjoner

3.1 kultur.akershus

Ved etableringen av kultur.akershus i 2002 som en fylkeskommunal virksomhet for produksjon og formidling omfattende Dks, Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket, ble fokus snudd fra forvaltning til en satsing på å ivareta formidlingsmessige og produksjonsrettede kulturaktiviteter i fylkeskommunen. Dette skjedde samtidig med etableringen av Den kulturelle skolesekken (Dks) som en nasjonal ordning, og ble derfor samtidig et svar på de utfordringer denne store statlige satsingen skulle ivareta. Slik kultur.akershus ble organisert sikret en både mangfoldet og kvaliteten på de tjenester som skulle leveres, enten i Dks eller som tilbud til fritidsmarkedet. Samtidig har kultur.akershus initiert mange utviklingstiltak på flere områder, basert på ulik type kompetanse.

kultur.akershus framstår i dag som et regionalt ressurssenter for produksjon og formidling av kunst i Akershus. kultur.akershus er en samlende instans for hele kunstfeltet i fylket og skal ha en viktig rolle i det videre utviklingsarbeidet på kunstfeltet. kultur.akershus hovedaktiviteter skjer i tilknytning til Dks, Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket. Likevel er det slik at det ikke er nok kapasitet og kompetanse i kultur.akershus til å virke som et regionalt ressurssenter alene. Det blir derfor viktig å legge til rette for samarbeid mellom Akershus Teater, Akershus Kunstsenter og kultur.akershus, for å møte felles utfordringer på regionnivå.

- Akershus er det fylket i landet som har flest elever i grunnskolen. Gjennom Dks skal 72.000 elever skal ha et kunst- og kulturtilbud som er profesjonelt, allsidig og samtidig holde høy kvalitet. Fra 2009 skal ordningen også omfatte videregående skoler. kultur.akershus er, som fylkeskommunens virksomhet innenfor kulturformidling og kulturproduksjon, en viktig aktør og gjennomføringsansvarlig for den regionale delen av denne store satsingen.

- Den kulturelle skolesekken (Dks) i Akershus skal medvirke til at alle elever i grunnskolen får et profesjonelt kunsttilbud, at de får tilgang til og kan gjøre seg kjent med kunst- og kulturuttrykk av alle slag, samt å medvirke til å innlemme kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.

- Dks i Akershus er tuftet på et tett og nært samarbeid med alle kommunene i fylket. Kommunene i Akershus har et selvstendig ansvar for å fylle sine lokale skolesekker. På bakgrunn av dette samarbeidet har kultur.akershus utviklet en egen abonnementsordning for Dks der alle kommunene deltar. Det er opprettet flere møtesteder for erfaringsutveksling, informasjon og kompetanseutvikling.

3.2 Mediefabrikken i Akershus

Mediefabrikken i Akershus er en del av kultur.akershus som i dag fremstår med 3 satsingsområder i sin fremtidige strategi; film i Dks, rådgiving og kompetansedeling for videregående skoler og utvikling og rådgiving til unge filmtalenter fra regionen. Den jobben Mediefabrikken gjør danner grunnlag for et filmmiljø utenfor de tradisjonelle skoler og profesjonelle produksjonsmiljøer hvor det er mulig å utvikle talenter på andre premisser enn de tradisjonelle.

- Mediefabrikken i Akershus (MiA) er et ressurssenter for filmfolk i østlandsregionen. Har du en historie du vil fortelle, en ide til en film, kan Mediefabrikken være med å realisere ideene dine.

- MiA har i løpet av 20 år produsert profesjonell oppdragsfilm, samt kort- og dokumentarfilm, og satser nå på filmer med regionalt tilsnitt. Flere produksjoner er solgt til TV og er vist på festivaler i Norge og utlandet. Kortfilmer produsert av MiA har fått stor oppmerksomhet på festivaler i inn og utland og har vunnet flere priser.

- MiAs satsningsområder er, manuskurs og manusutvikling i samarbeid med den profesjonelle bransjen, utvikling av kort- og dokumentarfilmprosjekter med tilknytning til østlandsområdet, tilby profesjonelle fagkurs, fungere som produsent for unge filmskapere i regionen og drive med markedsføring av ung film på filmfestivaler og via TV stasjoner.

- MiA driver teknikkstøtte, mentorvirksomhet for unge filmskapere og utvikler tilbudet om film i Den kulturelle skolesekken og fungerer som ressurssenter for de videregående skolenes medielinjer i Akershus.

3.3 Fylkesbiblioteket i Akershus

Fylkesbiblioteket er en sentral aktør i formidling av media til Akershus` befolkning. Bibliotekene viser fram og låner ut bøker. Biblioteket kan også være en egnet arena for synliggjøring og formidling av andre kunstneriske utrykk. Eventyrstund og fortellerteater, intimkonserter og å vise kunstnere i arbeid f. eks hvordan en kunstner maler et bilde.

Problemet er at infrastrukturen i bibliotekene ofte ikke er spesielt tilrettelagt for denne type formidling og en del biblioteker har for knappe ressurser til å påta seg oppgaver ut over funksjoner knyttet til utlån av medier. Mange biblioteker arrangerer likevel møter med kunstnere, skriveverksteder, utstillinger m.m. og bidrar således aktivt til å styrke kunstformidlingen i fylket.

- Formidlingen skjer direkte gjennom bokbussene og i et nettverkssamarbeid med bibliotekene på nasjonalt og lokalt nivå og produksjon av litteratur i Dks.

- Fylkesbiblioteket drifter, og har bidratt vesentlig til utviklingen av internettportalen kulturnett akershus. Dette er en portal som gir oversikt over tilbud og aktiviteter i fylkets kulturliv.

- Fylkesbiblioteket har i samarbeid med Akershus Musikkråd ansvar for oppbygging og utvikling av dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus. Her er det en rikholdig samling av noter, CD plater og DVD`er.

4. Samarbeidspartnere

4.1 Akershus Teater

Teaterarbeidet i Akershus har fra 1980-tallet vært basert på å utvikle og legge til rette for amatørteaterarbeid i fylket, mens det profesjonelle skulle dekkes av teatrene i Oslo. Likevel ble det, og etter særlig initiativ fra Akershus Teaterverksted arbeidet for at det skulle etableres et profesjonelt teatermiljø i Akershus.

I 2001 ble det tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av profesjonelt teater i Akershus. Akershus Teater (AT) ble utviklet etter en modell uten fast scene og uten fast ensemble. Det skulle produsere og formidle forestillinger som skulle turnere i kulturhusene og andre egnete kulturarenaer. Oppstarten av dette arbeidet kom parallelt med Dks, og AT fikk et sterkt fokus på scenekunst for barn og unge.

- Akershus Teater (AT) ble etablert som en ideell stiftelse 20. desember 2004. Teatrets stiftere var Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Lillestrøm kulturforum og Akershus Teaterverksted.

- AT er et turnerende teater for hele fylket uten fast ensemble. Teatret holder til i Lillestrøm kultursenter og har moderne og velegnete lokaler for både administrasjon og produksjon.

- AT er hovedleverandør av scenekunst til Den kulturelle skolesekken. I teatrets repertoar inngår også gjestespill fra andre produsenter i det frie sceniske markedet.

- AT har som ambisjon å være en døråpner og videreformidler av egenproduksjoner og gjestespill til hele fylket via de mange velfungerende kulturhusene i Akershus.

- AT støttes av Staten, Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune.

- AT har som ambisjon å formidle egenproduksjon og gjestespill til kulturhusene i Akershus. Dette skal gjøres gjennom en abonnementsordning.

- AT har også som ambisjon om å bli et produksjonssted for frie sceneiske grupper. Det må fokuseres på ny dramatikk, dans, nyskapende scenekunstformer, samtidig et bredt scenisk uttrykk. AT har ambisjon om å bli et teater med regional status. Det jobbes aktivt ovenfor kultur. dept for å få dette til.

4.2 Akershus Kunstsenter

Akershus Kunstsenter er et kunstsenter med beliggenhet sentralt i Lillestrøm. Kunstsenteret er en del av et landsomfattende formidlingsnettverk, som omfatter totalt 15 kunstnerdrevede visningssteder i Norge. Akershus Kunstsenter eies av organisasjonen BOA (Billedkunstnerne i Oslo og Akershus) og NKSO (Norske kunsthåndverkere Stor-Oslo), og finansieres primært med fylkeskommunale midler (Akershus Fylkeskommune).

Kunstsenteret viser billedkunst og kunsthåndverk av profesjonelle kunstnere, med vekt på kvalitet, aktualitet og profesjonalitet.

I tillegg til kunstutstillinger i eget hus drifter Akershus Kunstsenter både Pilotgalleriet, Kunstvisitten samt en butikk med kunsthåndverk og grafikk.

- Pilotgalleriet har som oppdrag å være produsent for visuell kunst (billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur) til Den kulturelle skolesekken i Akershus. Gjennom utstillinger, kunstnermøter og verksteder formidles visuell kunst til ca. 50 000 elever i grunnskole og videregående skole hvert år.

- Kunstvisitten produserer og formidler utstillinger som vises i ulike helse – og sosialinstitusjoner i Akershus. I tillegg holdes det kunstformidlinger og verksteder i institusjonene. Kunstvisitten produserer også utstillinger for både Akershus Fylkeskantine og montrene tilknyttet Oslo bussterminal.

Akershus Kunstsenter vektlegger formidling og er en møteplass for folk fra alle lag og i alle aldre. Å skape gode kunstopplevelser står sentralt, det være seg opplevelser i skolen, i institusjonen, i visningsgalleriet eller i det offentlige rom.

4.3 Henie Onstad Kunstsenter

Henie Onstad (HO) Kunstsenter har vært en tverrkunstnerisk arena i 40 år, ambisjonen er nå å gripe tilbake til fortiden for å utvikle noe for framtiden. HO vil være et sted for unge kunstnere, ikke bare billedkunst, men også musikk og scenekunst av ulik slag. På HO finnes det fasiliteter gjennom studio, amfiscene ute og en egen leilighet for “Artist in residence”.

- Henie Onstad Kunstsenters visjon er med røtter i egen samling å være en av Norges ledende arenaer for nasjonal- og internasjonal modernisme og samtidskunst og skape engasjerende møter med morgendagens kunst i dag.

- Henie Onstad kunstsenters virksomhetside konsentrer seg om utstillinger med norsk og internasjonal samtidskunst. Men også tverrkunstneriske aktiviteter som musikk, dans og performance. Formidling for å stimulere opplevelsen av, interessen for og kunnskapen om kunst hos barn, unge og voksne, er viktig.

- Henie Onstad kunstsenter skal tilby publikum et variert, utfordrende og helhetlig utstillings- og arrangementsprogram og etablere og trekke på et kunstfaglig nettverk av institusjoner og enkeltpersoner nasjonalt og internasjonalt.

- Henie Onstad kunstsenters overordnede mål er å være en sentral nasjonal arena for modernismen og samtidskunsten. Men også å reetableres som arena for tverrkunstneriske opplevelser og diskusjon med internasjonal orientering, forvalte og utvikle sine samlinger på et høyt faglig nivå.

4.4 Kulturhus i Akershus

Kulturhusutviklingen ga et behov for å sette fokus på innhold og ikke minst på kvalitet i det tilbudet som skulle komme akershusbefolkningen til del. De siste 20 årene er det utviklet mange arenaer for visning av ulike kulturuttrykk. Det er bygget flere kulturhus i Akershus med svært høy standard.

Kulturhus er i utgangspunktet bygd som formidlingsarenaer og ikke for produksjon av kunst.

For kulturhusene er formidling til publikum viktigst. Hovedoppgaven er å skape gode møtesteder i kontakt med publikum. Slik sett har kulturhusene et fortrinn ved å kunne by kunstnerne et publikum. Kulturhusene har ikke bare lokaler og publikum, men også kompetanse på utstyr og bruk av moderne teknikk.

Det er viktig å bygge på de investeringer som allerede er gjort med hensyn til bruk og leie av kulturhus. Men kulturhusene må også i større grad legge til rette for produksjon av kunst. Det bør legges til rette for at kunstnere kan levere kvalitetsproduksjoner/konserter/opplevelser til kulturhusene. Det er mange profesjonelle kunstnere som kan utvikle egne samarbeidsavtaler med kulturhusene i Akershus.

Referansegruppen arena har vært opptatt av å få fram noen gode eksempler. På denne måten vil de andre følger etter og bli inspirerte. Dette kan være lokale miljøer som får en ekstra stimulering og kan være til inspirasjon og forbilde for andre. Det bør utredes om kulturhusene skal være en samarbeidspartner for kunstnere i Akershus.

For å kunne komme på offensiven i forhold til de kunstneriske miljøene må kulturhusene tilby sine tjenester til en pris som gjør at kunstnere faktisk kan arbeide med produksjon ved et kulturhus. En må derfor operere med utleiepriser på et helt annet nivå i forhold til kunstnerisk produksjon enn i forhold til andre og eventuelt kommersielle leietakere.

- Asker kulturhus sto ferdig oktober 2004. Kulturhuset ligger sentralt plassert midt i Asker sentrum. Asker kulturhus består av 25 000 kvadratmeter over 6 etasjer og rommer en stor teater/konsertsal, to black box-saler, møterom, festsal, prøvesal, kino, bibliotek, galleri, ungdomsklubb med rusfri kafé, seniorsenter og flere spisesteder. Publikumskapasitet: ca. 500.

- Bærum Kulturhus sto ferdig i 2003 og ligger i Sandvika og er spesielt tilrettelagt for dans og akustisk musikk. Det er en scene for både lokale, nasjonale og internasjonale artister. Publikumskapasitet: 502 Bærum Kulturhus er en av fire scener i Kulturarena Bærum. Her presenteres et bredt spekter av kulturaktiviteter innen dans, teater, litteratur, billedkunst og musikk. Kulturarena Bærum er drevet av Bærum kommune.

- Ullensaker kulturhus ble åpnet i 1999 og ligger på Jessheim. Kulturhuset er bygd som et moderne flerbrukshus, med status som regionalt kulturhus og har betydning for hele øvre Romerike. Kulturhuset holder en teknisk god standard og kan tilby gode fasiliteter for publikum og artister. Kulturhuset er ca 3200 kvadratmeter med en publikumskapasitet på 370 i storsal.

- Lillestrøm Kultursenter stod ferdig våren 2007 med til sammen 7000 kvadratmeter. Lillestrøm Kultursenter er nå Romerikes største konsert og kulturhus. Senteret inneholder fem saler i varierende størrelse, samt verksteder, garderober, ballettsaler og bakscenefunksjoner. Den gamle kinosalen er bevart slik den så ut på 20-tallet, og har nå fått navnet Teatersalen. I de øvrige salene kan scene og amfi rigges etter behov. I tillegg til salene finnes også restaurant, pub og utstillingslokaler. Kultursenteret er vert for Akershus Teater

- Kolben er regionalt kulturhus for Follo, beliggende i Kolbotn, Oppegård kommune, og ble åpnet i 2006.. Bygget har et bruttoareal på ca. 11 300 m². Grunnflaten er ca. 3 150 m². Kolben er en møteplass som integrerer ulike grupper og aktiviteter. Her er det tilbud til lag og foreninger, barn, unge og eldre, til de som vil være aktive og de som vil være publikum. Her tilbys mulighet for øving, forestillinger, arrangementer, kinosal, foajé, verksteder og lydstudio.

- Rådhusteateret i Ski ligger i forbindelse med Ski rådhus og ble i sin nåværende form åpnet i 2003. Hovedsalen har 365 plasser, foajeen har plass til 100 besøkende. Begge saler har lyd- og lysanlegg. Rådhusteatret ønsker å presentere profesjonelle utøvere og har som mål å yte høy service mot brukerne. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre tilbudet bedre, både for leietagere og gjester.

- Nes kulturhus ble åpnet høsten 2001 og har egen kino, galleri og storsal. Kinosalen har 137 sitteplasser i ett fast amfi og er THX-godkjent. Det vil si at bildet, lyden og komforten i salen tilfredsstiller de aller høyeste krav. Galleriet er det eneste spesialbygde galleri i Akershus utenom Høvikodden. Storsalen har totalt 397 seter, og salen egner seg til alle typer konserter, teater, dans og kino.

4.5 Akershus Musikkråd

Akershus Musikkråd (AMR) formidler voksenopplæringstilskudd til musikktiltak gjennom Musikkens studieforbund og består av 10 fylkes-medlemsorganisasjoner og 12 lokale musikkråd, og representerer i alt 33 landsomfattende musikkorganisasjoner. Organiserer over 25000 aktive musikkutøvere i mer enn 600 lag innen kor, korps, orkester, folkemusikklag, trekkspillklubber, storband, rockegrupper med mer.

- AMR arbeider for å styrke musikkorganisasjonene, drive informasjonsarbeid, informere om tilskuddsordninger, tilby kurs- og opplæring i musikk og utleie av lyd og lys til medlemsorganisasjonene.

- AMR er representert i nasjonale utvalg som anleggsutvalget for akustikk og Musikkverkstedordningen, samarbeider med fylkeskommunen om gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring, konsertformidling i sosiale institusjoner og dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus.

- AMR administrerer sekretariatet for Norsk sangerforum (NSF), og distriktsleddet Akershus Korforbund.

- AMR gjør en betydelig innsats for pop og rock musikken i Akershus utvikling av øvingslokaler og spillesteder for unge musikere i fylket gjennom et eget bandkontor.

4.6 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon AKFO

Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon AKFO er en fellesorganisasjon for kunstforeningene i Akershus, og er tilsluttet Norske Kunstforeninger

- AKFO støtter kunstforeningene i deres virksomhet og arbeider for en styrket kunstformidling i Akershus.

- AKFO er bindeleddet mellom de enkelte kunstforeninger i fylket og bidrar til større interesse og forståelse for bildende kunst, kunsthåndverk og andre kunstarter.

- AKFO ivaretar kunstforeningenes faglige og økonomiske interesser overfor myndigheter og organisasjoner og arbeider for økte ressurser til den publikumsstyrte kunstformidlingen innenfor fylket.

- AKFO formidler en betydelig andel profesjonell kunst i Akershus

5. Profilere noe som kan vise Akershus` egenart på kunstområdet

I referansegruppenes arbeid med KPP er det kommet fram konkrete forslag om å gjøre Oscarsborg festning til arena hvor en kan profilere fylket gjennom et historisk sted med delvis nytt innhold. Oscarsborg kan utvikles til å bli et møte- og produksjonssted for kunstnere. Oscarsborg kan bli senter for kunst, som inspirer hele hovedstadsregionen. Her kan det bygges en modell som kan inneholde kunstprogrammer, lederutviklingsprogrammer, lyd, dans, nye medier, musikk, opera, teater og bildekunst.

Det er viktig at det legges en strategi fra hele regionen for utviklingen av Oscarsborg. Med en driftsmodell som inkluderer et kunstprogram kan Oscarsborg være til inspirasjon i mange miljøer tilknyttet kunst-, kultur og kulturbaserte næringer. Ambisjonen må være at Oscarsborg blir et internasjonalt anerkjent og ledende utviklingsmiljø for kreativt arbeid i kunst, vitenskap, næringsliv og miljø. Oscarsborg kan bli en katalysator for kreativ tenkning, livslang læring, utvikling av nye arbeider og stimulere til forskning på kunst og kulturområdet.

I scenekunstmeldingen som ble lagt frem av Kulturdepartementet medio 2008, ble det pekt på at Akershus fylke var underrepresentert med aktuelle scenekunstinstitusjoner med et

profesjonelt utgangspunkt. Stiftelsen OscarsborgOperaen akter å fylle ett av disse hullene, ved å tilby musikkteater av høy kvalitet gjennom sommersesongen. Det er selskapets ambisjon å bygge et stadig bredere kulturtilbud i sommermånedene (25.juni - 15.august) med festningen på Oscarsborg som utgangspunkt og arena.

En utvikling av Oscarsborg festning både som kulturminne og utgangspunkt for verdiskaping er tatt med i den tidligere omtalte – og nå vedtatte fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer, og – fra et reiselivssynspunkt – inkorporert i handlingsprogrammet for fylkesdelplanen for reiseliv i Akershus. Satsningsområder som er beskrevet i kapitel 4, vil danne utgangspunkt for innholdet til de utfordringer som skal ligge i KPP`s Handlingsplan fra 2008. I denne Handlingsplanen vil disse satsningsområdene gis en bredere presentasjon og en nærmere beskrivelse.

6. Litteraturliste:

- Regional fortrinn – regional framtid st. meld. 12. 2006

- Kultur og næring st. meld. nr. 22 2004 – 2005

- Einarsonutvalget – Organisering av statlige virkemidler på filmområdet – 2006

- Kultur – Retur, Rapport nr. 4, 2007 – NIFU STEP

- Behaget i kulturen – Arild Danielsen – Norsk Kulturråd

- Kvalitetsparadokset – Svein Bjørkås – Norsk Kulturråd

- Kunnskapsbehov i kultursektoren – Norsk forskningsråd 2003

- Kulturpolitikk fram mot 2014 – St.meld. nr. 48 – 2003

- NOU 1993:14 – Evaluering av Statens stipend- og garantiinntektsordning for kunstnere

- Ung og lovende – Norsk Kulturråd rapport nr. 8

- Kultur og næring – Handlingsplan fra Nærings- og handelsdept., Kommunal- og regionaldept. og Kultur- og kirkedept.

- Kunstnerisk kapital – en uutnyttet ressurs – Jostein Gripsrud 2006

- Kunst-Norge En sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen – Dag Solhjell 1995

- Dans og didaktikk – redaktør Trine Svee – 2008

- Handlingsplan for kunst og kultur 2005 – 2010 Trondheim kommune

- Kulturpolitikk i framtiden – Oppland fylkeskommune

- Kulturnæringene i Osloregionen – Oslo Teknopool 2006

- Næringsutvikling i Osloregionen – Oslo Teknopool 2006

- Strategisk kulturplan for Vestfold 2003 – 2006

- Strategisk kulturplan for Vestfold 2007 – 2010

- Fylkesdelplan kultur 2005 – 08 Østfold fylkeskommune

- Profesjonell Kunst på dagsorden, kunstpolitisk program Hedmark

- Regional kulturstrategi for Nordland 2007 – 2010

- Musikkplan for Sogn og Fjordane 2002 – 2006

- Kulturpolitisk strategi – Göteborg Stad

- Region Värmlands kulturpolitiska program 2006

- Rogaland i utvikling nr. 4 2006

7. Studiebesøk:

- Oppland Fylkeskommune samtaler med seniorrådgiver Frode Sannum

- Besøk på Fabrikken kreativ Hus

- Samtaler med daglig leder Henning Holmbakken, fotokunstner Jørn Hagen og keramiker Johan Mæhlum

- Besøk Trondheim kommune, samtaler med Tore Engstrøm rådmannens stab

- Besøk på Svartlamoen kunstnersenter

- Besøk på Svartlamoen byøkologisk forsøksprosjekt

- Besøk Trikkestallen og Loftet en øvingsfelleskap for rytmisk musikk

- Besøk Lademoen Kunstnerverksteder

- Besøk Vestfossen Kunstlaboratorium

- Besøk Vestfossen Arena

- Samtale med kunstner og leder Jon Mihle

- Besøk Sandvoll kunst- og kulturnæringssenter Nesodden