1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

Vekslingsmodellen

Som eneste skole i Akershus er Bjørkelangen videregående skole utvalgt til et prøveprosjekt med vekslingsmodell innen helse- og oppvekstfag, som sikrer mer yrkesfaglig praksis gjennom hele skoleløpet.

- Når man er ute i praksis får man kontinuerlige tilbakemeldinger, og får satt teorien i en sammenheng. Det gjør at det vi lærer føles mer relevant, sier Ann Helen Sandbakken ved Bjørkelangen videregående skole.

Sammen med klassekameratene Fredrik Hultman Andersen, Marius Moen og Carina Ottesen er hun blant tolv som har fått plass på vekslingsmodellen, som innebærer mer variasjon mellom tradisjonell skoleopplæring og praksis ute i bedrift gjennom hele det fireårige opplæringsløpet i yrkesfag.

I motsetning til det tradisjonelle «2+2»-opplæringsløpet innen yrkesfagene, der man har to års undervisning i skole og deretter to års læretid i bedrift, får elevene gjennom den nye modellen arbeidspraksis en dag i uken fra første semester, og to ganger i uken fra andre semester. Lærekontrakten tegner de allerede etter første skoleår. Prøveprosjektet er et resultat av Stortingsmelding 20, «På rett vei», som skal sikre økt rekruttering til yrkesfagene og bedre gjennomføring ved hjelp av mer yrkesrettet og relevant opplæring. Akershus fylkeskommune er en av seks fylkeskommuner som er med på Utdanningsdirektoratets prøveprosjekt, som skal pågå frem til skoleåret 2016-17.

- Elevene vokser med yrkespraksis

Lærer på helse- og oppvekstfag ved Bjørkelangen videregående skole og prosjektleder for vekslingsmodellklassen, June Enger, mener tiltaket styrker følelsen av yrkestilhørighet og -stolthet.

- Elevene vokser utrolig mye på å få være ute i arbeidsmarkedet og prøve ut kunnskapene sine. For ungdom som har mer praktiske enn teoretiske evner er vekslingsmodellen en fin måte å prøve ut hvorvidt man passer i et yrke, mener hun.

Dette bekrefter elevene.

- Jeg var skolelei og tenkte at vekslingsmodellen var en fin måte å komme ut i jobb på. Samtidig er det en viss trygghet å vite at vi får god oppfølging fra skolen mens vi er lærlinger, sier Marius Moen, som tar sikte på å bli barne- og ungdomsarbeider, og jobber en dag i uken på skolefritidsordningen på Bjørkelangen skole.

- Samfunnet trenger gode fagarbeidere

Helse- og oppvekstfag ble spesielt utvalgt til prøveprosjektet fordi frafallsprosenten innen faget er såpass høy. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at bare 20 prosent av elevene har læreplass to år etter påbegynt utdanning. Fire år etter at de startet i vg1 er det kun ni prosent som har oppnådd fagbrev. Enger tror dette skyldes at mange ønsker å gå videre på påbygging til generell studiekompetanse tredje året, noe som for de fleste blir for tøft.

- Det er trist å miste potensielt gode fagarbeidere, men nyere forskning viser at mange helse- og oppvekstelever har bestemt seg for å studere allerede før de starter på fagutdanningen. Derfor velger de fleste å gå videre på påbygging etter vg2, der strykprosenten er veldig høy, forklarer hun, og legger til:

- Analyser fra Statistisk sentralbyrå tilsier at samfunnet vil ha et underskudd på nærmere 57 000 helsefagarbeidere innen 2035. Derfor må vi høyne statusen til yrkesfagene – vi trenger rett og slett kompetansen deres, fastslår Enger.

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet