1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til sekundærmeny
  4. Hopp til hurtigsøk

Hvilke saker skal sendes til fylkeskommunen?

Fylkeskommunen har ansvar for å vurdere og gi uttalelser til tiltak som berører automatisk fredete kulturminner og kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av regional og nasjonal verdi. Tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av mer lokal verdi skal vurderes av kommunen.

Til hjelp for kommunens saksbehandler og andre som ønsker fylkeskommunens uttalelse, har vi laget en oversikt over hvilke saker som skal, bør, kan og ikke skal oversendes til fylkeskommunen som regional kulturminneforvaltning:

Saker som skal sendes til fylkeskommunen

I henhold til kulturminneloven, statlige forskrifter, retningslinjer og rundskriv, plan- og bygningsloven, samt regionale føringer, skal følgende saker sendes til fylkeskommunen som regional kulturminneforvaltning:

Automatisk fredete arkeologiske og marinarkeologiske kulturminner:

  • Arealplaner, tiltak og inngrep i sjø og vassdrag må avklares i forhold til kulturminner i og under vann.
  • Byggesaker og andre tiltak i tilknytning til som berører automatisk fredete kulturminner (arkeologiske kulturminner eldre enn 1537) og deres sikringssoner (kulturminneloven § 4).
  • Byggesaker og andre tiltak i områder med kjente automatisk frdete kulturminner, hvor det er potensiale for ytterligere funn.
  • Søknader om nydyrking, driftsveger i landbruk og skogbruk, kabel- og rørledningsgrøfter, samt etablering av private avløpsløsninger i uregulerte områder. Tiltak må avklares i forhold til automatisk fredete kulturminner.
  • Planer om hogst i områder som berører automatisk fredete kulturminner.
  • Deling av grunneiendommer i LNF-områder i forbindelse med nybygging. Tiltak må avklares i forhold til automatisk fredete kulturminner.
  • Henvendelser om registrering av automatisk fredete kulturminner.
  • Henvendelser angående skjemming av automatisk fredete kulturminner.
  • Skjøtselsplaner og tilretteleggingsprosjekter for automatisk fredete kulturminner.

Fredete og listeførte, samt andre byggverk, anlegg og områder av nasjonal/regional verdi:

  • Byggesaker og andre tiltak som berører automatisk fredete stående byggverk fra perioden 1537-1650 (kulturminneloven § 4). Unntatt fra dette er kirker eldre enn 1650 som skal behandles av Riksantikvaren.
  • Tiltak på vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer (kulturminneloven§§ 15, 19, 20).
  • Tiltak på forskriftsfredete byggverk og anlegg (kulturminneloven § 22 a) som ikke lenger er i statens eie. Tiltak på forskriftsfredete kulturminner i statens eie behandles av Riksantikvaren.
  • Søknad og vedtak om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 (kulturminneloven § 25 Meldeplikt for offentlige organer).
  • Tiltak på statens listeførte bygninger og kulturminner prioritert i sektorvise landsverneplaner som ikke er i statens eie, herunder jernbanebygninger, prestegårder og fyr, selv om de er i statens eie. Tiltak på andre kulturminner i statens eie behandles av Riksantikvaren.
  • Tiltak innenfor områder av nasjonal og/eller regional verdi som er regulert til spesialområde bevaring eller hensynssone i henhold til plan- og bygningsloven (§ 25.6. i gammel lov og § 12-6 i ny lov), herunder tiltak på eksisterende byggverk og anlegg av nasjonal/ regional verdi, samt søknader og meldinger om nye bygg og andre tiltak innenfor området.

Kirkegårder og kirkens omgivelser

  • Arealplaner og tiltak knyttet til middelalderkirkegårder. Stiles til Riksantikvaren, men sendes til fylkeskommunen. (rundskriv T-3/2000).
  • Arealplaner og tiltak knyttet til kirkegårder og gravminner (rundskriv T-3/2000).
  • Arealplaner og tiltak i kirkens omgivelser (rundskriv T-3/2000).
  • Tiltak på listeførte kirker bygget etter 1850 (rundskriv T-3/2000).
  • Enhver bygning nærmere enn 60 m fra listeførte kirker oppført etter 1850, som ligger i spredtbygd område. Se www.kirkesok.no og www.askeladden.no.

Kulturmiljøer og landskap

  • Søknader og meldinger om større tiltak innenfor kulturmiljøer og kulturlandskap som er vurdert å være av nasjonal og/eller regional verdi. Eksempler på dette er nye driftsbygninger, masseuttak og andre større tiltak i landbruket som er unntatt fra plankrav ifølge plan- og bygningsloven.
  • Arealplaner og tiltak innenfor landskapsvernområder og naturreservater vernet etter naturvernloven, for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner og andre kulturminner.

 Arealplaner, dispensasjoner og konsekvensutredninger

  • Kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner: Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planforslag, samt vedtatt plan.
  • Dispensasjonssøknader etter plan- og bygningslovens § 19 som berører nasjonale/regionale kulturminneverdier.
  • Konsekvensutredninger: Planprogram, melding med forslag til utredningsprogram, fastsatt utredningsprogram og selve konsekvensutredningen.

Saker som bør sendes til fylkeskommunen

  • Tiltak på bygg og anlegg av lokal verdi som er regulert til spesialområde bevaring eller hensynsone, jf. plan- og bygningsloven (§ 25.6. i gammel lov og § 12-6 i ny lov). Selv om det står i reguleringsbestemmelsene at saken skal sendes regional kulturminneforvaltning, må dette også vurderes i forhold til fagkompetansen den enkelte kommune besitter. Om kommunen har fagkompetanse eller saken bare i mindre grad berører kulturminnet, kan kommunen derfor vurdere saken selv.
  • Søknad til landbrukskontoret om tilskudd til kulturminner gjennom SMIL – Spesielle miljøtiltak i jordbruket. Landbrukskontoret oversender til AFK.
  • Tiltak på ikke listeførte kirker bygget etter 1850 (rundskriv T-3/2000).
  • Bygge- og rivesaker på bygninger som i kommunale kulturminnevernplaner er vurdert å være av høy verneverdi. Dette må også vurderes i forhold til fagkompetansen den enkelte kommune besitter.

Saker som kan sendes til fylkeskommunen

  • Tiltak som berører SEFRAK-registrerte bygninger oppført etter 1850 som kommunen anser har kulturhistorisk interesse ut over lokal verdi. Her bør kommunen foreta en vurdering først, men ved tvil kan fylkeskommunen kontaktes. NB! Det er ingen regel at tiltak på alle SEFRAK-registrerte hus skal sendes til fylkeskommunen. Det at en bygning er SEFRAK-registrert medfører ikke automatisk noen vernestatus eller vernerestriksjon.
  • Tiltak som berører bygninger og bygningsmiljøer fra 1900-tallet som ikke er SEFRAK-registrert, men som er godt bevart/typisk for sin tid, og som kommunen anser har kulturhistorisk interesse ut over lokal verdi. Kommunen bør foreta en vurdering først, men kan ved tvil kontakte fylkeskommunen.

Saker som ikke skal sendes til fylkeskommunen

  • Henvendelser fra private utbyggere og grunneiere i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Slike henvendelser skal gå til kommunen.
  • Bygge- og rivesaker på bygninger som i kommunale kulturminnevernplaner har lav verneverdi.
  • Bygge- og rivesaker på bygninger av kun lokal verdi som er yngre enn 1850. Kommuner som ikke har gode nok oversikter over sine kulturminner, fordi det f.eks. ikke er laget kulturminnevernplaner, bør ved tvil konsultere lokale fagressurser.
  • Lokale tilretteleggingsprosjekter og skjøtselsplaner. NB! Dette gjelder ikke for arkeologiske kulturminner, der fylkeskommunen er delegert myndighet i henhold til kulturminneloven.
  • Henvendelser fra eiendomsmeglere, selgere og kjøpere om planstatus og vernestatus i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer.

Saker som skal sendes direkte til Riksantikvaren

  • Tiltak på og i kirker bygget før 1650 (automatisk fredet, vernekategori 1), alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 (vernekategori 2). Se regional plan, kapittel 8.2.5, om fredete og listeførte kirker i Akershus.
  • Enhver bygging nærmere enn 60-meter fra kirker bygd før 1850.  Gjelder også bygg under 15m2 som ikke er melde- og søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven (rundskriv T-3/2000).
  • Tiltak på bygninger og anlegg i statens eie. Unntatt fra dette er tiltak på jernbanestasjoner, prestegårder og fyr, som skal behandles av fylkeskommunen.

Krav til dokumentasjon i saker som oversendes fylkeskommunen

For å få en raskere, mer effektiv og god saksbehandling, er det viktig at saker som oversendes er så godt opplyst at fylkeskommunen kan gi en uttalelse uten å måtte be om mer informasjon. Dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst, kan man påregne at den blir returnert.

I reguleringsplaner skal det allerede i varselet være med følgende opplysninger:

  • Tydelige kart med stedsnavn, gatenavn, gårdsnavn, gård- og bruksnummer
  • Status i kommuneplanen og eventuell vernestatus
  • Formålet med planen
  • Beskrivelse av planområdet med landskap, eksisterende bebyggelse og kjente kulturminner
  • Foreløpig vurdering fra kommunen
  • Navn på tiltakshaver og saksbehandler i kommunen.

I bygge- og rivesaker skal det være med følgende opplysninger:

  • Planstatus og vernestatus
  • Navn på eventuell reguleringsplan bygningen ligger innenfor, samt bestemmelser og plankart
  • Om tiltaket er en dispensasjonssak  i henhold til plan- og bygningsloven §19
  • SEFRAK-nummer (finnes i GAB)
  • Tydelige kart med stedsnavn, gatenavn, gårdsnavn, gård- og bruksnummer
  • Plan- og fasadetegninger av eksisterende og ny situasjon
  • Bilder av bygningen og næromgivelsene
  • Byggeår, byggemåte, materialbruk, teknisk tilstand og eventuelle skader
  • Beskrivelse av tiltak
  • Foreløpig vurdering fra kommunen
  • Navn på tiltakshaver og saksbehandler i kommunen.

 Private planforslag og byggesaker oversendt fra private:

  • Private varsel om oppstart av reguleringsplaner bør ha vært tatt opp med kommunen i forhåndskonferanse eller på annen måte før de blir sendt til fylkeskommunen. Referat fra oppstartmøte bør oversendes (plan- og bygningsloven § 21-1).
  • Byggesaker oversendt fra private bør ha vært tatt opp med kommunen i forhåndskonferanse eller på annen måte før de sendes til fylkeskommunen. Kommunens forhåndsvurdering bør følge saken.

(For mer utfyllende retningslinjer, se regional plan for kulturminner, kapitel 7)

Fylkeskommunen har fire uker på seg fra mottatt henvendelse til å komme med en uttalelse i  byggesaker.