1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til sekundærmeny
  4. Hopp til hurtigsøk

Fredet, vernet eller verneverdig?

Lurer du på hva som er forskjellen på begrepene fredet, vernet og verneverdig? Her får du en forklaring.

  • Hovedbygningen på Øvre Vilberg i Nittedal kommune er fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK
    Hovedbygningen på Øvre Vilberg i Nittedal kommune er fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK Foto: AFK v/ Mildrid Melkild
  • Gravhaugen på Tanumplatået i Bærum er automatisk fredet fordi den er eldre enn 1537. Foto: AFK
    Gravhaugen på Tanumplatået i Bærum er automatisk fredet fordi den er eldre enn 1537. Foto: AFK Foto: AFK
  • Den gamle vognhallen på Avløs stasjon i Bærum er vernet etter plan- og bygningsloven. Foto: AFK
    Den gamle vognhallen på Avløs stasjon i Bærum er vernet etter plan- og bygningsloven. Foto: AFK Foto: Foto: AFK, Mildrid Melkild
  • Den eldre fritidsbebyggelsen på Brønnøya er godt bevart. Kulturmiljøet er verneverdig, men har ikke noe formelt vern i dag. Foto: AFK
    Den eldre fritidsbebyggelsen på Brønnøya er godt bevart. Kulturmiljøet er verneverdig, men har ikke noe formelt vern i dag. Foto: AFK Foto: AFK, Mildrid Melkild

Fredninger etter kulturminneloven

Kulturminneloven inneholder de sterkeste virkemidlene en har i arbeidet med kulturminne­vern, der målet er å sikre varig vern av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer.

Alle arkeologiske kulturminner eldre enn 1537, erklært stående byggverk fra perioden 1537-1650, samiske kulturminner eldre enn 100 år og skip under vann eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Fylkeskommunen og Riksantikvaren kan midlertidig frede, og igangsette fredning av kulturminner som er oppført etter 1537. Det er Riksantikvaren som vedtar fredningene. Fylkeskommunen er dispensasjonsmyndighet for vedtaksfredete kulturminner. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet for automatisk fredete kulturminner.

Vern etter plan- og bygningsloven (pbl)

Plan- og bygningsloven er et hovedvirkemiddel for å avklare arealbruksinteresser og forholdet til automatisk fredete kulturminner og vern av kulturminner og kulturmiljøer av lokal, regional og nasjonal verdi. Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommune(del)plan og reguleringsplan på følgende måter:

Kommuneplan:

  • Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, jf. pbl. § 11-8
  • Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. §§ 11-10 og 11-11.
  • Generelle bestemmelser, jf. § 11- 9, se kap. 6.9

 Reguleringsplan:

  • Arealformål LNFR med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø, jf. pbl. § 12-5.5
  • Hensynssoner med bestemmelser, jf pbl. § 12-6
  • Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. § 12-7

Det er da knyttet retningslinjer og bestemmelser til utvalgte områder og/eller kulturminner, eller generelle bestemmelser i kommuneplanen for definerte grupper, eksempelvis alle SEFRAK-bygninger, og/eller bygninger/områder avmerket i kommunens kulturvernplan.

Tiltak som vil berøre kulturminner, kulturmiljøer og landskap som er underlagt et formelt vern, jf. ovennevnte, kan være søknadspliktige og må avklares med kommunen eller rette kulturminnemyndighet.  

Verneverdig

Selv om et kulturminne eller kulturmiljø ikke er fredet eller regulert til vern gjennom plan- og bygningsloven, kan det være verneverdig. Det er derfor viktig at kommunen (og eventuelt fylkeskommunen) vurderer verneverdien til disse kulturminnene i forbindelse med plan- og byggesaker (se også under om SEFRAK og bygninger eldre enn 1850). Det er ikke alltid så lett å vite hva som er verneverdig. Bygninger fra 1950-tallet, eller nyere, kan også være verneverdig. Det er derfor viktig at kommunen kartlegger og registrerer verneverdige kulturminner, for eksempel i forbindelse med utarbeidelse av en kulturvernplan.

Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer kan gis et formelt vern, enten gjennom fredning etter kulturminneloven eller vern gjennom plan- og bygningsloven. Men like viktig er det at den enkelte eier er oppmerksom på og verdsetter de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene som de verneverdige kulturminnene og kulturmiljøene innehar.

For å vurdere hva som er verneverdig, har vi et sett av vernekriterier som vi legger til grunn. Her kan du lese mer om hvordan vi vurderer verneverdien til et kulturminne.

Sefrak – et register for gamle bygninger

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er et nasjonalt register over eldre bygninger og andre kulturminner, bygd før 1900. (I Finnmark før 1945). Bygningene er kartfestet, oppmålt og fotografert og hvert objekt har et eget skjema.

Det at en bygning er SEFRAK-registrert betyr ikke at bygningen har et formelt vern. Registreringen indikerer imidlertid at bygningen kan ha verneverdi, eller at den tilhører et verneverdig kulturmiljø eller kulturlandskap. Det bør derfor gjøres en lokal vurdering av verneverdien før det eventuelt fattes vedtak om tillatelse til riving, flytting eller endring av bygningen. Mange kommuner har derfor innarbeidd rutiner i sin saksbehandling med en vurdering av kulturminneverdien i saker som berører SEFRAK-bygninger.

For bygninger eldre enn 1850 er det imidlertid lovfestet (Kulturminnelovens §25) at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivningssøknad blir godkjent. Fylkeskommunen skal alltid varsles om det gjøres vedtak om rivning eller vesentlig endring på bygninger eldre enn 1850.

I alt er det registrert ca. 515.000 objekt i SEFRAK-registeret. Registreringen ble gjennomført i perioden 1975-1995. SEFRAK-skjemaene oppbevares i fylkeskommunen, men mange kommuner har nå digitalisert skjemaene og gjort de tilgjengelige gjennom egne kartinnsynsløsninger. Informasjonen i SEFRAK-registeret er også en del av Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, som alle kommuner og fylkeskommuner har tilgang til.

 

Kontakt

Christian Hintze Holm
Assisterende fylkesdirektør