1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til sekundærmeny
  4. Hopp til hurtigsøk

Kulturminneforvaltning

Alle spor etter menneskers liv og virksomhet i omgivelsene er kulturminner og kulturmiljøer, enten de tilhører en fjern eller en nær fortid. Fylkeskommunen har som regional kulturminneforvaltning ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker og følge opp saker knyttet til fredete kulturminner.

  • Bergholmen i Frogn kommune. Kystkulturen er en viktig del av Akershus historie. Foto: AFK
    Bergholmen i Frogn kommune. Kystkulturen er en viktig del av Akershus historie. Foto: AFK Foto: AFK
  • Gravrøys fra bronsealder, Kjærnes.
    Gravrøys fra bronsealder, Kjærnes. Foto: AFK
  • Arbeiderboliger på Fossum i Bærum. Foto: AFK
    Arbeiderboliger på Fossum i Bærum. Foto: AFK Foto: AFK.
  • Omvisning ved Raknehaugen i Ullensaker. Raknehaugen er nordeuropas største gravhaug og automatisk fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK
    Omvisning ved Raknehaugen i Ullensaker. Raknehaugen er nordeuropas største gravhaug og automatisk fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK Foto: Ola Rønne, AFK
  • Engerholm i Enebakk kommune er en husmannsplass som er fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK
    Engerholm i Enebakk kommune er en husmannsplass som er fredet etter kulturminneloven. Foto: AFK Foto: AFK
  • Bevaringsverdig trehusmiljø i Drøbak i Frogn kommune. Foto: AFK
    Bevaringsverdig trehusmiljø i Drøbak i Frogn kommune. Foto: AFK Foto: AFK
  • Nes kirkeruin. Foto: AFK
    Nes kirkeruin. Foto: AFK Foto: AFK
  • Eldre veifar, natursteinsmurer og gamle hager kan være viktige elementer i et godt bevart kulturmiljø, slik som her på Brønnøya i Asker. Foto: AFK
    Eldre veifar, natursteinsmurer og gamle hager kan være viktige elementer i et godt bevart kulturmiljø, slik som her på Brønnøya i Asker. Foto: AFK Foto: AFK
  • Gamle skolebygninger er viktige kulturminner i lokalmiljøet. Her fra Øvre Dalen skole. Foto: AFK
    Gamle skolebygninger er viktige kulturminner i lokalmiljøet. Her fra Øvre Dalen skole. Foto: AFK Foto: AFK
  • Denne veien er blitt skapt gjennom flere hundre års bruk og slitasje - en såkalt hulvei. Denne hulveien ligger like ved Raknehaugen i Ullensaker, og er en del av pilegrimsleden.
    Denne veien er blitt skapt gjennom flere hundre års bruk og slitasje - en såkalt hulvei. Denne hulveien ligger like ved Raknehaugen i Ullensaker, og er en del av pilegrimsleden. Foto: Ola Rønne, Akershus fylkeskommune

Kulturminnene og kulturmiljøene er en del av vårt fysiske miljø og gir menneskene forankring i tilværelsen. De gir opplevelser og er en felles kunnskaps- og erfaringsbank som skal ivaretas for fremtidige generasjoner.

Hva skal tas vare på?

Med en så vid definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljøer, er det klart at man ikke kan ta vare på alt. Det er derfor nødvendig å foreta valg og prioriteringer. Synet på hva som bør tas vare endres stadig, og kulturminnepolitikken må basere seg på et bredt kunnskaps- og forvaltningsperspektiv som tar hensyn til både det allmenne og det spesielle, og som sikrer et bredt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer. Ved vurdering av et kulturminnes verdi, blir det lagt vekt bl.a. alder, sjeldenhet, representativitet, arkitektonisk og kunstnerisk verdi og hvilken historisk og kulturell sammenheng det opptrer i.

Noen kulturminner er imidlertid automatisk fredet. Automatisk fredete kulturminner er faste kulturminner som er fredet direkte etter lov uten særskilt vedtak. Både kjente og ukjente kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet. Alle stående byggverk fra perioden 1537-1649, skipsfunn eldre enn 100 år og samiske kulturminner eldre enn 100 årer også automatisk fredet.

Hvem tar vare på kulturminner og kulturmiljøer?

Både eiere, brukere, lokalsamfunn og organisasjoner, så vel som den offentlige kulturminneforvaltningen er forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer. Flesteparten av kulturminnene og kulturmiljøene i Norge eksisterer og blir forvaltet uten at myndighetene kommer inn med pålegg og tiltak. De blir tatt vare på og brukt fordi de betyr noe for den eller dem som eier eller bruker dem, enten økonomisk, praktisk eller følelsesmessig

Offentlige forvaltning har et særskilt ansvar for å sikre at de nasjonale målene for kulturminnevernet
oppfylles. Myndighet og forvaltningsansvar for kulturminner er fordelt mellom stat, fylkeskommune og kommuner.

Fylkeskommunens rolle

Forvaltningsoppgavene som kulturminneforvaltningen utfører i samarbeid med kommunene og andre, utgjør et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som en ressurs i samfunnsutviklingen.

Fylkeskommunen har som regional kulturminneforvaltning ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker og har en sentral rolle som veileder overfor kommuner og tiltakshavere.

Fylkeskommunen er videre delegert myndighet etter kulturminneloven i flere saker som angår kulturminner, og fører tilsyn med fredete kulturminner. Fylkeskommunen har ett tett samarbeid med eiere av fredete kulturminner. Fylkeskommunen har anledning til å sette i gang fredning og foreta midlertidig fredning etter kulturminneloven.

Fylkeskommunen arbeider også med formidling og verdiskaping knyttet til kulturminneområdet, det kan du lese mer om under kulturminneprosjekter, men forvaltningsrollen vil fortsatt utgjøre kjernen i fylkeskommunens arbeid med kulturminner.

Kommunens rolle

Kommunene har som planmyndighet et stort ansvar for å ivareta sine kulturminner. Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste verktøy for å kunne ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Kommunene har gjennom den daglige plan- og byggesaksbehandlingen god mulighet til å opplyse om og gi råd vedrørende kulturminner og kulturmiljøer. Mange kommuner har god kulturminnekompetanse og kan selv vurdere saker som berører kulturminner og kulturmiljøer av lokal verdi. Kommunale kulturvernplaner er et godt redskap kommunene kan bruke for å ivareta sine kulturminneinteresser.

Retningslinjer for oversendelse av saker til fylkeskommunen

For både å gi kommunene større ansvar, samt sikre at saker som berører regionale og nasjonale interesser oversendes fylkeskommunen til uttalelse, har fylkeskommunen utarbeidet retningslinjer for saksbehandling, rettet spesielt mot kommunens saksbehandlere. Målet er å sikre gode rutiner og oppnå en effektiv saksbehandling. Se også: Hvilke saker skal sendes til fylkeskommunen?

 

Kontakt

Christian Hintze Holm
Assisterende fylkesdirektør