1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til sekundærmeny
  4. Hopp til hurtigsøk

Råd om kommunale kulturminneplaner

En kommunal kulturminneplan er kommunens egen sammenstilling og evaluering av kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunens oppgave er å veilede kommunene og stimulere til igangsetting ved å gi tilskudd til planarbeidet.

  • Veifar på Brønnøya i Asker
    Veifar på Brønnøya i Asker Foto: Mildrid Melkild AFK

En kulturminneplan vil være et meget godt utgangspunkt for at kulturminneverdiene får en tydeligere plass i saksbehandling og arealforvaltningen i kommunen. Kommunene har ansvar for de lokale kulturminnene, og en god oversikt over hvilke verdier de representerer er viktig for en hensiktsmessig forvaltning. Kulturminneplanen kan også ha betydning for tilrettelegging av kulturminner og formidling av kommunens kulturhistorie.

16 av 22 Akershus-kommuner har utarbeidet egne kulturminneplaner. De eldste er fra begynnelsen av 1990-tallet og den nyeste er vedtatt i 2011. Noen er rullert underveis. De er ulike i omfang og detaljnivå, og i evaluering og prioritering av kulturminnene. Ingen av planene er juridisk bindende, men er som regel retningsgivende for kommunens saksbehandling.

Retningslinjer til hjelp for kommunene

Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer til hjelp for kommunene i arbeidet med en kulturminneplan. En kulturminneplan kan lages på følgende måte:

  • Formålet med kulturminneplanen, hva den skal brukes til.
  • Kommunens / områdets utvikling, historie og samfunnsforhold. Dagens situasjon for kulturarven.
  • Kartlegging av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i kommunen. Informasjon hentes fra SEFRAK-registeret, Askeladden, fylkesdelplan for kulturminner og kultur-miljøer, lokale registreringer, historielag og andre informanter, samt supplerende registreringer om nødvendig. Husk å få med kulturminner fra 1900-tallet.
  • Vurdering av verneverdi. Dersom det blir for omfattende og ressurskrevende å vurdere alle enkeltobjekter, anbefales det at man prioriterer å verdivurdere bygningsmiljøer og helhetlige anlegg, områder og landskap.
  • Utpeking / prioritering av hvilke landskap, historiske strukturer og bygningsmiljøer som skal tas vare på. Kommunene har ansvar for kulturminner av lokal verdi, og kan selv velge å sikre kulturminner som er viktige for lokalsamfunnet, selv om de ikke vurderes å ha regional eller nasjonal verdi.
  • Gode kart som både planleggere, saksbehandlere og innbyggerne har nytte av.
  • Handlingsprogram som sier noe om hvordan kulturminneverdiene skal forvaltes og utvikles. Dette kan omfatte både juridiske og økonomiske virkemidler, retningslinjer for kommunal saksbehandling, skjøtsel og tilrettelegging, formidling og verdiskaping.
  • Kulturminnevernplanen bør kobles til kommunens arealplanlegging og utgjøre en del av premissene for den overordnete arealdisponeringen gjennom kommuneplanens bindende arealdel, jf punkt 7.2.2.
  • Kulturminneplanen bør ha status som tematisk kommunedelplan og bør evalueres / rulleres.
  • For å utnytte lokalkunnskap og sikre eierskap for kulturminneplanen blant befolkningen, bør den utarbeides i samråd med innbyggerne, folkebibliotek, museer, historielag og andre interesseorganisasjoner. Kommunale kulturminnevernplaner og fylkesdeplanen for kulturminner og kulturmiljøer vil utfylle hverandre.

(Teksten er hentet fra regional plan for kulturminner, del B, kap. 7.2.1.)

Håndbok i lokal registrering og andre veiledere

Til hjelp i utarbeidelsen av en kulturvernplan, har Riksantikvarens laget en håndbok for lokal registrering av kulturminner i forbindelse med prosjektet "Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen". I tillegg er det utarbeidet flere veiledere som kan benyttes i arbeidet, se lenker i høyre kolonne.