1. Hopp til innhold
  2. Hopp til meny
  3. Hopp til hurtigsøk

"Garderhesten"

I oktober 2017 dukket det opp nok en liten messinghest i åkeren på en gård i Vestby. Denne gangen på gården Garder søndre. Hesten har nå fått navnet «Garderhesten» og er ganske lik sin mer kjente makker «Labohesten».

Håkon den femtes (1270-1319) messinghester

Hesten, som ble funnet med metalldetektor av Erik Rønning Johansen, er et godt eksempel på en type vektlodd fra middelalder som blir kalt «Håkon den femtes messinghester».  I et forsøk på å normere vektsystemet rundt år 1300, ble det laget vektlodd med fast vekt som skulle brukes innen handel. Disse vektene hadde gjerne form som hester, og kalles «messinghest» etter det norrøne messingarhestr. Ikke alle vektloddene ble utformet som små hester – blant annet er det funnet eksempel på et vektlodd i form av en liten okse fra Ski.

I Akershus er det kjent 16 vektlodd fra middelalderen, og den mest kjente av disse er Labohesten, som også har fått en egen statue i Son sentrum.  I utforming er «Garderhesten» ganske lik, men mens Labohesten veier ca. 100 gram, veier Garderhesten kun 42 gram. Hvorfor vektloddene var formet som figurer, kan ha flere årsaker. Kanskje var det vanskeligere å jukse på vekta? Det skal nevnes at både Labohesten og Garderhesten er noe halte. Kanskje har et par handelsmenn prøvd å sikre seg litt ekstra i en handelssituasjon?

Lykkeamulett, folkemedisin og leketøy

Etter at disse vektloddene hadde utspilt sin rolle som handelsverktøy, har de fortsatt å være i bruk i andre sammenhenger. Det finnes historier som forteller at disse små messingfigurene har hatt funksjoner som amuletter eller gjenstander som skulle sikre blant annet fiskerlykke. Det er også nedtegnelser der de er beskrevet å ha vært brukt innen folkemedisin – blant annet til å helbrede syke husdyr. I den norrøne sagaen omtales hestene som leketøy. 

Garderhesten og kulturmiljøet ved Garder

Garder er svært rikt på kulturminner, spesielt fra jernalder. Men Garder er også et middelalderkirkested. Det var ikke uvanlig at man anla kirkene i samme område som større hedenske gravfelt, og på Garder er det flere store gravfelt fra jernalder. Vi aner maktspillet mellom kristen og hedenske livsstil som må ha vært til stede ved kristendommens innføring. Det er derfor ekstra interessant at Garderhesten kan gi oss et lite innblikk i et annet aspekt av middelalderlivet på Garder, med handel og interaksjon mellom mennesker i fokus.

 

Kilder:

Litteratur:
«Son under Son»
(2016) av Finn-Einar Eliassen, Marianne Johansson og Reidun Aasheim. Museumsforlaget.

Nett:
Arkeologi i nord (v/Frans-Arne H. Stylegard)(ekstern lenke)
http://arkeologi.blogspot.no/2006/05/hkon-den-femtes-messinghester.html

 

Les flere artikler

Garderhesten. Vektlodd fra middelalder funnet på Garder søndre i Vestby.

"Garderhesten"

01.12.2017

Les hele artikkelen

Istandsetting av hovedhuset på Jøndal østre i Eidsvoll.

Støtte til kulturminnetiltak

05.12.2016

Les hele artikkelen

Økonomiplan 2018-2021

Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021

25.10.2017

Les hele artikkelen

En av gravhaugene som ble funnet i skogholtet på Råholt. Arkeolog Helan Recasens Sala står på toppen av gravhagen fra jernalder.

En hundremeterskog full av kulturminner

14.06.2017

Les hele artikkelen

Fant du det du lette etter på denne siden?

Ja Nei

Trykk send-knappen for å registrere din tilbakemelding. Det er valgfritt å legge til en melding. Dersom du ønsker svar på henvendelsen din, kan du også legge inn din epostadresse, så tar vi kontakt med deg.

Fyll ut skjemaet